Somnus nr. 2 2023

søvnforeningen

2 20 23

Er narkolepsi og IH det samme?

Lite søvn, mange infeksjoner

Nyttig informasjon på ResMeds søvndager

Har hatt pustestopp hele livet

Sliter du med CPAP-behandlingen? Vil du gjerne lykkes?

Med myAir kan du få skreddersydde tips for en bedre behandling, følge med på dine resultater og se din egen progresjon. myAir hjelper deg å nyte fordelene av effektiv søvnbehandling, natt etter natt.

Opprett personlig konto helt gratis på myair.resmed.eu

Skann meg!

SOMNUS ´ bladetsomnus@gmail.com

Det er ikke for ingenting at ordet dugnad er et særnorsk fenomen. Dugnad kommer av norrønt dugnaðr, til duga 'hjelpe'. Dugnadsbegrepet er påstått å være utpreget norsk. Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. NRK viste en serie språkprogram (Typisk norsk), og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «matpakke», «hæ» og «koselig». Frivilligheten lenge leve! Pasientforeninger drives ofte på dugnad. Bare de store rike organisa- sjonene kan holde seg med heltidsansatte i eget sekretariat. I Søvnforeningen har vi forsøkt med deltids kontorhjelp, men det blir kostbart å ha ansatte. Derfor blir det mye dugnad på tillitsvalgte. Økonomien i Søvnforeningen ble trang da vi satte ned kontingenten fra 350 kroner året til 100 kroner. Det var for å hjelpe alle som sliter med privatøkonomien og der hver sparte krone teller. Medlemmene trenger oss og vi trenger medlemmene. Kontingenten skulle ikke være avgjø- rende for medlemmene.

Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen ISSN 2535-7204 Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth.

Styret i Søvnforeningen: Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Tom Ørbech

Sekretær: Marit Aschehoug Kasserer: Jannicke Andersen Styremedlem: Arild Sørensen Styremedlem: Maren Lindberg Varamedlemmer: Knut Bronder, Marita Bjerke, Torunn Figenschou, Rita Hammer, Morten Calusen

Alle de norske nasjonal- ordene er i bruk i styret i Søvnforeningen. Vi har lett for å si Ja! på innpust. Vi sier ofte Hæ fordi vi er godt voksne og har høre- apparater. For å spare penger i driften av for- eningen, har vi med oss matpakke rundt omkring. Og stadig vekk tar vi oss i å si at dette er koselig, for det er det vir- kelig. Like før jul hadde vi dugnad for å lage jule- møte. Styreleder kjøpte inn brus og kaker og det vi trengte på Rema. Sekretæren kjøpte papir- duker og servietter og lys. Ett varamedlem håndla-

Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale.

Selv underholdningen under julemøtet er på dugnad. Søvnforeningens frivillige advokat Preben Westh Christensen er en kløpper på munnharpe.

SOMNUS nr 2 2023 sendes ut som eblad. SOMNUS nr 1 2024 kommer trolig i papir i september, I mellom kommer det nyhetsbrev på epost. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2024: Hovedmedlem 190 kroner. Familiemedlem 190 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.

get en rekke gevinster til lotteriet. Julematen ble levert på døren fra Mortens Kro, men ble delvis finansiert av egenandel og lotteriet. Vi slepte med oss hjemmefra lyslenker og julepynt og hobbyutstyr til å lage julekort mens æresmedlem Hesla snakket om søvn. Vi var enige om at det ble et «koselig» julemøte. Statistisk sentralbyrå holder øye med dugnadsånden og frivilligheten i Norge. Vi representerer 142.000 årsverk hvert år! Innsatsen til alle oss som synes dette er gøy og gir glede i hverdagen, er verdt 78 milliarder kroner. Det er mer enn forsvarsbudsjettet i 2023. Når økonomene klager over at alle gamle og uføretrygdede belaster statsbudsjettet og samfun-

net i stadig økende grad, så glemmer de innsatsen vi g jør for andre. Og de glemmer at vi betaler skatt vi også – og vi flytter ikke til Sveits. Vi bor her og jobber på! Nå er vi klare for et nytt år med dugnad! Godt nytt år!

Marit Aschehoug Redaktør

SOMNUS NR 2 – 2023

Lite søvn, mye infeksjoner D e som sover mellom seks og ni timer, holder seg friskere. I hvert fall så lenge det er snakk om å unngå infeksjoner.

# NASJONAL SØVN- KONFERANSE PÅ SOLSTRAND HOTEL OG BAD utenfor Bergen ble arrangert 14-15 september 2023.

Bjørn Bjorvatn på Nasjonalt sen- ter for søvnmedi- sin ser sammen- hengene mellom søvn og infeksjo- ner.

Georg Mathisen tekst og foto

Er det sammenheng mellom kort søvn- lengde og infeksjoner? Ja, tyder forsk- ningen til Bjørn Bjorvatn på. De som sover mindre enn seks timer, har flere

infeksjoner. Forkjølet

Han ser på pasienter ved 92 fastlege- kontorer over hele Norge. Halvparten av dem som er undersøkt, sier selv at de har vært forkjølet de siste tre månedene. Nesten en av tre har hatt influensa- lignende sykdommer, og en av fem har hatt mage- eller tarminfeksjoner. – Vi følger dem opp i et år, og oppføl- gingen pågår nå. Det er bekymringsfullt hvor mange som rapporterer om under seks timers søvn. 15 prosent har et søvn- underskudd på mer enn to timer – det vil si at de sover mer enn to timer mindre enn de sier selv at de trenger, forteller Bjorvatn. Mer influensa De som forteller om normal søvnlengde, det vil si seks til ni timer, har mindre av influensalignende sykdom enn folk som sover under seks timer. Forskjellen er stor: 28 prosent mot 42 prosent av dem som svarte i denne undersøkelsen.

Søvnunderskudd – Hvis vi snakker om søvnunderskudd i stedet for søvnlengde, er mønsteret enda tydeligere. Vi ser økt forekomst av infeksjon, jo mer søvnunderskudd du har. Det er signifikant for de aller fleste infeksjonene, forteller Bjorvatn. Også når han ser på insomni, er det klare forskjeller. De fleste infeksjonene rammer oftere dem som lider av insomni. I neste omgang skal forskerne se på data for disse pasientene over tid for å skjøn- ne bedre hvordan søvn og infeksjoner henger sammen.

Det er klare forskjeller også for andre infeksjoner. 17 mot 29 prosent for mage- og tarminfeksjoner, for eksempel. Øreinfeksjoner oppstår mer enn dobbelt så ofte hos dem som sover lite som hos dem som sover normalt, men her er tallene små. For halsbetennelse er andelen henholds- vis 11 og 16 prosent. Også helt vanlig forkjølelse er enda van- ligere hos dem som sover for lite. 55,7 prosent av kortsoverne forteller at de har hatt det i løpet av de tre siste månedene, mot 49,5 prosent av dem som sover de anbefalte seks til ni timene.

4 ‘’

Vi ser økt forekomst av infeksjon jo mer søvnunder- skudd du har. Bjørn Bjorvatn

SOMNUS NR 2 – 2023

SØVNKONFERANSE

Det er viktig å huske på at de som foretrekker å legge seg sent og stå opp sent, oftere risikerer for lite søvn på ukedagene og kroniske søvnproblemer. Det konkluderer Ingvild West Saxvig og kollegene hennes på Universitetet i Bergen. De har sett på søvnmønster i sammenheng med kjønn, alder og om du foretrekker å legge deg og stå opp tidlig eller sent. Ifølge undersøkelsen som de har gjort blant over 1000 voksne, er gjennomsnittlig søvnlengde på hver- dagene 7 timer og 19 minutter. Menn og B-mennesker sover kortere. Tre prosent sover under seks timer, og de fleste av dem er B-mennesker. Eller, som forskerne sier det litt mer nøytralt: Folk med kveldspreferanse. I gjennomsnitt har de spurte 51 minutters sosial døgnvillhet – «social jetlag». Det vil si at de leg- ger seg og står opp senere i helgene. En av ni forskyver søvnen med over to timer i helgene, og de fleste er yngre B-mennesker. Nesten halvparten har kroniske søvnproblemer. Søvnproblemene rammer kvinner og B-mennesker hardest. B-mennesker med søvn- problemer

Ulrik Leidland Opsahl er snart ferdig med studien som kan gi svar på hvor bedre resultat du får med strikker. Strikkene hjelper skinnebrukeren med å holde munnen lukket.

Skinne bedre med strikk

Hvis skinne hjelper, kan du få enda litt bedre effekt om du kombinerer den med strikk.

Etterpå gikk de ned til 5,1 uten strikker og 3,1 uten strikker. I tillegg var det to pasienter med alvorlig obstruktiv søvnapné som delvis byttet sovestilling. De halverte tiden de lå på ryggen med strikker sammenlignet med det de gjorde uten strikker. I en annen studie har 230 pasienter med søvnapné som er avhengig av stillingen de sover i, brukt skinne enten med eller uten strikker. Hvor mange som fikk vel- lykket behandling – det vil si mer enn 75 prosent færre pustestopp – var veldig forskjellig med og uten strikker. To tredjedeler av strikkbrukerne kom ut med suksess, mot bare drøyt én tredjedel – 36 prosent – av dem som ikke brukte strikk sammen med skinnen. Enkelt å begynne – I utgangspunktet er det veldig enkelt å begynne med strikker som tilleggsbe- handling dersom du allerede har en apnéskinne, forteller Opsahl. Noen av dem som har en Somnodent-skinne, må sende den inn for å få satt på fester til strikkene. Bortsett fra det er det bare å ta dem i bruk. Ulrik Leidland Opsahl er ikke ferdig med forskningen sin ennå, men han forteller at strikkene i utgangs- punktet er tenkt for pasienter med mang- lende effekt av skinne. – Foreløpig vet vi for lite om strikk til å kunne gå ut med noen anbefalinger, men forhåpentligvis får vi bedre svar når stu- dien er fullført rett over nyttår, sier han.

Georg Mathisen tekst og foto

Apnéskinne har ikke like god effekt som CPAP, så lenge vi snakker om gjennom- snitt for alle søvnapné-pasienter. Derimot har den bedre etterlevelse – det vil si at det er flere som faktisk bruker den. – Den reduserer pustestoppene med fra 21 til 80 prosent, sier Ulrik Leidland Opsahl. Han er tannlege i Bergen og tar doktorgraden på å videreutvikle behand- lingen med apnéskinne. På den nasjonale søvnkonferansen fortalte han hvordan behandlingen kan bli litt bedre med strikker. En av grunnene til at skinnen ikke virker så godt som den kunne, er at pasienten ikke puster gjennom nesen. – Effekten av apnéskinnebehandling kan reduseres hvis du sover med åpen munn, forklarer Opsahl. Derfor har han prøvd å kombinere skinnen med strikker som holder mun- nen lukket. Han forteller om to studier som tyder på at strikkene virker. Færre pustestopp I en pilotstudie med ti pasienter fikk skinnebrukerne færre pustestopp når de kombinerte med strikker. I gjennomsnitt hadde de AHI på 19,7 før behandlingen.

Ingvild West Saxvig har sett på hvordan forskjeller i døgnrytmen påvirker søvnproblemer.

SOMNUS NR 2 – 2023

S tudentene sliter med å sovne, sover for lite og blir psykisk syke. Spesielt angst og depresjon dukker opp etter at de har hatt søvnproblemer.

# NASJONAL SØVN- KONFERANSE PÅ SOLSTRAND HOTEL OG BAD utenfor Bergen ble arrangert 14-15 september 2023.

Studenter sover lite og blir psykisk syke

44 prosent av dem som sov min- dre enn fem timer og 37 prosent av dem som sov mellom fem og seks timer, forteller om en stor, depressiv hendelse

lidelsene. – Jo lengre tid du brukte på å falle i søvn i 2022, jo høyere er forekomsten av depresjon i 2023, sier Sivertsen. Panikk og angst 44 prosent av dem som sov mindre enn fem timer og 37 prosent av dem som sov mellom fem og seks timer, forteller om en stor, depressiv hendelse i undersøkelsen. Til sammenligning er andelen bare 13 prosent blant de studentene som sover mellom åtte og ni timer. Av dem som sover under seks timer, forteller mer enn hver fjerde om angst- lidelse. Under ti prosent av dem som sover åtte til ni timer, sier det samme. Også for panikklidelse er tendensen tydelig: De ram- mer over ti prosent av dem som sover kor- test, mot under fem prosent av dem som sover de anbefalte timene. Får ikke sove Den samme tendensen ser forskerne når det er snakk om hvor lang tid folk bruker på å sovne. De som ligger og vrir seg mer enn en time, sliter klart mer enn dem som sovner raskt. Jo lenger det tar før de sovner, dess oftere rammer de psykiske lidelsene. Dårlig søvnkvalitet og for lite søvn det ene året gir et varsel om psykiske lidelser det neste året, oppsummerer Børge Sivertsen. Sammenhengen er sterkest med angst og depresjon. – Søvnproblemer kan være viktige mål innen de banker på psykens dør og vil inn, sier han.

Georg Mathisen tekst og foto

Leste du om undersøkelsen som viser at en av tre studenter kan ha en psykisk lidelse? Seniorforsker Børge

Sivertsen på Folkehelse- instituttet har sett tallene i sammenheng med søvn. Søvn og depresjon – Hoved-artikkelen ble presentert på året gir psykiske lidelser neste år.

FHI-forsker Børge Sivertsen ser hvordan dårlig søvn det ene

pressekonferanse der to ministre kom for å høre hvor dårlig det står til med studentene. Over 10.000 studenter var inkludert i under- søkelsen, forteller Sivertsen. På den nasjonale søvnkonferansen gikk Sivertsen gjennom hvordan søvntid henger sammen med de psykiske lidelsene. – Jo kortere søvntid, dess høyere er forekom- sten av depresjon, og den er spesielt høy blant dem som sover mindre enn fem timer, forteller han. Det mønsteret finner han på alle de «store»

SOMNUS NR 2 – 2023

SØVNKONFERANSE

Barn med fedme sover senere Barn med alvorlig fedme forteller om flere søvnproblemer, og de legger seg og står opp 36 minutter senere enn normalvektige barn. – Men det er ingen forskjeller i søvn- lengden, forteller Hanna Skjåkødegård. Hun

Bekymret med søvnapp To av tre forteller at de blir mer bekymret for sin egen søvn når de bruker en søvnapp på mobiltelefon eller smartklokke. Samtidig forteller over 80 prosent av bruker- ne at søvnappen gjør dem mer bevisste på søvnen sin. Professor Ståle Pallesen på Universitetet i Bergen har spurt unge voksne mellom 18 og 30 år om søvnappene. Mer enn hver tredje av de nesten 1000 som er spurt, bruker eller har brukt en søvnapp. 39 prosent av brukerne sier selv at det at de bruker en slik app, får dem til å prioritere søvn mer. Dessuten opp- lever mange at appen stemmer godt med hvordan de selv opplever søvnen sin. Men det er ikke mange som sier at appen hjelper dem til å sove bedre – det er det bare 19 prosent som mener, viser spørreundersøkelsen. Jakter på narkolepsimedisin – Jakten på medikamenter foregår for fullt, sier Ragnhild Berling Grande. Hun snakker om å finne den medisinen

forsker ved Universitetet i Bergen. – Hos barn generelt heng- er senere søvn sammen med mer skjermtid og mindre fysisk aktivitet. Senere tidspunkt for søvn utgjør muligens en risikofaktor for fedme, sier hun.

som kan behandle alle som lider av narkolepsi. Grande er medisinsk rådgiver på Nevsom og er med på en studie for legemiddelselskapet Takeda. – Takeda har publisert funn om to tidligere preparater som ble stoppet, blant annet den «berømte» nesesprayen som skulle fikse narkolepsi med å dusje hypokretin inn i nesen. Det ble aldri til et medi- kament som kom på markedet, forteller hun. Nå er noen få pasienter ved Ullevål sykehus med på fase 2 av en studie for Takeda. Det er

Ragnhild Berling Grande hjelper til med å prøve ut nye legemid- ler mot narkolepsi, og den samme jakten pågår mange steder.

den fasen der legemiddelet prøves ut på flere hundre pasienter for å undersøke effekten og finne riktig dose. Før det kan komme et produkt på markedet, må det i neste omgang gjennomføres en større studie for å sammenligne effekten av legemiddelet med effekten av et annet legemiddel eller effekten av placebo, eller «narre- medisin». CPAP redder liv Mange kols-pasienter sliter også med obstruktiv søvn- apné. CPAP-behandling reduserer risikoen for å dø, og den reduserer også faren for at kols blir verre, forteller Sverre Lehmann. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. På den nasjonale søvnkonferansen presenterte han forsk- ningen som overlege Trygve Müller Jonassen på Haukeland gjør som en del av doktorgraden sin. – De som behandles med CPAP, har bedre overlevelse enn de som ikke får CPAP, sier han. Hovedbudskapet er at snorking og nedsatt lungefunksjon er en farlig kombina- sjon. – Til vår overraskelse vinner vi at det er positivt å rappor- tere om at de har pustepauser. Kanskje det betyr at de har en partner som bryr seg, sier Lehmann.

SOMNUS NR 2 – 2023

Er narkolepsi og IH egentlig det samme? N arkolepsi uten katapleksi er ikke lett å skille fra idiopatisk hypersomni. Spiller det egentlig noen rolle? spør Emmanuel Mignot.

Georg Mathisen tekst

Mignot er ingen hvem som helst i søvn- forskningens verden. I år fikk han Gjennombruddsprisen i livsvitenskap. Breakthrough Prize er verdens største vitenskapspris. Prispengene utgjør tre ganger mer enn en nobelpris. Flere søvn- forskere sier også rett ut at den fransk- amerikanske professoren bør få Nobelprisen for å oppdage og bevise at narkolepsi skyldes mangel på hypokretin. Vanskelig å skille Nå har han snakket om narkolepsi og idiopatisk hypersomni på hypersomni- konferansen Beyond Sleepy. – Noen ganger er det vanskelig å differensiere idiopatisk hypersomni fra enkelte former for depresjon som krever mye søvn. Depresjon og psykiatriske lidelser kom- mer også fra hjernen, sier han. – Narkolepsi uten katapleksi er ikke en pålitelig diagnose. Det er ikke lett å skil- le den fra idiopatisk hypersomni. Spiller det noen rolle? Kanskje de reagerer på samme behandling? foreslår Mignot. Han snakker om en undergruppe av pasi- enter som han ikke har funnet forskjellen på. Søvntesten MSLT gir ikke noe svar. Diagnosemetoder En av konklusjonene til Stanford-profes- sor Mignot er at det trengs nye metoder for å stille diagnose. Ideelt sett ønsker han å bruke EKG gjennom hele dagen og hele natten og kombinere med genetikk og proteomikk – det vil si studiet av alle proteiner i en

Stanford-professor Emmanuel Mignot oppdaget hva som forårsaker narkolepsi. Nå lanserer han nye tanker om søvndiagnoser. (Foto: Steve Fisch, Stanford Health Care)

celle, et vev eller en organisme. – Ser vi på mikrosøvn, så ser vi at noen gjør det, men mange gjør det ikke. Jeg tror det er en mer objektiv måte å skille mellom forskjellige former for hyper-

somnier, sier han. En av overraskelsene han har fått så langt, er at mennesker som sover for mye eller trenger mer søvn enn vanlig, ofte er de samme som lider av schizofreni.

SOMNUS NR 2 – 2023

WEBINAR

Planlegg medisin før du blir gravid

Å bli gravid samtidig som du lider av idio- patisk hypersomni er en vanskelig balanse- gang. – Du må vurdere skadevirkningene av å ta medisin opp mot skadevirkningene av ikke å ta medisin, sier Lynn Marie Trotti. Hun er nevrolog og forsker ved Emory- universitetet i Atlanta. Den forenklede opp- summeringen hennes av IH-medisin og graviditet er «lavest mulig dose så sjelden som mulig». – De fleste av oss vet ikke at vi er gravide før vi har vært det en stund. Planlegg derfor med tanke på trygg medisin før du blir gravid, råder hun. Noen kvinner vil ikke ta medisin i første tri- mester – altså de første tre månedene. En annen risikoperiode er sent i tredje trimes- ter. Men ingen del av svangerskapet er risikofri.

