MONTENEGRO Република Црна Гора
Tydelig at de er vant til slitne syklister i fjellheimen her.
høydemeter er unnagjort. Før middag besøker vi den berømte Black Lake like utenfor byen. Utal- lige fotografer med sine stativ har stilt seg opp for å fange fjellene som speiles i vannet. "Det er vakkert, men litt for mye mas etter de siste rolige og stille dagene," sier jeg til Xaver. Den kvelden prøver vi retten Kacamak, en spesialitet fra Montenegros fjellregioner. Denne tykke, fyldige retten laget av bok- hvete blir rørt i lang tid med en spesiell treskje og servert med poteter eller surmelk, nokså lik polenta.
ning, og souvenirer. Dessverre er plassen vår begrenset, så vi klarer bare å kjøpe en krukke med nøtter i honning. Vi triller videre nedover hoved- veien, 10 kilometer og 650 meter nedstigning. De fullastede syk- lene vingler i høye hastigheter, så vi må bremse kraftig før hver serpentinsving. På vei nedover ser vi en enorm hengebro som spenner over dalen. "Hallo Tara, her kommer vi!" Utbryter Xaver entusiastisk. Vi nærmer oss Dur đ evi ć a Tara Bridge, og atmosfæren minner oss om en fornøyelsespark; barer, høy musikk fra slitne høyttalere, kremmere som tilbyr rafting og kanoturer fra små boder. Canyonen kan også krysses med en 1.050 meter lang zip-linje, en populær attraksjon for utallige turister. Vi stopper et øyeblikk for å se fra broen og ned på den blå elven. Spenningen kjennes i magen, det kribler. Nede ved elven kommer roen til- bake. Ved en liten hytte sitter det en lokal fyr som vi betaler 55 euro til, den obligatoriske avgiften for å padle i Tara-juvet med kajakk. Spenningen bygger seg opp igjen. Båtene må pumpes opp, og alt sykkelutstyret festes i kajakkene. Lasting av sekker, fjerning av hjul, pakke klær og utstyr i vanntette
Siste sykkeldagen før elveturen
Utsovet forlater vi hotellet neste morgen. Vår siste sykkeletappe venter. Vi planlegger å komme oss opp i båtene i ettermiddag. Ute av byen tråkker vi forbi Savin Kuk skianlegg som har to heiser. Den tidlige morgenen bader i et mykt sollys, og en vegg av fuglekvitter fyller luften. De mektige toppene i Durmitor National Park Tower strekker seg inn i himmelen, vi ruller forbi en sauegård, en stor hund bjeffer trøtt. Hvis jeg skulle designe et Balkan-filmsett, ville det se ut som dette. Ved veikanten er det små hytter hvor de tilbyr lokale produkter, vin, Šljivovica (plumme brandy), nøtter i hon-
her. Ikke rart at dette landskapet ble erklært som et verdensarvsted i 1980. Om sommeren er området travelt med turister, men nå, i be- gynnelsen av juni, er det veldig stille. Noen få motorsyklister og en og annen bil ruller forbi. Så kommer regnet og på nedstig- ningen til Žabljak, vårt neste over- nattingssted blir vi gjennomvåte. Vi sjekker inn på et lite hotell for å tørke utstyret vårt. Nesten 60 kilometer og 1.500
# 54 GRUPPETTO 73
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease