Skråblikk i koronaens tid
Anne Growen Støvne Adobe stock
C orona, korona, Covid-19, pandemi, virus og fan- dens oldemor. Har man lov å si at man er bit- telitt lei? Bare bittelitt? Ja, det har man. Det begynte så bra på et vis. Nå mener jeg selvfølgelig ikke viruset og de fryktelig triste dødstallene, de overfylte sykehu- sene og de utslitte helsearbeider- ne rundt om i hele verden. Nei, men for Mannen i mitt liv og meg, den evig pårørende, be- gynte det bra. I februar i år tilbrakte vi (in- tetanende) en uke i Roma. Folk stod eller var tett i tett overalt. Høylytte og glade og sinte. Barn og voksne, unge og gamle. Slik det pleier å være i Roma. Og vi elsker det.
Stor var vår forundring da vi kom hjem og kunne lese at viru- set som "bare var i Kina” hadde utviklet seg til en pandemi. Det har antakelig vært i omløp i Italia mye lenger enn man har trodd. Kanskje siden i september! Og der hadde vi vandret rundt og ikke skydd travle gater og fulle kaffebarer. Vi fikk noe å tenke på. Og vi priste oss lykkelig da dagene gikk og vi hadde både lukt og smaksans og relativt gode lunger. Flaks sa vi! Så ble det mars og alle vet hva som kom med den. En rar tid med mye Scrabble, bøker vi en- delig fikk lest, hjemmekontor og snille barn som handlet for oss gamliser i risikogruppen. Vi fikk smile og rope til barnebarn som sto utenfor vinduet og vinket som
24 L y m f e k r e f t b l a d e t 4 / 2 0 2 0
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online