KOMMENTAR
Og det var her jeg skuet hunden på hårene. For basert på måten Murray beveget og uttrykte seg kroppslig på, tenkte jeg umiddelbart at han også måtte ha en eller annen grad av utviklingshemming. Grunnen til at jeg tolket det slik er fordi jeg opp igjennom årene har jobbet med flere personer som har hatt tilsvarende bevegelsesmønster – og som har hatt akkurat denne dobbeltdiagnosen. Og jeg syns det var fint at serieskaperne inkluderte noen som både er autist og utviklingshemmet. Etter noen flere minutter inn i programmet forstod jeg at jeg tok skikkelig feil. Murray hadde definitivt ingen utviklingshemming (ikke at det er galt, heller). Men han er en ung mann uten mulighet til å gjøre seg forstått gjennom talespråk. Det betyr ikke at han ikke lengter etter å bli hørt:
Det er som et eksempel svært interessant å få et dypere innblikk i hvordan autister maskerer, eller skjuler, noen av sine autistiske trekk for å passe inn i samfunnet; men også innad i egen familie. Skammen, eller stigmaet disse folka kan oppleve knyttet til det å være det samfunnet anser som «annerledes» er til og med utmattende for den nevrotypiske TV-titteren.
Murray Selv om serien følger fire ulike
personer, er det likevel én ung mann som treffer meg som vernepleier litt ekstra. Nemlig 20 år gamle Murray. Han er ikke-talende, men han kommuniserer gjennom alternative kommunikasjonsformer, og bruker lang tid på å omsette tanker til fullstendige setninger. Som flere av oss trenger han å møtes med god tid, noe vi vet er et knapphetsgode i et stadig travlere samfunn.
30
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease