KNUT KNUDSEN
Gruppetto: Ble du ikke skremt av massakren? Knut: Jo, vi hørte noe leven, vi bodde i blokka ved siden av. Som ung gutt å havne midt oppe i det var skremmende. Jeg vil berømme de norske lederne. De var flinke til å takle det. Jeg husker spesielt Odd Pedersen (faren til Dag Erik Pedersen) som den gang var president i forbundet, han samlet alle syklis- tene og han fristilte oss. Vi kunne velge hva vi ville. “Det er to muligheter,” sa han. “Vi reiser hjem med gull, eller terroristene reiser hjem med gull.” Lekene fortsatte etter en 24 timers pause, og det gjorde vi også. Italia Gruppetto: Etter OL-gullet åpnet vel prof- flagene lommebøkene? Knut: Ja, muligheter ble det. Høsten 1972 reiste Thorleif Andresen og jeg til Italia. Vi hadde fått tilbud fra Jolly Ceramica og reiste ned for å skrive under. To-tre dager før vi skulle skrive under fikk vi kalde føtter og smøg oss ut av hotellet via baktrappen om natten. Vi var engstelige for at de skulle ha penger av oss for rommet siden vi ikke hadde penger til å gjøre opp. Under VM i 1973 i San Sebastian oppsøkte Marino Bassano i Jolly Ceramica meg og ville gjerne skrive kontrakt. Først ble jeg engstelig for at han skulle ha penger for hotellregn- ingen Thorleif og jeg hadde stukket fra. Han satt seg ned og det ble ikke nevnt noe om manglende hotellbetaling. Han kom for å tilby meg kontrakt, og da sa jeg selvfølgelig ja, det var jo det jeg ville. Det var litt skumlere den gang, det var ingen andre norske i feltet, og det var heller ikke agenter som hjalp til med sånt. Jeg husker at lønnen jeg fikk i 1973, da den første proffkontrakten ble skrevet, var 70.000 kroner, bra betalt den gang. Jolly leverte også keramikkfliser til Norge og det var en av grunnene til at han ville ha med
München-massakren 1972
Massakren i Munchen, hvor åtte unge menn fra terrorgruppen, Svart september som ikke er spreke idrettsutøvere, men topptrente palestinske terrorister kledd i røde trenings- drakter og med treningsbager uten tren- ingstøy, men med maskinpistoler og granater. De hadde kurs mot Conollystrasse 31 – like ved hovedporten til deltakerlands- byen. De slår inn dørene til alle de israelske rommene samtidig. 11 utøvere og trenere blir tatt. To av dem prøver å gjøre motstand og blir drept umiddelbart. De ni andre blir tatt med som gisler. Terroristenes krav er øyeblikkelig frigivelse av 234 palestinere i israelske fengsler pluss de to tyske grunnleggerne av gruppa Rote Armee Fraktion, Andreas Baader og Ulrike Meinhof - de to sitter i tyske fengsler. Endte med forferdelse Etter forhandlinger hele dagen, ender det hele med forferdelse samme kveld. Terroris- tene har krevd å få ta med seg gislene til fly-
plassen og derfra få et fly til disposisjon som skal ta dem til Tripoli i Libya. Tyskerne har planlagt et bakhold. De har snikskyttere klare på flyplassen som har plassert seg på det de mener er strategiske steder for å ta terroristene når de går inn i flyet. Ender katastrofalt De første nyhetsmeldingene rett etter ak- sjonen går ut på at alt har gått bra. Morgen- avisene trykker dette, og det samme ser man på tv-nyhetene. Stort lenger fra sannheten kommer man ikke. Sannheten er at politiets aksjon mislykkes fullstendig. Når politiets skyttere begynner å skyte, rekker terroristene å ta livet av alle gislene, fem av terroristene blir skutt og drept. De tre overlevende terroristene blir tatt til fange. En tysk politimann blir også drept før det er over. 20 timer etter at det begynte hadde aksjonen krevd totalt 17 liv.
# 52 GRUPPETTO 35
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease