INTERVJU: FORFATTER JON-ARE MASTERNES
alternativ måte å kommunisere på, og i en helt annen setting. Det vanskeligste for meg har vært smalltalk rundt kaffemaskinen. Det har vært vanskelig å vite når jeg skal snakke og hva jeg skal si i slike situasjoner. Som han så presist skildrer det i boken: «Jeg er totalt ignorant for sosiale nyanser, men jeg er veldig god til å tolke ting helt bokstavelig. Jeg pleier å si at jeg er fargeblind for sosiale koder og sosiale nyanser. Det betyr at jeg vet at de eksisterer som fenomen, men jeg ser dem ikke. Folk mener ofte noe annet enn det de sier, og har ofte en annen agenda enn det de utgir seg for å ha. Det er svært forvirrende, og jeg må alltid følge med på hvert minste trekk for å få med meg ting. Fordi jeg ikke vet hva jeg ser etter, må jeg følge med på alt».
Med boken ønsker han å gjøre plass til flere tenkemåter.
– Det trengs flere stemmer. Jeg er bevisst på at dette er min historie, og at jeg ikke snakker for alle med autismespekterdiagnoser. Det handler mye om kampen man må stå i for å få hjelp. Jeg opplevde jo selv at jeg selv måtte oppsøke legen og fortelle hvilken diagnose jeg hadde googlet meg frem til. Han ønsker at boken skal ha en optimistisk undertone og vri. I dag omfavner nemlig 37-åringen det som gjør han annerledes. – Før prøvde jeg å skjule tics, ufrivillige bevegelser og selvstimulering, men det gjør jeg ikke lenger. Det handler om selvaksept. Jeg ser ikke lenger på det som en svakhet.
12
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease