informasjon og er viktig i å definere typen og kartlegge utbredelsen. Ved noen anledninger blir det tatt biopsier men ikke alltid. PETCT har ingen etablert rolle i vurdering av kondrosarkom.
Kondrosarkom synes ikke på blodprøver.
HVORDAN BEHANDLES KONDROSARKOM?
Kondrosarkom behandles av sarkomgruppen enten på Radiumhospitalet eller Haukeland sykehus etter anbefaling av helsedirektoratet. Det er et godt samarbeid om dette i Norge. Den vanligste behandlingen for kondrosarkom er med operasjon. Hvis omfanget er begrenset til benmargen, i armer og bein, kan man ofte gjøre en mindre operasjon. Kirurgen lager et vindu inn til svulsten for å skrape den bort og erstatte området med bensement, oppmalt benvev fra annet sted eller benerstatning. I resten av skjelettet, eller om svulsten har brutt gjennom fra benmargen, må man gjøre en noe større operasjon. Da vil kirurgen ønske å ta bort den delen av skjelettet som er påvirket og erstatte eller forsterke området på et av flere vis. Dette kan være med en innvendig protese eller annet benvev, eventuelt kombinert med plater, skruer og stag. Dette er noe mere omfattende. Det er sjeldent at man trenger å amputere. Omfanget av operasjonen må tilpasses hver enkelt pasient av kirurgen. Dette avhenger av utbredelsen av svulsten samt type kondrosarkom. Svulstene kommer på forskjellige plasser og således er hvert tilfelle unikt. Sentralt kondrosarkom i skalle og nakkeskjelett ligger noen ganger på et sted som gjør at operasjon ikke er mulig. Dette har ført til at man oftere behandler disse med strålebehandling, noen ganger i samarbeid med sykehus i utlandet.
Joachim Thorkildsen, Overlege i Sarkomgruppen på Radiumhospitalet, Ortopedisk klinikk, avdeling for kreftortopedi.
Kondrosarkom er samlet sett en sykdom som sjeldent behandles med cellegift. Cellegift kan vurderes for de som har dedifferensiert eller mesenchymal chondrosarkom.
HVORDAN ER OPPFØLGNINGEN ETTERPÅ? Alle pasienter som er behandlet for
kondrosarkom i Norge blir fulgt opp ved en sarkomavdeling, som regel ved den samme som har behandlet dem. Oppfølgningen er rettet mot å oppdage tilbakefall enten der hvor man har hatt sykdom tidligere eller som spredningssvulster til lungene. En vanlig kontroll består av at legen undersøker det opererte området og røntgen bilder av både det opererte området og lungene. I enkelte
situasjoner vil man bruke MR og CT som del av oppfølgningen men ikke rutinemessig. Oppfølgningen er
7
Sarkomen #1-2021
Made with FlippingBook flipbook maker