Finvåg har også hatt en så- kalt PICC-line, et sentralt ka- teter, som skal stelles ukentlig. Han har fått utlevert nødvendig utstyr, slik at samboeren kunne gjennomføre stellet hjemme, istedenfor å få hjelp fra sykehus eller kommunale tjenester. Da han i julen fikk nøytropen feber, fikk han lov å komme hjem på permisjon og være sammen med familien. Samboeren kunne også gi antibiotika intravenøst hjem- mefra. – At vi i tillegg har hatt mulig- het til å ta blodprøver hjemme, har nok også gjort ting enklere, særlig da covid-19 begynte å komme til landet, og det ikke var like enkelt å dra til sykehuset, sier Finvåg. I tillegg kjenner samboeren behandlingsforløpet hans etter å ha jobbet på kreftavdelingen ved UNN, hvor Finvåg har vært inn- lagt. – Hun kunne kjenne igjen bi- virkninger under behandlingen både av cellegift og andre medi- kamenter, som steroider, noe jeg selv nok ikke alltid har vært i
Ellers har Finvågs behandlin- ger forløpt som normalt. – Det har ikke vært noen opp- hold. Slik jeg har forstått det, er denne typen behandling priori- tert. Likevel har han tatt sine for- holdsregler. Ved flere behand- linger valgte familien å kjøre de mange timene til Tromsø iste- denfor å ta fly, selv med faren for stengte fjelloverganger. – Å fly ville vi ikke ta sjansen på. Det kan bli så tett mellom folk. Da vi kom fram, viste det seg at immunforsvaret mitt også var på bunn, så vi var glade for valget vi tok, sier Finvåg. Praktisk med sykepleiersamboer At samboeren hans er sykepleier, har på mange måter gjort tilvæ- relsen enklere for Finvåg, både før og etter koronaviruset kom. – Det har vært fint å ha noen som kan hjelpe å holde styr på medisiner, særlig når det er store mengder tabletter som skal tas hver dag, til forskjellige tider av døgnet.
26 L ymf e k r e f t b l ade t 2 / 2 0 2 0
Made with FlippingBook Annual report