Sommeren i limbo: før kreftdiagnosen ble bekreftet.
J Jeg er med i et stort forsknings- Jeg har kun rukket å jobbe i noen måneder før jeg gikk ut i permisjon og ble mamma for første gang. Mamma til en nydelig aktiv gutt som nå er hele syv måneder, som har lært seg å krabbe og sitter omtrent aldri stille. Han heter Emil, og nå skal han være hjemme med sin pappa og min samboer Lars, mens jeg skal besøke mange barnehager i Oslo hvor jeg sammen mine kollegaer skal samle inn data til forsknings- prosjektet. Jeg gleder meg til å komme i gang, selv om jeg og Emil har hatt det veldig fint sammen i permisjonstiden. prosjekt som skal belyse hvordan barnehagen kan støtte utvikling av ferdigheter som fremmer tekst- forståelse hos barn som lærer norsk i barnehagen. Selveste drømmejobben som jeg har jobbet hardt for å få.
Jeg står og ser på meg selv i speilet, og merker plutselig at skjorteermet strammer litt mer over min høyre underarm enn over venstre. Samtidig kommer jeg på at jeg har kjent en slags murring i min høyre underarm i noen uker. Den ser også betydelig større og hardere ut enn venstre. Men dagen etter har jeg mer enn nok å tenke på med jobb, og smertene blir svakere og forsvinner etter hvert. Jeg glemmer det hele og går videre i mitt travle liv: fortsatt ganske fersk stipendiat som prøver å komme i gang med sitt doktorgradsarbeid, med lite søvn og hektisk liv som nybakt småbarnsmamma. Det går 8 måneder til jeg en dag plutselig får store smerter og min høyre underarm begynner å hovne opp raskt. Jeg går til min fastlege. Hun er bekymret og sender meg til Lovisenberg sykehus med mistanke om blodpropp. Jeg blir lagt inn, legene tror at dette må være abscess,
25
Sarkomen #1-2020
Made with FlippingBook Publishing Software