KNUT KNUDSEN
tilliten verdig jeg fikk av Ferretti og Gimondi. Senere ble det også seier i det tradisjonsrike Giro della Provincia di Reggio Calabria.
min, Ferretti, så det imidlertid som en gylden anledning sin temposterke nordmann. Giroen er skreddersydd til Moser, husker jeg Ferretti fortalte meg under en treningsleir på rivieraen. “Men, når den passer Moser, er den like mye skreddersydd for deg,” ivret han. Da ble jeg plutselig kaptein på laget, ikke verst for en som fire år tidligere hadde begynt som vannbærer, smiler Knut. Til og med lagkom- pis, Johan de Muynck, som hadde vunnet Giroen året før, måtte nøye seg med en birolle.
1979-det beste året Gruppetto: Det året skjedde det mye, og vi har allerede snakket om VM i Valkenburg, men det var Giroen du sikkert har som det sterkeste og kanskje bitreste minnet? Knut: Jeg hadde en strålende vårsesong. Det startet med sammenlagtseier i Tirreno- Adriatico, jeg slår Saronni med ett sekund. Og like etter vinner Giro del Trentino sammenlagt, også her med ett sekund, men nå er det Moser som er nummer to. Avisene gir meg kallenavnet, Il norvegese gigante, den norske giganten. Torriani, som styrte rittet fra 1949- 1992, en mann med total makt over giroen og som nærmest på mafioso vis hadde «bestemt» at det var Moser’s tur til å vinne. Dette var hovedgrunnen til at denne utgaven hadde hele fem tempoetapper og færre av de mest ekstreme fjellovergangene. Gruppetto: Giroløypen passet deg bedre enn noen gang, og alt lå til rette for et bra ritt, men? Knut: Til årets Giro d’Italia manglet Bianchi- laget store italienske favoritter, det var Francesco Moser (Famcucine) og Giuseppe Saronni (Scic), som var de sterkeste italienske kortene. Det var lagt opp til en duell man ikke hadde hatt siden Coppi og Bartali kjempet om seirene. Heldigvis for meg var det at ønsket om en Moser-Saronni duell også ville passe meg. Arrangøren hadde designet en relativt flat løype med uvanlig mange tempoetapper. Noe som passet de to store italienske rivalene. Sportsdirektøren
Giroen 1979 - rivalene Moser
Vncenzo Torriani, rittdirektør gjennom 43 år ønsket seg nok en italiensk vinner.
Giroen hadde i noen år vært vunnet av sterke utlendinger, og ikke minst hadde Eddy Merckx fem rosa trøyer på veggen hjemme i Belgia. Italienerne var desperate etter en italiensk «campione.» Moser var en populær rytter som ville passe perfekt i en rosa trøye, men i det beinharde rittet med mange tøffe klat- ringer kunne det bli for mange høydemeter for Moser som var best på flatmark. Moser var sterk i vårklassikerne og vant både Gent- Wevelgem og Paris-Roubaix det året. Moser var også en av de beste temposyklis- tene. Saronni Han var det nye unge håpet, bare 21 år og et sjarmerende utseende, ja en «klassisk italiener.» Heller ikke «Beppe» var noen topp klatrer, men han hadde en sterk spurt. Og så var det meg, sier Knut, nordmannen som likte best å ikke gjøre så mye ut av seg, men kunne overraske med god klatring i fjellene, og i stand til å matche, og slå alle på tempo- etappene. Tross alt snakket “ekspertene” om en som nettopp hadde vunnet Tirreno- Adriatico. Torriani Den mektige rittdirektør Torriani, som styrte rittet fra 1949-1992, en mann med total makt over giroen og som nærmest på
På nest siste etappe punkterte jeg fire ganger og tapte fem minutter til gruppen jeg lå i på 30 ryttere. Da var det greit å ha en Gregario di lusso, og luksushjelperen var ingen ringere enn Felice Gimondi. Han slapp seg ned og brakte meg opp til feltet igjen. Jeg vant den siste etappen og fikk vist meg
Saronni vant 1979 Giroen.
# 52 GRUPPETTO 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease