Sarkomen 2/2020

/ Kreftrehabiliteringssenteret, Kreftklinikken OUS

scanning av kroppen for å lete etter mulige trusselssignaler, og være ekstra oppmerksom på all informasjon som har med helse og sykdom å gjøre. Mange av våre pasienter forteller nettopp at typiske kreftpåminnere, f. eks kroppslige symptomer, kontroller på sykehuset eller andres sykdomshistorier, trigger frykten for tilbakefall. Dette bekreftes av studier som har vist at tilstedeværelse av kroppslige symptomer, f. eks muskelsmerter eller fordøyelsesplager, påvirker graden av frykt for tilbakefall (Simard et al., 2013). Frykt for tilbakefall kan altså anses som en naturlig reaksjon på opplevd trussel, og kan forstås som et uttrykk for aktivert dødsangst. Dødsangst går hånd i hånd med menneskets overlevelsesinstinkt. En viss grad av bekymring er både naturlig og nyttig. Dette øker sannsynligheten for at man tar valg som gir god helse, f.eks unngår tobakk, spiser sunt og trener. Det kan også sikre at man følger de rådene man har fått fra legen og annet helsepersonell og overholder avtaler med helsevesenet, f. eks kontroller på sykehuset. Likevel er det slik at mange oppgir tilbakefallsfrykt som et av sine største problemer, og at frykten for tilbakefall gir redusert livskvalitet. En stor andel opplever heller ikke at de får tilstrekkelig hjelp til å håndtere tilbakefallsfrykten (Simard et al., 2013). Den onde sirkelen Mekanismen rundt hvordan en naturlig respons kan gå over i en uhensiktsmessig, selvforsterkende ond sirkel kan i så måte være verdt å se nærmere på. Ved sterk og dominerende frykt over tid vil bekymringstanker, uro og atferd gjensidig forsterke hverandre. Dette vil bidra til å opprettholde nivået av frykt for tilbakefall. Bekymringstanker innebærer som regel repeterende tanker om det man er redd for at kan komme til å skje i fremtiden. Eksempler på slike tanker kan være tenk om kreften kommer tilbake eller hva hvis CT-undersøkelsen viser at jeg er syk igjen. Disse tankene medfører gjerne indre uro og frykt, som videre kan bidra til det som kalles sikringsatferd. Dette kan typisk være at man sjekker kroppen sin for symptomer svært

 Linn Vikti l , Psykolog ved Kreftrehabi l iteringssenteret, Kreftkl inikken OUS. Frykt for tilbakefall – hvorfor og hvordan

Forskning viser at frykt for tilbakefall av kreftsykdom er et av de vanligste

problemene blant tidligere kreftpasienter. En oversiktsartikkel fra 2013 oppsummerte 130 studier om frykt for tilbakefall (Simard et al., 2013). Forskerne fant at 73 % av personer som hadde hatt kreft rapporterte om noe grad av frykt for tilbakefall og at 49 % rapporterte om moderat til høy grad av frykt for tilbakefall. Fra et psykologisk perspektiv er det gode grunner til dette. For mange vil kreftsykdom være en brutal påminner på hvor sårbart livet er. Mange kan oppleve at en plutselig må forholde seg til egen dødelighet. Fra evolusjonens side er menneskehjernen utviklet til å være fokusert på farer og potensielle trusler, for å sikre overlevelse. En kreftsykdom vil for de fleste oppleves som en trussel mot overlevelse. Hjernen vil da prioritere å følge med på det som opprinnelig var trusselen, nemlig sykdom i kroppen, fremfor andre potensielle farer. Den vil foreta hyppigere

8

Sarkomen #2-2020

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online