Andreas at man også trenger å finne måter der man kan la være å tenke på det. - Du bør finne noe som gir deg et pusterom i hverdagen. For meg ble helikopterflyging som meditasjon, men det trenger ikke være noe avansert. Fisking, trening, strikking eller en gåtur kan være gode alternativer. Det gjelder bare å finne noe hvor selve aktiviteten gir deg noe.
til ro med at de må leve med kreften fremover. Andreas og Marianne har et ønske om et barn til, men situasjonen er utfordrende og det føles vanskelig å ta en slik avgjørelse ettersom Andreas ikke er tilbake til sitt «normale» selv. - Jeg kunne ikke sett for meg for ett år siden at vi skulle stå i denne situasjonen i dag. Til at andre yngre mennesker som plutselig får en kreftdiagnose har han ett råd: - Ikke la kreften ta over hele livet. Husk at du er ikke sykdommen din. Du har en sykdom. Likepersonsarbeidet er noe Andreas brenner for å løfte fram tydeligere. Han mener det er mange verdifulle erfaringer i foreningen som kunne blitt brukt bedre.
Når kreften blir en del av hverdagen
Andreas var kreftfri i 14 år, men nå regner han ikke med å bli det igjen. - Nå er det kronisk. Vi må anta at jeg skal få behandling fremover og at det aldri blir helt borte. Jeg kommer nok til å dø med kreft, men håper jeg slipper å dø av det. Sykdommen er den samme som sist, men Andreas merker at det har vært utvikling på feltet de siste 14 årene. Selv om bivirkningene av behandlingen ikke er like ille som første gang er det vanskelig å slå seg helt
Lymfekreft bladet 1/2022 23
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online