Somnus nr 1_2014

Narkolepsi og graviditet – erfaringer fra kvinner H vordan vil min narkolepsi påvirke minemuligheter til å ha et normalt liv somkvinne,med egne barn? 249

Av Knut Hallvard Bronder, rådgiver ved Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Oslo universitetssykehus HF

S pørsmålet over er et viktig spørs- mål som vi ser mange av de unge kvinnene med nyervervet narkolepsi stiller. Ved hjelp av en europeisk spør- reundersøkelse om narkolepsi og svangerskap har man sett på forløpet av 249 graviditeter. Å lage en spør- reundersøkelse som omfatter 12 land, er vanskelig. I denne undersøkelsen svarte 310 pasienter (svarprosent 68), og av disse var 249 spørreskjemaer godt nok utfylt til at kvinnen kunne inngå i undersøkelsen. Av disse hadde 216 pasienter narkolepsi med kataplek- si og 33 narkolepsi uten katapleksi. Totalt fikk man informasjon om 421 graviditeter med totalt 426 barn (fem tvillingfødsler). V ed 308 graviditeter hadde kvinnen symptomdebut av narkolepsi før eller under svangerskapet (gruppen symptompasienter), og ved 106 gravi- diteter inntraff fødselen før narkolepsi- symptomene debuterte(asymptomatisk gruppe). Hver av de to gruppene ble inndelt i to, en med narkolepsi og en uten katapleksi. Artikkelen følger der- med 4 forskjellige pasientgrupper og blir så omfattende at en her kun kan gi et kort overblikk. H ovedregelen er at medikament- bruk under svangerskap bør unn- gås, men må alltid vurderes opp mot mors og fosterets helse. Ved 29 svang- erskap ble det brukt medisiner, hoved- sakelig i i første trimester. Kun under 5 svangerskap ble medisiner brukt under hele svangerskapet. Blant de som sepo- nerte medisiner under svangerskapet, opplevde ca 40 prosent forverring av narkolepsisymptomer, ca 40 prosent ingen forandring, mens ca 18 prosent opplevde bedring.

problem for rundt halvparten av mødrene, mens ca 1/3 fikk søvnanfall under stell eller amming. Katapleksianfall mens de holdt barnet ble rapportert hos 12 -14 prosent av pasientene, mens noen få hadde auto- matisert atferd under amming eller mens de gikk. S pontanaborter skjer ved 10 – 15 prosent av svangerskap, og det er kjent at kvinner med enkelte autoim- mune tilstander har økt hyppighet av spontanaborter. Dette fant man ikke i dette materialet. De pasientene som hadde symptomer på narkolepsi før graviditeten, hadde høyere BMI før, ved fødselen og 1 år etter fødselen enn de pasientene som fikk narkolepsi etter fødselen. F orfatterne fant ikke økt forekomst av katapleksi under fødsel. Selv om det har vært en sterk økning av keiser- snitt i EU-landene, så man en høyere frekvens av keisersnitt, sannsynligvis av forebyggende grunner. Forfatterne konkluderer med at narkolepsipasienter kan ha et større behov enn andre for praktisk hjelp og støtte under svanger- skapet og spesielt i barseltiden, og at narkolepsi i seg selv ikke er til hinder for graviditet og fødsel.

D et var litt flere svangerskapskom- plikasjoner hos kvinner med nar- kolepsi enn hos de som utviklet narko- lepsi en eller annen gang etter svanger- skapet, men disse komplikasjonene ble ikke vurdert som alvorlige. Kvinnene rapporterte hovedsakelig om hevelser i bena og anemi. Blant kvinner med symptomdebut før graviditet var det signifikant hyppigere svangerskapsdia- betes. Ingen av kvinnene hadde hatt diabetessymptomer før svangerskapet. Selv om hypokretinmangel teoretisk kan føre til metabolsk dysfunksjon, er det ikke påvist høyere prevalens av diabetesliknende symptomer hos ikke gravide narkolepsipasienter D e fleste fødsler fant sted spontant mellom uke 37 og uke 42. Ved indusert fødsel skyldtes dette overtid (33 graviditeter), stresset foster (22) og tre fikk indusert fødsel på grunn av sin narkolepsi. Blant de som hadde symp- tomer før graviditet var det hyppigere keisersnitt, ofte begrunnet med risiko for mulig katapleksianfall under fødsel. Ved tre fødsler inntraff det katapleksi (0,9 %) under fødsel og av disse ble ett barn forløst ved tang og ett ved keiser- snitt. Ett barn døde av ukjent årsak under fødselen, der svangerskapet hadde vært uten vansker. A lle barn lå innen normalområdet for lengde og vekt. Ett barn fikk asfyksi (oksygenmangel) under fødse- len og fikk forsinket motorisk utvik- ling. Økt søvntrang på dagtid er et av kjennetegnene ved narkolepsi og var et

Les også: Diagnostisk og prognostisk verdi av hypokretin-måling ved CNS-hypersomnier Narkolepsi og hypokretin/orexin Referanse: Narcolepsy and pregnancy: a retrospective European evaluation of 249 pregnancies. Maurovich- Horvat et al E pub ahead of print European Sleep Research Society 2013 DOI: 10.1111/jsr.12047 Artikkelen er hentet fra INNSIKT 2/2013 18. årgang

18

SOMNUS NR 1 - 2014

Made with FlippingBook Learn more on our blog