SØVNKONFERANSE
Det er viktig å huske på at de som foretrekker å legge seg sent og stå opp sent, oftere risikerer for lite søvn på ukedagene og kroniske søvnproblemer. Det konkluderer Ingvild West Saxvig og kollegene hennes på Universitetet i Bergen. De har sett på søvnmønster i sammenheng med kjønn, alder og om du foretrekker å legge deg og stå opp tidlig eller sent. Ifølge undersøkelsen som de har gjort blant over 1000 voksne, er gjennomsnittlig søvnlengde på hver- dagene 7 timer og 19 minutter. Menn og B-mennesker sover kortere. Tre prosent sover under seks timer, og de fleste av dem er B-mennesker. Eller, som forskerne sier det litt mer nøytralt: Folk med kveldspreferanse. I gjennomsnitt har de spurte 51 minutters sosial døgnvillhet – «social jetlag». Det vil si at de leg- ger seg og står opp senere i helgene. En av ni forskyver søvnen med over to timer i helgene, og de fleste er yngre B-mennesker. Nesten halvparten har kroniske søvnproblemer. Søvnproblemene rammer kvinner og B-mennesker hardest. B-mennesker med søvn- problemer
Ulrik Leidland Opsahl er snart ferdig med studien som kan gi svar på hvor bedre resultat du får med strikker. Strikkene hjelper skinnebrukeren med å holde munnen lukket.
Skinne bedre med strikk
Hvis skinne hjelper, kan du få enda litt bedre effekt om du kombinerer den med strikk.
Etterpå gikk de ned til 5,1 uten strikker og 3,1 uten strikker. I tillegg var det to pasienter med alvorlig obstruktiv søvnapné som delvis byttet sovestilling. De halverte tiden de lå på ryggen med strikker sammenlignet med det de gjorde uten strikker. I en annen studie har 230 pasienter med søvnapné som er avhengig av stillingen de sover i, brukt skinne enten med eller uten strikker. Hvor mange som fikk vel- lykket behandling – det vil si mer enn 75 prosent færre pustestopp – var veldig forskjellig med og uten strikker. To tredjedeler av strikkbrukerne kom ut med suksess, mot bare drøyt én tredjedel – 36 prosent – av dem som ikke brukte strikk sammen med skinnen. Enkelt å begynne – I utgangspunktet er det veldig enkelt å begynne med strikker som tilleggsbe- handling dersom du allerede har en apnéskinne, forteller Opsahl. Noen av dem som har en Somnodent-skinne, må sende den inn for å få satt på fester til strikkene. Bortsett fra det er det bare å ta dem i bruk. Ulrik Leidland Opsahl er ikke ferdig med forskningen sin ennå, men han forteller at strikkene i utgangs- punktet er tenkt for pasienter med mang- lende effekt av skinne. – Foreløpig vet vi for lite om strikk til å kunne gå ut med noen anbefalinger, men forhåpentligvis får vi bedre svar når stu- dien er fullført rett over nyttår, sier han.
Georg Mathisen tekst og foto
Apnéskinne har ikke like god effekt som CPAP, så lenge vi snakker om gjennom- snitt for alle søvnapné-pasienter. Derimot har den bedre etterlevelse – det vil si at det er flere som faktisk bruker den. – Den reduserer pustestoppene med fra 21 til 80 prosent, sier Ulrik Leidland Opsahl. Han er tannlege i Bergen og tar doktorgraden på å videreutvikle behand- lingen med apnéskinne. På den nasjonale søvnkonferansen fortalte han hvordan behandlingen kan bli litt bedre med strikker. En av grunnene til at skinnen ikke virker så godt som den kunne, er at pasienten ikke puster gjennom nesen. – Effekten av apnéskinnebehandling kan reduseres hvis du sover med åpen munn, forklarer Opsahl. Derfor har han prøvd å kombinere skinnen med strikker som holder mun- nen lukket. Han forteller om to studier som tyder på at strikkene virker. Færre pustestopp I en pilotstudie med ti pasienter fikk skinnebrukerne færre pustestopp når de kombinerte med strikker. I gjennomsnitt hadde de AHI på 19,7 før behandlingen.
Ingvild West Saxvig har sett på hvordan forskjeller i døgnrytmen påvirker søvnproblemer.
5
SOMNUS NR 2 – 2023
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker