Munn og mæl e I 2 / 2021 særlig med pasienter som har hjer- neslag og/eller sykdommer i blod- årene, og undersøker sammen- hengen mellom stråleskader og risikoen for slag. Dette krever bedre langtidsopp- følging av pasienter som er stråle- behandlet i hode- og halsområdet enn det som gis i dag. I noen tilfel- ler må det medikamentell behand- ling til, eller stenting av halspuls- åren. – Hovedfokus er å gi individuali- sert og god behandling til pasien- ter som er rammet og til de med økt risiko, slik at sykdom unngås. Forskning for å få mer kunnskap om hjerneslag og årsaker til hjer- neslag er også viktig, påpeker Skjelland, som også er professor i nevrologi ved Universitet i Oslo. Hun driver i tillegg med forskning og har flere pågående studier om hjerneslagsykdommer.
Ikke alle som får strålebehandling har økt risiko for stråleskade.
punkt for oppstart og varigheten av denne oppfølgingen er imidler- tid omdiskutert. – Noen mener man bør starte med regelmessige kontroller umid- delbart etter behandlingen, andre foreslår årlig ultralydundersøkelse med start to til tre år etter gjen- nomført stråling. Det er behov for videre kartlegging av åreveggsska- de og aterosklerose hos de som er strålebehandlet i hode- og halsom- rådet. Det vil gi mer kunnskap om kardiovaskulær risiko hos denne pasientgruppen og gi grunnlag for retningslinjer om oppfølging og behandling, opplyser overlegen, og legger til at ikke alle som får strå- lebehandling har økt risiko for strå- leskade.
Regelmessige kontroller – når skal man begynne?
Oppfølging med ultralyd av hals- pulsårene etter strålebehandling mot hode og nakke har vært fore- slått av flere de siste årene. Tids-
Stråleindusert aterosklerose har i liten grad vært undersøkt som
1 4
Made with FlippingBook flipbook maker