– Det handler om ni måneder pluss alle månedene før det. Én løsning er å ta medi- sin en stund de delene av måneden når du vet at du ikke er gravid, sier hun. Men: – Om dette er det mye mer vi ikke vet enn det som vi vet. I det daglige hvis du skal klare deg uten noe av hypersomnime- disinen, må du vurdere slike ting som om du er trygg bak rattet, sløvhet, om du kom- mer deg tidsnok på arbeid, om du trenger redusert stilling eller senere start på arbeidsdagen og om

Lynn Marie Trotti for- teller hvor vanskelig det kan være å være gravid når du lider av idiopa- tisk hypersomni. Her gjør hun seg klar til å teste hjerneskanning ved hjelp av forskerkol- lega Prabhjyot Saini. (Foto: Diana Kimmel, Emory University)

du trenger flere pauser. Kanskje er midlerti- dige trygdeytelser en løsning? spekulerer Trotti. – De studiene som finnes om amming, er veldig, veldig små, sier hun.

Proteiner – Vi kan spå døgnrytme med å måle pro- teiner. Vi måler 5000 proteiner i blodet. Noen av dem øker tidlig om morgenen, andre øker senere. Noen øker rundt lunsj, andre øker midt på natten, forteller Mignot. Ser du på alle disse proteinene og hvor du er, går det an å få noen svar.

Han trekker frem Kleine-Levin syndrom, KLS, som et eksempel på hypersomni. – Det er forsket mye på KLS. Nå må vi gjøre mer på IH. Det som er rart, er hvordan KLS går på og av. Når vi skan- ner hjerneaktiviteten, ser det ut til at hjernebarken er frakoblet. Det slår ut så sterkt at noen deler av hjernen ikke ser

ut til å virke normalt, sier han. – Hvis vi bare bruker søvn til å stille diagnose, går vi glipp av noe. Hvis vi bruker søvn i kombinasjon med genetikk og proteomikk, så kan vi bli flinkere. Jeg tror folk må ha på seg testutstyr hjemme i 24 eller 48 timer, sier Emmanuel Mignot.

SOMNUS NR 2 – 2023

Pustestopp hele livet H an sluttet å puste allerede da han var liten gutt. Men før han fikk CPAP, måtte Olav Terje Bergo bli 76 år og gå mange år med pacemaker, som gjorde ham dårligere.

Legene fant ut at hjerterytmen hans hadde vært ustabil hele livet. Selv mener han at det skyldes at han var en aktiv fri- idrettsutøver i yngre dager. Da trente han mye intervall. Der var poenget nettopp at pulsen skulle variere. – Men det mente legene at var uheldig. De mente at jeg måte ha pacemaker for å få en stabil hjerterytme. Jeg hadde opptil sju sekunder mellom hjerteslagene og fikk beskjed om at det var normal puls på en bjørn i vinterdvale. Legene mente at jeg skulle ha besvimt, men det gjorde Han diskuterte mye med hjertespesialis- tene. Men til slutt måtte han akseptere pacemaker. – Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke satte inn det, så ville de ta sertifikatet mitt, sier han. Effekten av pacemaker skulle bli vesent- lig bedre helse. I stedet ble den dårligere. – Den forbedringen i helsetilstanden fikk jeg først etter at jeg hadde fått puste- maskin, sier Bergo. Han forteller hvor- dan de fleste hjertelegene den gangen var opptatt av hjertet, ikke av pusten. Bedre hjernefunksjon Nå roser han legene på Bergen søvn- senter. jeg jo ikke, sier han. Truet førerkortet

– De var veldig flinke og sympatiske, og de sier at det forskes mye mer på forbin- delsen mellom åndedrett og puls. Etter at jeg fikk pustemaskinen, merker jeg at hjernefunksjonen min er blitt litt forbe- dret, og helsetilstanden er mye bedre, sier han. Olav Terje Bergo omtaler seg selv som et tallmenneske. Pinkoder, mobilnumre og passord hadde han i hodet. – I mange år etter at jeg fikk pacemaker, husket jeg ikke tall. Ikke et siffer. Hjerterytmen ble stabilisert, men det skjedde ett eller annet med hjernefunk- sjonen som ikke var greit. Men nå er den tilbake. Jeg løser sudoku i New York Times hver dag, og det er det mange år siden jeg kunne gjøre, sier Bergo. Et halvt år Han fikk diagnosen i fjor høst. Da hadde han rundt 30 pustestopp i timen. Så sto han et halvt år i kø før han fikk CPAP og opplæring. Han reagerer ikke på ventetiden: – Da jeg fikk den, hadde jeg gått hele livet med den lidelsen, så jeg reagerte ikke på at jeg måtte vente. Da jeg oppda- get hvor dramatisk positiv effekt det hadde, tenkte jeg at det var ille å måtte vente et halvt år. Men det er vel mange som har den lidelsen, så jeg vil tippe det er en grunn til ventetiden, sier Bergo.

Georg Mathisen Tekst

– Jeg har hatt søvnapné hele livet, tror jeg, sier Bergo. Presseveteranen var redaktør i Bergensavisen i nesten 25 år og har også vært styreleder i Mediebedriftenes Landsforening. Gikk ikke til legen – Moren min sa at jeg sluttet å puste. Hun syntes det var nifst å høre på at jeg sov, forteller han. Men det ble aldri til at han gikk til legen og fikk noen søvn- apné-diagnose. – Hvorfor skulle jeg lage noe ut av det? Det var ikke noe problem. Du går ikke til legen med mindre du har et problem, sier han. Det var i 2009 han gikk til hjertelegen. Resultat: En pacemaker som han selv tror at han aldri skulle hatt. Ustabil rytme – Jeg hadde en jobb med veldig mye stress. Det var lange arbeidsdager og - netter. På et tidspunkt fikk jeg trøbbel med pulsen. Hjertelegen sa at jeg måtte ha pacemaker. Jeg sa at det kunne jeg ikke tenke meg at jeg hadde bruk for. Det jeg skulle gjort da, var antagelig å få diagnosen søvnapné, for det var nok det underliggende problemet, sier Bergo.

10 ‘’

Moren min sa at jeg sluttet å puste. Hun syntes det var nifst å høre på at jeg sov. Olav Terje Bergo

SOMNUS NR 2 – 2023

Presseveteran Olav Terje Bergo har fått tilbake tallhukom- melsen, men hunden Rikki vil ikke sove på samme rom lenger etter at han fikk CPAP. (Foto: Privat)

Misfornøyd hund Den eneste som ikke er fornøyd med at han har begynt å sove med CPAP, er vannhunden Rikki. – Jeg kjøpte meg hund da jeg fikk trøbbel med hjerterytme og puls. Den tar

meg med på tur hver dag og har stort sett sovet på samme soverom som jeg har sovet på de siste seks årene. Men fra jeg fikk på meg søvnmaske, har den skygget banen, forteller han. – I det øyeblikket jeg tar på meg maske,

forsvinner Rikki ut av soverommet og holder seg vekk fra meg så lenge jeg har utstyret på. Den er veldig skeptisk til den behandlingen!

SOMNUS NR 2 – 2023

Kleine-Levine beskrevet allerede i Draumkvedet? Er verdens eldste beskrivelse av Kleine-Levin syndrom norsk og fra før reforma- sjonen? I Draumkevedet kan vi høre om Olav Åsteson som sov så lenge og beskriver vel Kleine-Levin Syndrom, en meget sjelden søvnsykdom.

apatiske, og de kan ha vansker med å svare. Pasientene selv beskriver at de er usikre på om det de ser og opplever er virkelig eller drøm. Da blir en og usik- ker på om omgivelsene, inklusive om foreldrene, er i en drøm eller i virkelig- heten. Kjenner ikke igjen eget ansikt Mange fortalte om vansker med kommu- nikasjon både under episoden og når episoden går over. En form for proso- pagnosi, (manglende evne til å gjenkjen- ne ansikt) er når en ikke kjenner igjen eget ansikt i speilet. Problemet ble på et tidligere kurs tatt opp av en ung kvinne som hadde vansker med å legge på make-up under KLS episode og lurte på om det var et KLS symptom. Dr. Landtblom undersøkte dette med sitt KLS team og kunne senere si at det var et KLS trekk. Der kvinner kunne slite med å legge på mascara og eyeliner, kunne menn ha vansker med å barbere seg. Det er og et bilde hvor vanskelig KLS kan være, å ikke kjenne eget ansikt når en skal stelle seg. Engstelse for neste episode Engstelsen og usikkerhet for når kom- mer neste episode for hvor lenge vil den vare, er stor hos både pasient og pårø- rende. Derfor er samlinger som dette viktige, en blir kjent med hva episodene er, en er ikke alene om å ha det slik og det gir kunnskap om at episoden går over. Det sa mange av deltagerne. Det å

Tekst: Knut Bronder Foto: Marit Aschehoug

Olav Åsteson sovnet på julaften og våk- net ikke før trettendedagen jul. Da reiste han til kirken og satte seg ved kirke- døren og fortalte om sine drømmer. Kleine-Levin syndrom, eller tornerose- søvn, har ofte sin første episode i desem- ber og pasienten går inn i dyp søvn fra to døgn til måneder og har ofte store vansker med å skille mellom virkelighet og drøm. For pasienter og pårørende Nevsom arrangerte i september et kurs der 11 pasienter med KLS og deres pårørende møttes. Hovedforeleser var dr. Anne Marie Landtblom, en anerkjent forsker og kliniker med bred erfaring på KLS. I sin klinikk har hun møtt rundt 60 pasienter med denne sykdommen fra Sverige og Norge og fulgt dem opp med årlige samlinger i KLS klubben og med forskning på sykdommen. Hun er nå pensjonist, men har poliklinikk der hun ser pasienter med KLS. Diagnosen er vanskelig, det er ingen laboratorieprøver som kan slå fast at det er KLS, legen må utelukke andre diagnoser. Vanskelig å sette diagnosen Dr. Landtblom sa at siden hun hadde sett så mange, og varierte tilfeller av KLS, kunne hun lettere stille diagnosen. Man kan ikke forvente at leger skal kjenne

igjen og diagnostisere så sjelden syk- dommer. Søvnforeningen er klar på at denne sjeldne sykdommen må utredes og diagnostiseres ved et nasjonalt senter, et standpunkt alle pasientene og pårø- rende på kurset støttet fullt ut. Når en til- stand er sjelden, er spesialister på dette enda mer sjeldne. Det er varslet en rapport med forslag om hvorledes tjenesten til sjeldne diagnoser skal drives og vi venter i spenning på forslaget. Symptomer ved KLS Dr. Landtblom gikk grundig gjennom symptomene ved KLS. Symptomene ved KLS er veldig uvanlige og vanskelige å beskrive, de opptrer i perioder og med mindre legen ser pasienten i en episode, er de vanskelige å forstå for helseperso- nell/leger uten kjennskap til sykdom- men. Pasienten er ofte engstelig og usik- ker under en episode og vil være hjem- me i trygge og kjente omgivelser. Et vanlig symptom som nesten alle har er regresjon, dvs en barnsligere adferd enn vanlig. De kan være mer krevende og forlangende. De kan også være mer

SOMNUS NR 2 – 2023

Hovedforeleser på KLS-kurset var dr. Anne Marie Landtblom, en anerkjent for- sker og klini- ker med bred erfaring på KLS. Hun er nå pensjonist, men har poli- klinikk der hun fortsatt ser pasienter med KLS.

Elever i Oslo får sove lenger

Mange ungdommer sover for lite. Nå skal utvalgte skole- elever i Oslo få sove lenger om morgenen. Det skriver VG. Oslo innfører et toårig forsøks- prosjekt for senere skolestart ved utvalgte skoler. Studier viser at elever i videre- gående sover i snitt 6 timer og 43 minutter på skoledager, noe som er mindre enn det anbefalte behovet for ungdom mellom 8 og 10 timer. Det finnes argumenter mot å innfø- re senere skolestart, som potensiel- le endringer i rutetider for kollek- tivtransport, forskyvning av lærer- nes arbeidstid, og påvirkning av elevers fritidsaktiviteter. I Bergen er et forskningsprosjekt på senere møtetider i videregående skole så vidt i gang. Det har også tidligere vært gjennomført forsøk med forsinket skolestart, men det har ikke blitt gjort noen kontrollerte studier i en norsk setting. – Vi vil gjerne forske systematisk på dette, for å se om det faktisk fører til noe positivt, altså mer søvn. Vi vil også forsikre oss om at leggeti- den ikke utsettes, for da er vi like langt, sier Linn Nyjordet Evanger, som er psykolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun tar doktorgrad på virkningen av senere start på skoledagen for ungdom. Studier har vist at elever i videre- gående sover i snitt 6 timer og 43 minutter på skoledager. – Det er egentlig litt krise. Søvnbehovet hos ungdom ligger mellom 8 og 10 timer, og vi ser at kun 15 prosent sover 8 timer eller mer på skoledager, sier Evanger.

komme inn i et fellesskap der de andre kjenner igjen vanskene og kan dele erfaringer på hvordan takle vanskene, hjelper mye. Desto mer kunnskap, desto tryggere blir pasienten og pårørende på at dette går over. Utløsende årsaker Det er mye en ikke vet om KLS, og forskningen til dr. Landtblom gir mer kunnskap om hva som foregår i hjernen under episoder, men ikke hvorfor. Ut fra pasientmøter har en sett at utløsende årsaker kan variere fra pasient til pasi- ent; reise, julehøytid og større følelses- messige begivenheter (eks eksamener, sportskonkurranse) gjennomgått infeksjoner som influensa osv. For flere vil rusmiddel bruk som alko- hol eller cannabis føre til episode. Erfaringsmessig vet en at KLS oftest opptrer første gang i tenårene og hos mange blir symptomene mindre eller borte. Gjennomsnittlig varighet er rundt 13 år, men hvor mye av symptomene for- svinner, hvor mye er at en lærer seg å

leve med tilstanden, vet en ikke. Forskning viser at KLS-episodene gir kognitive vansker, som svekket arbeids- minne. Hypersomniregister er viktig I Sverige har man et hypersomniregister som også pasienten har tilgang til. I Norge er det et hypersomniregister under oppbygging ved Nevsom og Søvnforeningen anbefaler alle med hypersomni diagnose å gi tillatelse til å bli med i registeret. Selv om du har deltatt på hypersomni- kurs hos Nevsom tidligere har de ikke lov til å kontakte deg for å spørre om du vil delta. De kan heller ikke be om å få opplysninger på e-post. Den enkleste måten er å ringe Nevsom på tlf 23 01 60 30 og be om å få til- sendt samtykke skjema. Kanskje kan en få til en ordning med nedlastning av samtykke skjema fra deres og Nevsoms hjemmeside.

SOMNUS NR 2 – 2023

Georg Mathisen Tekst Ingen fikk medhold Vaksine-erstatning: T o pasienter har krevd erstatning fordi de fikk søvnforstyrrelser etter koronavaksinen. Begge fikk avslag – og det fikk også alle de andre søvn- syke som søkte pasientskadeerstatning første halvår.

Flere og flere søker erstatning for pasi- entskader, men ingen søvnsyke får noe. Det viser statistikken fra Norsk pasient- skadeerstatning for første halvår. Da har mer enn 4000 personer søkt om erstatning for svikt i helsetjenesten. Det er 15 prosent mer enn i samme periode i fjor. Størst er økningen etter tannlegebesøk. Mens, men ikke søvn Også søknader om erstatning for bivirk- ninger etter koronavaksinen øker. Den vanligste bivirkningen er menstruasjons- forstyrrelser. To pasienter har søkt erstatning fordi de fikk søvnsykdommer etter vaksinen. Den ene har utviklet søvnapné, mens den andre kommer i kategorien «uspesifisert søvnforstyrrelse». Begge de to fikk avslag på søknaden. – Det er konkludert med at det finnes andre mer sannsynlige årsaker til utvik- ling av søvnforstyrrelse enn koronavak- sinen, sier kommunikasjonssjef Øystein Solvang i NPE. Avslag til alle Alt i alt har NPE avslått fem søknader om erstatning for søvnforstyrrelser i før- ste halvår i år. Samme periode i fjor var det fire avslag – og også da null med- hold. For alle andre som har søkt erstatning

for svikt i helsetjenesten, derimot, er utbetalingene uvanlig høye. Like mange som i fjor har fått erstatning, men beløpene har økt kraftig. I de seks første månedene i år har NPE utbetalt 771 millioner kroner. De samme månedene i fjor var tallet 590 millioner. Forklaringen er en ny forskrift om kapi- taliseringsrente – det vil si at det bereg- nes en rente for å justere de fremtidige tapene til en nåverdi. I tillegg har to skadede barn fått uvanlig høye utbetalinger. – Får riktig behandling Fremdeles er det sju av ti som får nei til kravene sine om erstatning, forteller Norsk pasientskadeerstatning. – Flertallet av avslagene kommer av at pasienten har fått riktig behandling, selv

To pasienter har søkt og fått avslag i første halvår på erstatning for søvn- sykdommer etter covid-vaksine, forteller Øystein Solvang.

om de sitter igjen med smerter og plager etterpå. En del behandling har komplika- sjoner som ikke var til å unngå. Det er bare skader som skyldes feilbehandling, som gir rett til erstatning, skriver NPE i en pressemelding. – Dette må vi bli flinkere til å informere om, både til helsepersonell og til pasien- tene. Vi ønsker å bruke mer tid på pasi- entene som får erstatning. Dermed slip- per mange å gå gjennom en lang søk- nadsprosess hos oss som ender med skuffelse, sier NPE-direktør Kristin Cordt-Hansen i pressemeldingen.

SOMNUS NR 2 – 2023

Vaksiner: Hjelp fra kopper og MS

Hvis du er blitt syk etter en vaksine, må staten enten betale erstatning eller bevise at det er ,er sannsynlig at skaden skyldes noe annet enn vaksinen. Bak det snillere beviskravet ligger frykten for at sjøfolk skulle ta med seg kopper til Norge.

Georg Mathisen Tekst

– Det er nok å vise at denne vaksinen kan være årsak til denne typen skade, sier Magne Strandberg. Han er professor i juss ved Universitetet i Bergen. Da NRK laget et langt innslag på «Ekko» på P2 etter at flere syke- pleiere forteller at de ble syke etter koronavaksinen, gikk Strandberg gjennom hvordan beviskravene er lavere for den som krever erstatning etter en vaksine enn de er i andre erstatningssa- ker. – Det kreves mer enn bare at du er blitt syk og at du har tatt en vaksine, men det som kreves, er ikke så mye. Det du må ha, er en viss støtte i medisinsk forskning som tilsier at det er en viss mulighet for at denne typen vaksine kan føre til denne typen sykdom, sier Strandberg. Han understreker at han ikke kjenner begrunnelsen i hver enkelt sak eller generelt i tilfellene av narkolepsi. – Muligens kan forklaringen være at det kan tenkes å være andre årsaksfaktorer som er mer sannsynlige i en del tilfeller, sier han. – Minimumskravet til bevis er at det er en årsakssammenheng, at den vaksinen kan gi den sykdommen. Det vilkåret vil være oppfylt for alle i utgangspunktet, men staten vil gå fri hvis det er en annen årsak som er mer sannsynlig hos den konkrete skadelidte, forklarer jus- professoren. Koppevaksine Til «Ekko» forteller han om historien bak at vaksineskadde ikke trenger like gode bevis som andre som går til en rettssak og vil ha erstatning. Den stam- mer fra 1960-tallet. Da kom Høyesterett frem til at det burde være slik. Nå står det også i pasientskadeloven. – En sjømann i utenriksfart var pålagt å vaksinere seg mot kopper. Det var rett

Beviskravene for å få erstatning etter en vaksine er slett ikke så strenge som i andre erstatningssaker. Likevel får flertallet avslag på erstatningssøknadene sine for narkolepsi etter svineinfluensavaksinen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Jussprofefssor Magne

Samtidig er det veldig vanskelig for den enkelte å føre de medisinske bevisene som ellers ville vært nødvendige. – Når staten først anbefaler eller påleg- ger noen å ta vaksine ut fra samfunnets interesse for å unngå sykdom, og det er en del bivirkninger knyttet til vaksinen, er det i og for seg greit at staten sier at den tar kostnadene for dem som får bivirkningene, mener Strandberg. MS-dommen Han trekker også frem høyesterettsdom- men fra 2015 om 15-åringen som fikk multippel sklerose etter en MMR-vaksi- ne. – Høyesterett sier at det ikke kreves sterke bevis her. Det er nok at det er en viss støtte i medisinsk forskning og at det er en grunn til å tro at dette er en egenskap ved selve vaksinen, sier han. Magne Strandberg forteller at rettssa- kene om vaksineskader går i bølger. – Nå med både covidvaksinen og svine- influensavaksinen er det en del saker, sier han. Han vil ikke si at det trengs noen ny høyesterettsdom for å sikre at de som fikk narkolepsi etter svineinflu- ensavaksinen, får erstatning når de har krav på det. – Dommen fra 2015 er egentlig nokså klar. Det er jo et par punkter der som nok kan tolkes på litt forskjellige måter slik at det hadde vært ønskelig å få det presisert av den øverste domstolen. Men sammenlignet med andre dommer er den nokså klar, mener Strandberg.

Strandberg for- klarer historien, men kan ikke si så mye spesifikt om narkolepsi. (Foto: Universitetet i Bergen)

og slett fordi staten var redd for at sjø- menn skulle ta med seg koppesmitte hjem til Norge. Så viste det seg at den vaksinen de hadde tatt, hadde noen uheldige bivirkninger, sier han. – Da sa Høyesterett at det er det norske samfunnet som har en interesse i at sjø- folkene tar denne vaksinen. Det er det norske samfunnet som har en interesse av å holde seg fritt for kopper. Av den grunn er det rimelig at det norske sam- funnet, ved staten, tar regningen når det viser seg at en sånn vaksine har bivirk- ninger, refererer Magne Strandberg. Flest mulig Derfor var det ikke noe krav til å bevise at det var noe galt med vaksinen eller at norske myndigheter hadde gjort noe feil, slik som det vanligvis ville ha vært for et erstatningskrav. Strandberg forteller at det er to grunner til at staten har valgt å lempe på bevi- sene for helseplager etter en vaksine. Staten ønsker at flest mulig tar vaksine- ne, og da er dette et godt signal å sende.

SOMNUS NR 2 – 2023

ResMed Søvn- og ventilasjonsdagene

Persontilpasset behandling av obstruktiv søvnapné P rimærbehandling av alvorlig søvnapné er fortsatt CPAP, tennis- baller i ryggen, mosjon eventuelt endret kosthold for vektned- gang. Eventuelt fjerne mandlene om de er ekstra store. Redusere symptomer og risiko for tidlig død. Det er målet.

Da må vi tenke alternativer – det tredje behandlingsalternativet, sa Hrubos- Strøm. –Vi trenger noe mer på den diagnostiske siden for å kunne hjelpe disse pasien- tene. En standardisert, sekundærdiagnos- tikk kan danne grunnlag for det tredje behandlingsvalg når de to andre ikke virker. Søvnendoskopi (DISE) er aktuelt og måling av bikarbonat i blodet. DISE er i ferske, franske retningslinjer særlig anbefalt når øvre luftveiskirurgi (bortsett fra å ta mandlene) vurderes som behand- – Jeg vil også anbefale polysomnografi som en naturlig del av en sekundærdiag- nostisk utredning for å finne et tredje behandlingsalternativ. Polysomnografi vil kunne identifisere andre søvnsykdommer og søvnfasene. Nye diagnostiske markører fra polysom- nografi vil i nær fremtid også kunne bru- kes alene eller sammen med blodprøver for å predikere risiko for hjerte-karsyk- dom. Dagens takstsystem gjør det dessverre umulig å tilby polysomnografi til pasien- ter som ikke mestrer CPAP. ling for søvnapneen. Polysomnografi

Tekst og foto: Marit Aschehoug

Overlege Harald Hrubos-Strøm hadde et lydhørt publikum når han snak- ket om alternativer til den vanlige behandlingen av søvnapne. – Det beste hadde vært om vi hadde hatt et samvalg slik at vi kunne finne frem til hva som er det beste for den enkelte. Vi har dårlige data og hvilke kriterier vi skal bruke for å informere pasienten om mulighetene. Hva skjer når CPAP ikke lenger er et alternativ? Du har prøvd CPAP og ikke fått det til. Da står vi igjen med apnésk- inne eller fjerne mandlene. Det siste kan være et godt alternativ, særlig for barn. De vanlige tingene som fysisk aktivitet, posisjonsterapi (ligge på siden) – der har vi så lite kunnskap om hva som virker, sa Hrubos-Strøm. Sekundær behandling – Det er sekundærbehandling som vi gjerne legger på. På Ahus er vi firkantet, du må ha prøvd CPAP for å få skinne. Andre steder gir man skinne direkte til pasienter som har en lav til moderat søv- napné. Det er ingen fasit og lite føringer fra myndighetene. Det er ingen refu-

sjonsordning for dette, folketrygden går ikke inn og betaler for dette. Det er sykehuset som må ta det fra sitt drifts- budsjett. Det gjelder både CPAP og skinne, derfor er det lokale forskjeller, fortalte han. Når ingenting funker Man hva om ingen av disse alternativene er en god løsning for pasienten? Pasientene greier ikke CPAP, har ingen effekt av skinne, har bittesmå mandler, har ikke et vektproblem.

