Fritt behandlingsvalg utgår, fritt sykehusvalg består
behandlingsplasser. Krav til organisering, kvalitet, pasientsikkerhet, personvern og informasjonssikkerhet ble vurdert av Helfo, som innhentet faglige vurderinger fra de regionale helseforetakene og fattet beslutning etter en helhetlig vurdering. Ordningen var omstridt og har blitt kriti- sert både når det gjelder pris og kvalitet. Ordningen innebar at det enkelte helse- foretaket selv betalte behandlingsopphol- dene for pasientene, men uten å ha inn- flytelse på varighet, prissetting eller kva- litet på behandlingen. Dagens regjering har ment at ordningen ble for lite brukt og ga unødvendig kost- bar behandling. Større helseforetak har påpekt en foruroligende økning i tyngre diagnoser som har utløst økt døgnpris. I desember 2022 vedtok Stortinget å avvikle ordningen med en overgangsperi- ode på ett år. I praksis la mange av de kommersielle institusjonene ned tidlig i 2023 fordi pasientene ble færre og finan- sieringen tilsvarende redusert. En del av pasientene vil savne institusjo- ner som inngikk i fritt behandlingsvalg. Nye pasienter vil imidlertid fortsatt ha stor valgfrihet i møte med en rekke fag- miljøer og behandlingsfilosofier Pasienter og pårørende har framholdt gode erfaringer med Helfo-godkjente til- bydere og har gitt tydelig uttrykk for skepsis til nedleggelse av godkjennings- ordningen. Mange vektla at langvarig behandlingstid var viktig for dem. Avviklingen av ordningen har også blitt kritisert av helsepolitikere fordi den tota- le behandlingskapasiteten nå blir redu- sert. Reduksjonen må sees i lys av at ved innføringen av godkjenningsordningen sank henvisningsmengden til både ideelle tilbydere og helseforetak, som dermed fikk noe overkapasitet. Flere av de private, ideelle tilbyderne har slitt med lavere tilsøking og har dermed måttet tilbakebetale midler til de regio- nale helseforetakene. Med avviklingen av ordningen øker nå beleggsprosenten. Ventetidene har også økt noe, men ikke dramatisk så langt. Noe av reduksjonen i antallet behandlingsplasser er justert ved nye anbudsrunder i regionene. De ideelle tilbyderne vurderes som effektive virk-
somheter og kan vise til høyere ressurs- utnyttelse enn helseforetakene. Beleggsprosenter på 100 % er ikke uvan- lig. Mange av pasientene som tidligere ble hjulpet gjennom godkjenningsord- ningen i fritt behandlingsvalg, får nå til- svarende behandling hos de private, ide- elle aktørene, men innenfor visse tids- rammer. Eksempelvis har Helse Sør-Øst avtaler med 22 virksomheter som bidrar til et mangfold av tilbud. Til tross for høy politisk oppmerksomhet utvikles tjenestetilbudet i stor grad av hva de regionale helseforetakene bestil- ler. Helse Vest, Midt og Nord har nylig gjennomført anbudsrunder i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mens Helse Sør-Øst har varslet ny anbudsrunde denne høsten og vinteren. Disse bestil- lingene påvirker i stor grad hvilke polikli- niske tjenester og døgnbehandlinger pasienter har å velge mellom. En del av pasientene vil, etter å ha for- søkt flere tradisjonelle virksomheter uten å finne «sin plass», savne institusjoner som inngikk i fritt behandlingsvalg. Nye pasienter vil imidlertid fortsatt ha stor valgfrihet i møte med en rekke fagmiljøer og behandlingsfilosofier. For selv om fritt behandlingsvalg som godkjenningsord- ning er avviklet, består fritt sykehusvalg som tidligere. Diskusjonen rundt fritt behandlingsvalg er neppe ved veis ende. For at de private, ideelle aktørene skal tilby gode spesialis- thelsetjenester også framover, vil det vik- tigste uansett være forutsigbare og lang- siktige avtaler med de regionale helse- foretakene.
Både opprettelsen og avviklingen av god- kjenningsordningen i fritt behandlings- valg er blitt kraftig kritisert. Stortinget vedtok i 2015 en modell hvor pasienter som hadde fått vurdert at de har behov for behandling eller utredning, også automatisk ville få rett til spesialis- thelsetjenester i private institusjoner godkjent av Helfo. Denne nye ordningen med et fritt behandlingsvalg kom på top- pen av behandlingskapasiteten til helse- foretakene og private, ideelle institusjo- ner som hadde avtale med de regionale helseforetakene. De private, ideelle institusjonene har en betydelig plass i rehabilitering, psykiatri og rusbehandling. For eksempel har de private aktørene innen tverrfaglig spesia- lisert rusbehandling over mange år stått for vel 700 døgnbehandlingsplasser i Helse Sør-Øst, mens helseforetakene har tilbud til om lag 400 døgnpasienter. De ideelle tilbyderne og stiftelsene tar ikke ut økonomisk utbytte, men kanaliserer eventuelle overskudd tilbake til eget behandlingstilbud. Intensjonen med godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg var å øke kapasite- ten og heve kvaliteten fordi man mente at økt konkurranse ville gi insentiver til styrket fokus på kvaliteten i tjenestene. Det var særlig innen fagområdene tverr- faglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og rehabilitering at tjenestetil- budet økte med den nye ordningen. I Helse Sør-Øst økte eksempelvis antall senger innen rusbehandling med om lag 200 som følge av ordningen. Fram til godkjenningsordningen i fritt behand- lingsvalg ble innført i 2016, var det i til- legg til helseforetakene og en rekke pri- vate, ideelle stiftelser, noen få kommersi- elle aktører som sto for utredning og behandling av pasienter innen disse fag- områdene. De kommersielle aktørene hadde før ordningen fått alle sine inntek- ter fra private helseforsikringer eller fra pasienten selv. Modellen med fritt behandlingsvalg var tenkt å øke kapasite- ten ved at både ideelle og kommersielle private aktører kunne søke om godkjen- ning og finansiering av ytterligere
Anders Gaasland er en norsk psykiater og tid- ligere ungdomspolitiker for Kristelig Folkeparti. Gaasland begynte sin politiske karriere som ungdomspolitiker i KrF
på 1980-tallet. Først i KrFs lokallag i Rælingen, og senere på riksnivå. I 1992 ble han leder for KrFU. Wikipedia Innlegget er hentet fra Legeforeningens tidsskrift 28. november 2023.
33
SOMNUS NR 2 – 2023
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker