Lymfekreftbladet 2/2020

Familien rundt seg Finvåg tror at andre merket større forskjell på dagene etter at regjeringen kom med strenge ret- ningslinjer og tiltak mot viruset. – Jeg satt jo hjemme uansett. Forskjellen var at jeg må gjøre mye mer nå, spøker han. Da barnehagene stengte, måtte jentene på 2 og 5 år også være hjemme. Det samme gjaldt for samboeren. Både for å unngå å ta med seg smitte hjem fra arbeids- plassen på lokalsykehuset, men også for å være to om å ta vare på barna. Selv om Finvåg ikke lenger får cellegift, merker han fortsatt bivirkningene av behand- lingen. – Jeg blir fortere sliten, enkelt og greit. For min del har det sær- lig vært at jeg ikke tåler så mye støy. Og med unger på 2 og 5 år blir det mye støy. I tillegg er det vanskelig å være oppmerksom over tid, så det blir jo fort at man trekker seg litt unna. Det er halvannen måned siden Finvåg fikk siste cellegiftkur, og forrige evaluering viste at han ikke trenger mer behandling nå.

«Viruset har konsekvenser på mange områder, men for min egen del er det ikke det jeg er mest bekymret for.»

Kreften var borte overalt. – Det er veldig positivt; det kunne vel ikke gått så mye bedre. Jeg skal fortsatt ha behandling med immunterapi i to år. En bi- virkning er at den demper im- munforsvaret, men jeg får imm- unglobulin som skal hjelpe mot det. Per i dag ser det ut som om kroppen produserer de stoffene den skal for at immunforsvaret skal virke greit. Blir hjemme Han kommer fortsatt til å holde seg hjemme en stund framover. – Man blir vant til det, som det

28 L ymf e k r e f t b l ade t 2 / 2 0 2 0

Made with FlippingBook Annual report