INTERVJU: FORFATTER JON-ARE MASTERNES
til nye steder, hvordan hver dag skal være, hvordan andre mennesker skal være og hva jeg ikke burde snakke om når jeg møter andre, i tillegg til hvordan samtaler burde foregå», skriver han i boken. Kaotisk tilværelse Han liker også godt å lage nye systemer for «hvordan noe skal gjøres, hvordan ting må ordnes i en viss rekkefølge eller på en bestemt måte som gir meg den oversikten jeg trenger». – Boken handler om det å leve som autist før og etter å ha fått diagnosen. Den handler også om styrker og et optimistisk syn på livet etter diagnose, samt en del tyngre greier i tiden før diagnose, forteller forfatteren. I boka tar han leseren med inn i sitt eget hode og til en tilværelse som kan synes både kaotisk, streng og ikke minst slitsom.
fungerer i hverdagen. Det er det som avgjør om du får hjelp eller ei. Det jeg gjorde i alle år, var å bite tennene sammen og presse meg. Det gjorde at jeg til slutt ble utslitt. Og først da fikk jeg hjelp. Det er jo litt ironisk at jeg måtte presse meg så lenge at jeg til slutt ikke fungerte i hverdagen, og at jeg først da ble tatt på alvor, sier 37-åringen. Overveldende med sosialt liv «Autismen er til å leve med, men det krever nitid planlegging og utmattende tankearbeid. «Jeg har alltid følt meg litt annerledes, men jeg har aldri klart å sette fingeren på hva det var som var annerledes. Til slutt hadde jeg bare godtatt min egen teori om at jeg kanskje var schizofren eller manisk og prøvd å gjøre det beste ut av det. Fordi jeg ikke klarer å slå av tankene mine og at jeg kan repetere de samme tingene mange ganger, tenkte jeg at det var schizofreni, ikke sant. At det var det man mente med stemmer i hodet og sånt, at det kunne være min egen
– For å få autismediagnose i voksen alder, er det et premiss at du ikke
10
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease