SYKKELPARADIS ALVDAL
med kortreist kjøtt, og hvorfor ikke ta en tur i badstuen med nydelig fjellutsikt! Nok dagdrømming om seterliv nå, vi triller videre på en rolig fin grusvei uten trafikk, vi er på vei mot Jutulhogget, og på veien dit sykler vi et stykke langs Glomma, gjennom koselige småbruk med kuer som ser sløvt på oss og rauter seg videre gjennom dagen. Vi følger elva på en blanding av grusveier og stier, det er stort sett flatt og behagelig. Hestespranget, en spennende overraskelse på veien. Her er det også kulper å ta seg en dukkert. Vi krysser Glomma og er snart framme ved Jutukhogget, som du ser på bildet til venstre.
Etter en liten transportetappe går det inn i skogen, og vi triller avgårde et stykke på myke barnålstier før det lysner, ikke at lyset blir skrudd på, eller at vi hadde lagt bak oss en dyp depresjon, men vi befinner oss nå på en smal sti som slynger seg gjennom et teppe av reinlav som ligger som et lyse-lyse grønt skog- til skog teppe, vi sykler i en eventyrverden. Vi befinner oss i Vardmoan landskaps- vernområde og hvilke stier! Praktisk talt uten steiner og røtter, det flyter avgårde på det myke underlaget og rundt oss ligger reinlavet som et mykt bomulls- teppe. Ute av skogen og etter noen meter på en grusvei er vi ved Hestespranget, vi stopper på broen over juvet. Vi står ved en av mange ukjente naturperler i området vi ikke kjente til. På disse stiene kan man også fint klare seg uten el-sykkel, men det er ikke flaut å innrømme at jeg veldig lett kunne vendt meg til å ha hjelp av den summende motoren i de verste kneikene… Det er ikke lange biten på grusen før vi krysser en ny bekk og på den andre siden er det en skogsbilvei, noe det også er mye av her, nydelig grønn vei som tar oss videre gjennom skogen. En liten lunsjstopp Amundsætran, det er et perfekt sted for en matbit. En av de mange vedlikeholdte setrene her oppe. Av femtifire setre som hadde drift med dyrehold er det nå syv som fortsatt drives. En fin ting er at
Jutulhogget - alene verdt turen Vi sykler mot dette 2,4 kilometer lange gjelet, vi sykler et par kilometer lenger opp ovenfor parkeringsplassen, sier Audun, til “Hammeren,” der ser vi gjelet fra oversiden, fra kanten. Kanter hvor man ikke skal snuble inn i evigheten er i utgangspunktet ikke mitt favorittlandskap, men man må jo ikke kikke utfor kanten, tenker jeg på veien opp. Vi parkerer syklene og rusler i ti minutter før vi er framme ved utsiktspunktet. Oiii! Her er det greit å passe på hvor man setter føttene. Jeg kan også forstå at de vil at besøkende skal komme inn i gjelet på nedsiden. Skulle man ha sluppet barnefamilier og lett svimle folk opp her måtte man ha satt opp gjerder mange
setrene som ikke lenger er i drift vedlikeholdes, og benyttes som hytter og feriesteder. Vi setter oss på gresset som er tørt, som Audun sier er det uvanlig på denne tiden, “hadde det vært for et år siden hadde vi nok gått på ski og ikke syklet.” Har du lyst til å prøve seterlivet kan du leie deg inn på Urørt’s setertun, Hus- anvangen som ligger på tregrensa ved foten av Naustervola, en trivelig og kom- fortabel tømmerstue som i sin tid fungerte som et poståpneri i nabobygda. Audun forteller at det er syv sengeplasser med høy komfort. Setra har vedfyrte ovner, solcellepanel, matlaging på gass, utedo og henting av vann i brønn på tunet. Etter sykkelturen kan man fyre opp i bålpanna og nyte kjellerkald drikke etter dagens opplevelser. Fyll opp gassgrillen
36 GRUPPETTO # 54
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease