MONTENEGRO Република Црна Гора
bager, og bytte fra sykkelbukser til redningsvester, stue maten - alt tar over en time. I kajakkene sitter vi bak, og sykkelen festes foran. Tara er ikke en rolig elv; Det er stryk opp til klasse 3 på en seks-punkters elvestryk skala. Ingenting må ødelegges eller mistes. "Jeg tror det er greit her nå," sier jeg. Hvordan er det hos deg,” spør jeg Xaver. Han sjekker stroppene en siste gang. "La oss komme oss ut på elva," svarer
han. Jeg setter sammen padleåren, og vi sjøsetter kajakkene.
Vi varmer opp med noen få padletak på rolig vann for å bli vant til kajakkene. 150 meter over oss er Dur đ evi ć a Tara Bridge, som vi for en kort stund siden hadde sett ned fra. Hvite kalk- steinsklipper stikker opp av vannet. Veggene langs elve- bredden vokser brattere og kommer nærmere og nærmere, og det merkes på strømmen som blir sterkere. Vi hører brølet fra de første store strykene foran oss. Som en erfaren ekspedisjons- padler, ser Xaver raskt linjen vi bør ta. Vi diskuterer kjapt hvor det er best å padle, og padler de- retter tilbake til hovedstrømmen. Store bølger og fossende vann krever presise padletak. Jeg er fornøyd over hvor re- sponsiv kajakken er, den er stabil i vannet til tross for den harde be- lastningen. Det høye tyngdepunktet er overraskende uproblematisk. "Utrolig, det går bedre enn jeg trodde," roper jeg til Xaver når vi er tilbake i roligere farvann. "Jeg trodde at disse pakkekajakkene bare var leketøy, men de er virkelig bra." Vi kaster begge årene våre i luften, den første spenningen er borte og vi kan nyte turen. To dager i kajakken Strekningen er 78 kilometer, og vi planlegger å bruke to dager. Vannet kan drikkes, men ganske kaldt å bade i, rundt syv grader.
Det veksler mellom hektiske og rolige partier. "Bør vi se etter en camping- plass? Jeg begynner å bli kald," roper Xaver til meg. Mange grusbanker langs elvebredden er uegnede på grunn av den høye vannstanden. Rundt klokka 19.00 finner vi et bra sted å campe på venstre elvebredd, mye av plassen er allerede okkupert av noen telt, men det er fremdeles god plass til oss. Vi setter opp teltet, får av oss de våte klærne, og samler grener i nærheten for å tenne et bål å varme oss på. Kvelder og netter ved elven er alltid spesielle for meg. Langt fra sivilisasjonen, bare omgitt
av lyden av fossende vann, føler jeg at jeg er i en annen verden.
Ny dag Neste morgen våkner vi igjen til skinnende sol. Vannet glitrer krystallklart og dypblått i sol- lyset. På komfyren koker kaffen. "Perfekt, det finnes ingen bedre måte å starte dagen på," sier jeg entusiastisk og skjenker i kaffe- koppene. I dag møter vi den mest utfordrende delen av ruten. I starten er det rolig padling med noen korte stryk, slik at vi kan glede oss og ta inn det fantastiske landskapet. Grønne skoger som
74 GRUPPETTO # 54
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease