gangen, men jeg lever som jeg vil. Jeg reiser, vet at det kanskje ikke er det lureste, men jeg gjør nå det, for det har jeg glede av. Og jeg tror at er man optimist, og kan ha gode dager og le og smile, så gjør det godt det også.
– Min kone er med på alt som foregår på Radiumhospitalet, vi kan jo oppfatte nyansene forskjel- lig. Vi diskuterer alltid etterpå – hva hørte du? Hun passer på at jeg ikke blir for sliten eller påtar meg for mange oppdrag – hun er mer opptatt av dette enn jeg er. Hun er en god støtte og hjelp for meg.
Helsepersonell gjor- de ham oppmerksom på Lymfekreftfore- ningen. Han meldte seg inn, og har vært på noen arrangement, bl. a. Lymfomdagen i Oslo, og Lymfekreft- bladet leser han. – Takk til dere som jobber frivillig – det trenger Norge, sier han.
Heiberg har enga- sjert seg i Radium- hospitalets Venner som jobber for et nytt sykehus. Det trenger vi, sier han. På spørsmål omhvor- dan det er å leve med tanken på tilbakefall,
sier han at han er optimist av natur, han tenker ikke for mye på det. Jo lenger tid som går, jo flinkere blir de til å behandle, tenker han. – Jeg har et enkelt utgangspunkt: Jeg vil leve mens jeg lever. Jeg har sett flere av mine eldre venner pen- sjonere seg, sette seg foran TVen og se på gamle cowboyfilmer og lese gamle aviser. Dit skal ikke jeg. – Jeg vil ikke si at jeg tar en dag av
Så snakker vi litt om senskader. Infeksjonene kommer lettere enn før, og gir seg sterkere utslag. Han blir fortere sliten og trøtt, så han reiser mindre, og trapper ned på en del andre aktiviteter, bl.a. gir han seg i IOC (International Olympic Committee) i september.
24
LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7
Made with FlippingBook - Online catalogs