kreftforskere tilgang på verdifull informasjon. Databasen og bio- banken har også åpnet dører for Radiumhospitalet internasjonalt. Lymfekreft ble etter hvert et fo- kus for Kvaløy. Han har hele tiden vært en pådriver for at forskning
te som assistentlege på Radium- hospitalet. Da begynte han på den sengeposten som lå der hvor kon- toret hans ligger idag. Sirkelen er sluttet. I 1976 lå overlevelsespro- senten for kreftpasienter på rundt 35 prosent. Nå ligger den på rundt 70.
skal omsettes til klinisk be- handling så fort som mulig og han mener fort- satt at godkjen- ningsprosessen for nye medika- menter tar for lang tid og at de kunne vært mer transpa- rente. Han har
"Det som kjen- netegner utvik- lingen er at det ikke er noen magic bul-
let," sier Kval- øy. "Det har vært en gradvis og jevn forbe- dring.Det er en rett linje som peker oppover, som resultat av årlige små forbe- dringer." Kvaløy har gjort mye for å bidra til den gradvise utviklingen i løpet av karrieren. Allerede mens han var stipendiat fikk han etablert en klinisk database lymfekreft med som ble koplet til biobank hvor man lagrer svulstvev fra de samme pasientene. Dette har gitt mange
vært aktiv i den norske og nordis- ke lymfomgruppen som han var med på å etablere. I tillegg har han vært aktiv i Onkologisk forum og ledet forumet i seks år.. I 1987 var han med på å star- te benmargstransplantasjon med pasientens egen benmarg. Denne behandlingen har vist seg å være effektiv, spesielt for lymfekreft-
13
LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7
Made with FlippingBook - Online catalogs