16 ‘’

På Ahus er vi firkantet. Du må ha prøvd CPAP for å få skinne. Overlege Harald Hrubos-Strøm

SOMNUS NR 2 – 2023

Harald Hrubos-Strøm er forskningsgruppeleder ved Øre- Nese- Halsavdelingen på Akershus Universitetssykehus og medlem av forskningsgruppen "Psykososiale aspekter ved somatisk sykdom" ved avdeling for Atferdsvitenskap. Han er leder av Akershus Søvnapné Epidemiologisk- og Klinisk Kohort samt nasjonal koordinator for følgende prosjekter: Obstruktiv søvnapné - persontilpasset medisin - Akershus universitetssykehus (ahus.no) (finansiert av Nordforsk) Søvnapné - teknologisk behandlingsstudie - Akershus universitetssykehus (ahus.no) (finansiert av Horizon 2020) Prosjekt Hypnos (finansiert av Eurostars)

Persontilpasset behandling Persontilpasset medisin er et begrep som brukes i tide og utide, men i praksis er det ikke mye retningslinjer for innholdet i begrepet. – Jeg er med i et regionalt nettverk for persontilpasset medisin. I den sammenhengen snakker man om sjeldne sykdommer, man snakker om barn og man snakker om infeksjonssyk- dommer. Det vi snakker om i forhold til søvnapné er området i svelget, hva som skjer her når pasienten sover. Er det bare trange forhold og at man trenger trykk- luft for å blåse det åpent, eller holder det å dra tungen fremover, eller er det andre ting som er i spill. Det er det trolig.

Flere sjekkpunkter Epworth skala over eller under 11 kan si noe om milde symptomer eller alvorlige. Så må du sjekke om det er høyt blod- trykk eller diabeteseventuelt en liten skade i svelget, så behøver ikke pasien- ten være så avhengig av behandling. Men så ser vi at når det er gått noen år, så øker behovet for behandling. Spørsmålet blir hvordan vi kan bruke samvalg (shared decisionmaking). Man må spørre pasienten: – Har du aksep- table symptomer? Er det greit? Det er viktig å vite i forhold til dem som har helt uakseptable symptomer og er så trøtt at du sovner i situasjoner som ikke

er greit. Man må snakke mer med pasi- enten. Måle hjerterisiko Å måle hjerterisiko er et godt hjelpemid- del. Livshjulet til Life’s Essential foku- serer på hva som er god hjertehelse for deg. Å måle og sjekke hvor mye plass det er i svelget er viktig og må gjøres grundig. Har du insomni og søvnapné, (sleep arousal treshhold) da får du lange dype pustestans og hvor lett du våkner har noe å si for hva slags søvnapne du har. Loop gain – noen pasienter har veldig stabil pusterytme. Du har en pustestopp,

SOMNUS NR 2 – 2023

ResMed Søvn- og ventilasjonsdagene

og så når den er over, fortsetter du å puste som før. Noen pasienter, særlig de som får hjertesvikt, så er pusteregule- ringen ustabil. Du får dype pust etter pustestans og noen overflatiske pust og kanskje noen sentrale apneer. Her er det noe vi ikke forstår. Drowzee har laget en nevrofeedback algoritme som skal kunne trenes på dag- tid, sove mer stabilt om natten. EEG sensor og app, men er ikke CE-godkjent. Muskeltrening Til slutt er det muskulaturen – vi puster med hjelp av mellomgulvet – det trekker seg ned når du puster inn og da skapes det et sug nedover i brystregionen. Nede i lungene så er det brystkassen og ribbei- na som holder lungene på plass, så ofte er problemet å få luften ut av lungene igjen. Når du dra mellomgulvet ned, så virker disse sugekreftene på de trange forholdene i øvre luftveier og det blir trangt. Jo trangere det er i svelget, jo mer virker sugekreftene og gjør det enda trangere. Tanken er at hvis vi styrker muskulatu- ren, så kan det bidra til å holde det åpent. Vi undersøker nå pasienter med DISE for å sjekke hva det er som er trangt. Hvis det er trange forhold gene- relt der alt snurper seg sammen, er det lite annet å gjøre enn CPAP-behandling. Men hvis det er tungen som faller bak- over og stenger, så kan en hypoglossus- operasjon være et alternativ eller annen kirurgi. Pustesignalene Respirasjonen starter nederst i hjernes- tammen og så sendes det et signal til mellomgulvet om å puste. Nervene som styrer dette har også forbindelse til hjer- tet, og vagusnerven demper hjertefre- kvensen. Vi ser på oksygenvariablene og vi har lagt på en variabel for å måle hvor kraftig hjertet slår. Vi ser også på hjerte- svikt og gjøre ekkoundersøkelser. Vi har ingen data enda i dette forsøket, men vi tror Beamer-prosjektet vil gi oss mye kunnskap. Prosjektet skal også kunne gi svar på hvorfor noen greier å bruke CPAP, hvor- for noen greier å bruke skinne og hvor- for noen ikke greier noen av delene. Er det bare tekniske ting, eller er det også psykologiske faktorer. Prosjektet ser også på den kognitive delen av mestring. Predikere etterlevelse. Rosinen i pølsa – muskelstyrke Er det mulig å trene opp tunga til å bli

Life’s Essentitals 8-hjulet har endelig fått inn søvn som en del av livets aller viktig- ste elementer for et godt liv og for å unngå hjerte- og karsykdommer. De åtte ele- mentene for bedre helse er: Spis bedre, vær mer aktiv, dropp røyken, god søvn, pass på vekten, kontroller kolesterol, blodsukker og blodtrykk.

kvitt søvnapné? Vi vet ikke, men det er publisert en review som konkluderer med metodesvakhet på studiene så det er for tidlig å si noe om det. Det er ikke nok resultater til å si om det virker, vi er nødt til å gjøre randomiserte studier for å se om det fungerer. Problemet med de tidligere studiene var at de ekskluderte alle som ikke gjorde øvelsene, og da fikk du selvsagt gode resultater. Den hadde heller ikke blindet Vi gjør nå en ny studie. Vi har en app og vi har filmet ti øvelser som pasientene skal gjøre morgen middag og kveld. Vi skal ha folk med BMI under 30, vi skal ha AHI under 30, moderat søvnapné og lærer dem øvelsene og de får en tre- ningsdagbok. Vi har med en ivrig tannle- ge og en logoped og en lege. De har nå inkludert fire pasienter som trener. Det ser lovende ut, men det er for tidlig å si evaluering. Ny studie

noe. Pilotstudie på 12 personer. En som ble kurert, mens andre som ikke fikk noe bedring fenotyper. Tape munnen når man sover Fotballspilleren Haaland gjør det. Det er en studie fra 2022 – 20 pasienter med søvnapné. Tapet igjen munnen mens de sov. Hva skjer med AHI før og etter. Signifikant økning på AHI-indeksen. Men – det var ingen kontrollgruppe, materialet var for lite. Prøv gjerne å tape munnen. – Jeg vil ikke advare, men heller ikke anbefale før vi får bedre forskning på plass. Det har noe for seg å puste med nesen. Det har vi ØNH-leger sagt i alle år. Det er fysiologisk den beste måten å puste på. Følg med på pasientene på kontoret om de er munnpustere eller nesepustere. Det er viktig informasjon vi kanskje ikke har vært nøye nok til å få med oss.

SOMNUS NR 2 – 2023

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker