VIBORG
Ikke ofte jeg befinner meg på en rød løper - første gang faktisk, men hyggelig gest fra Viborg kommune å rulle ut løperen for oss amatører. Og sosialt etter rittet.
Fest på flere torg i Viborg i ti dager.
«Dansk russetid,» gymnastiden er forbi og studentlivet venter. Ingen russebusser, men mye fest og godt humør.
Et ti mils ritt hvor du navigerte etter en ned- lastet rute på sykkelcomputeren eller telefonen. På papiret ser som regel ikke en sykkeltur i Danmark ut som det tøffeste når det gjelder høydemeter da deres høyeste topp, Møllehøj er på 170 m.oh. Da må man tenke på nytt, ihvertfall gjelder det meg. Etter den ti mil lange turen viste computeren at jeg hadde klatret ca tusen høydemeter, ikke avskrekkende, men det var overraskende mange bratte kneiker, og på til dels grovt grusdekke som minnet mer om pukk, var det mer enn nok til å kjenne det både i beina og på pusten. Det var utallige svinger ut og inn på grusveier og stier i skogen, så å ha en GPS som du var kjent med, og visste hvordan fungerte var viktig. Det var flere som virret rundt i mindre gunstige retninger. Vel ute av det siste skogpartiet var det tilbake i Viborg, der vi noen timer tidligere denne dagen hadde startet med en busstur, som vanlig for turritt er det om å gjøre å komme seg opp om morgenen, rittene starter som regel grytidlig.
Ølsmaking på puben etter rittet. Spesiell reklame på bordene - kanskje danske KRF har vært på besøk…
Tilbake i Viborg Her var det en liten bakke opp til sentrum som avsluttet turen for alle rittene. Her ble også tidtagningen stoppet, og den siste kilometeren var som en liten æresrunde hvor det i tillegg var rullet ut en rød løper fra sentrum og ut til stadion som var ende- stasjonen for alle de elleve forskjellig løypene. Dette var den beste og hyggeligste avslutning
Hundrevis av «gamle Amcars» børnet gjennom Viborg så brann- alarmen gikk.
64 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 45
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease