INTERVJU: FORFATTER JON-ARE MASTERNES
D a jeg var 34 år, gikk jeg til legen fordi jeg mente jeg hadde funnet svaret på hva som hadde plaget meg hele livet, men som aldri hadde blitt formulert helt riktig og som ingen hadde fått til å hjelpe meg med. Svaret jeg hadde funnet, var autisme». Ordene er hentet fra Jon-Are Masternes nye bok «Det som spiser meg», en ærlig og sårbar fortelling om psykiatri, rus, selvskading, tunge tanker, om ikke å passe inn - og om det å bli glad i sin egen annerledeshet. Jon-Are fikk diagnosen autismespekter forstyrrelser og Tourettes syndrom da han var 35 år. Da hadde han gått hele livet og kjent på at noe var galt, men han fikk ikke hjelpen han trengte. – Jeg var i kontakt med BUP fra jeg var 15 år, og har vært inn og ut av psykiatrien siden den gangen. Det virker som det er lettere for behandlerne å stille diagnose på overfladiske ting. Er man deprimert eller redd for alt mulig,
«
er det lettere å gi depresjons eller angstdiagnose, i stedet for å se på det som er underliggende, sier Jon-Are. Et system under press Han ønsker å bidra positivt til noe han omtaler som et «system under press». – Det virker som det er lettere å gi kjappe svar som raskt stempler folk ut av systemet. Men hvis symptomene ikke forsvinner, kan det jo være lurt å sjekke om det er en annen, bakenforliggende årsak. For folk som meg, som syklisk kommer tilbake til det systemet, hadde det jo vært bedre med en mer langsiktig løsning. Jon-Are har gjennom oppveksten kjent på utenforskap, kommunikasjonsproblemer og en følelse av å være annerledes. «Jeg har faste regler for hvordan jeg skal være når jeg handler, når jeg tar bussen og trikken, hvordan det er best å gå ute, hvordan jeg skal finne frem
9
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease