S øvnsykdommer deles inn i seks hovedgrupper: Insomni, apnéer, hypersomni, parasomni, døgnforstyrrelser og søvnrelatertemotoriske bevegelseslidelser. Her er de vanligste SØVN- diagnosene
krevende for pasienten enn å ta en sovetablett. Insomni er ofte en lidelse som varer livet ut, men symptombil- det varierer over tid. Mange pasienter blir langt bedre av adekvat behand- ling. Men det er uvanlig at pasienter med alvorlig og kronisk insomni blir ”normalsovere” etter behandling. Insomni har en rekke negative konse- kvenser, både individuelt og sam- funnsmessig. Diagnosen er assosiert med økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, og da spesielt depresjoner. Norsk forskning dokumenterer også at insomni er en sterk risikofaktor for økt sykefravær og uføretrygd. (Professor dr.med. Bjørn Bjorvatn) (obstruktiv søvnapné, sentral søvnap- né, søvnrelaterte Hypoventilasjons/ hypoksiske syndromer) Ved søvnapné slutter man å puste når man sover. Pustepausene lang- varige (minst 10 sekunder) og inn- treffer hyppig (over 5 ganger per time). Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA). Obstruktiv søvnapné forekommer hos 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer med søvnapné er vanligvis også snorkere. Når bløtvevet i ganen stenger helt for luftpassasjen videre ned til lungene inntreffer pustestopp/ apné, på tross av at pasienten gjør aktive forsøk på å puste. I denne Søvnrelaterte pustelidelser
perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet. Ved pustestopp våkner man ofte helt eller delvis opp av søvnen, og enkelte hiver etter pusten i oppvåkningsfa- sen. Pasienten er ofte dagtidstrett og utmattet, og har økt risiko for trafikk- ulykker, arbeidsulykker og sykdom- mer som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt. Søvnapné finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos overvektige, menn, røykere, eldre og hos personer med hjerte-kar- sykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2. Hos barn er årsaken vanligvis store mandler, mens årsaken hos voksne bare delvis er kjent. Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. De fleste med moderat og alvorlig søvnapné (minst 15 pustestopp per time) vil trenge behandling med CPAP.
Marit Aschehoug tekst
Insomni – Søvnløshet Insomni, eller søvnløshet, er den van- ligste søvnforstyrrelsen. Søvnvanskene varierer fra pasient til pasient. Noen sliter mest med inn- sovningen, andre med urolig natte- søvn og mange oppvåkninger. Den vanligste behandlingsformen har vært sovemedisiner, men ny kunnskap peker på at ikke-medika- mentell terapi er mer effektiv. Undersøkelser fra mange forskjellige land viser at rundt hver tredje voksne person har søvnproblemer av og til, og at mellom 10 og 15 % har insomni av mer langvarig art. Det er flest kvinner som rapporterer insomni, og hyppigheten øker med økende alder. Insomni anerkjennes som en selvstendig lidelse, som kre- ver utredning og behandling uav- hengig av andre lidelser/sykdommer pasienten måtte ha. Diagnosen stilles basert på symptomene som beskrives av pasienten. Ved langvarige søvn- problemer anbefales ikke-medika- mentell søvnbehandling, en behand- ling som ofte kalles ”kognitiv atferdsterapi for insomni”. Over 80 % av pasientene med insomni forventes å få forbedret søvn av slik strukturert behand- ling . Effekten ser også ut til å ved- vare etter endt behandling. Denne type behandling er imidlertid mer
CPAP. Det finnes flere typer på markedet.
8
SOMNUS NR 1 - 2014
Made with FlippingBook Learn more on our blog