Hjernecella Organisert slagkraft Nr. 2 • 2024
Tidsskrift for Norsk Forening for Slagrammede
Moyamoya – når hjernen går opp i røyk Side 8 Ung Slag konferanse Side 14
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Vår beste dag
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag! Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Kjære lytt til mørket når vår dag er gått. Natten nynner over fjærne åser. Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått,
Denne dag kan bli vår beste dag. Stien som vi gikk i går er like ny,
mer, kan hende, enn vi har forstått. Månen over tun og tak er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag den kan bli vår beste dag. Kom og lytt til dypet når vi ror mot land! Hør maneten stemmer sine strenger. Løfterik er tonen i et fiskevak: Denne dag kan bli vår beste dag. Fjorden vår er like ny og blå og blank. Blikket ditt er fritt og ryggen like rank! Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.
men tier stille om vårt neste morgengry! Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i morgen skal bli vår beste dag!
Erik Bye
Redaktøren har ordet
Hovedstyret Aud Løland, leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com Jan Helge Tuv, nestleder Skadvinvegen 23, 3560 Hemsedal 411 61 795 janhtuv@gmail.com
Hei kjære lesere. Nå er det snart sommer, det spirer og gror og fuglene kvitrer. Vi kjenner sola varme og de lyse dagene vi har lengtet etter, er endelig her. Bladet inneholder noe for alle, enten du er interessert i fagstoff, lese historier fra virkeligheten, prøve deg på en oppskrift, eller bare vil løse en sudoku/kryssord. Vi setter så utrolig pris på stoff fra lokallagene, men vi ønsker at flere sender inn og deler med oss. Det eneste du trenger å gjøre er å sende bilder med faktisk størrelse og skrive noen stikkord, så kan vi sammen skrive teksten. I hvert nummer, prøver vi å få inn en fagartikkel, som kan være relevant og interessant å lese om, i tillegg har vi faste innslag fra slagrammede som ønsker å dele sine historier med oss. Life after stroke 2024, var i Dublin i år, to fra hovedstyret var representanter fra NFS. Konferansen var for blant annet helsepersonell, hjerneslag overlevede og deres pårørende med mer. NFS har holdt 2 vellykkede konferanser denne våren. Årsmøtekonferanse og Ung slag konferanse. Begge ble avholdt på Thon Arena Hotel i Lillestrøm, i april. Kjekt å se så mange nye fjes på samlingene våre.
Anne-Karine Nilsen, kasserer Ringvegen 42, 2066 Jessheim 983 31 194 nilsenak@gmail.com
Renate Norbye, sekretær Stranda 17 2322 RIDABU 415 22 476 renate.norbye@gmail.com Vi Anh Nguyen Hatlevold, styremedlem Vaulakroken 16, 4018 Stavanger 456 31 681 Vianh@outlook.com Petter Gundhus, styremedlem Kjeld Stubs vei 3, 2010 STRØMMEN 948 14 210 petter@gundhus.no Randi Wollan Neuber, styremedlem Bjørneskogen 171, 5170 BJØRNDALSTRÆ 930 54 610 Randineuber@gmail.com Erik Olsen, 1 vara Gamleveien 3, 1604 FREDRIKSTAD 480 68 476 erikolsen2015@gmail.com Marianne Helen Tangen, 2 vara Nøisomhedvegen 39E, 6419 MOLDE 406 34 430 mhtangen72@gmail.com Redaksjon: Vi Anh Nguyen Hatlevold Vaulakroken 16, 4018 STAVANGER 456 31 681 post@slagrammede.org Aud Løland, leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com
Vi har også hatt et årsmøte, nytt hovedstyre leser dere om i starten av bladet.
Ta gjerne med deg bladet ut i solveggen og kos deg med mye spennende stoff, mens du venter på sommeren!
God lesing og riktig god sommer!
Mvh Vi Anh
ISSN 1892-3577
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Deadline for nr. 3/2024 – 01.08.24
3
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
Kjære medlem i foreningen! Husk å melde flytting Vi får mange medlemsblader i retur, der adressen er ukjent for oss. Ettersending av blader er kostbart og arbeidskrevende. Har vi riktige opplysninger om deg? Ikke glem å melde fra til oss om du endrer adresse.
ting du bør vite om HJERNESLAG
10
1. Hvert 40. minutt rammes en person av hjerneslag i Norge. 2. Hjerneslag oppstår ved blodpropp eller blødning i hjernen som stopper blod- tilførselen og hjerneceller dør.
3. TEGN PÅ HJERNESLAG ER:
g
• Lammelse i ansikt, arm eller ben på den ene siden av kroppen • Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger • Bortfall av synet på ett øye
MELD FLYTTING TIL: NFS Medlemsservice c/o StyreWeb Regnskap AS Vestre Rosten 69 7072 Heimdal
RETUR
4. Dersom det er tegn på hjerneslag, ring 113 straks. 5. Hjerneslag er nr. 3 som årsak til død, og nr. 1 som årsak til uførhet. 6. Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. 7. Flere kvinner dør av hjerneslag enn av brystkreft. 8. Mer enn 50 % av slagpasientene får synsforstyrrelser.
Telefon 22 12 07 20 E-mail: nfs@styrewebregnskap.no
eller til: post@slagrammede.org
Medl. nr.:
Navn:
Ny adresse:
9. FOREBYGG HJERNESLAG: • Slutt å røyke
• Kontroller blodtrykket • Kontroller kolesterolet • Kontroller blodsukkeret • Spis sunn mat • Mosjoner ½ time hver dag
10. Norsk forening for slagrammede ønsker å hjelpe dem som har fått hjerneslag og deres familier.
www.slagrammede.org
4
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
«Alle disse dagene som kom og gikk. Ikke visste jeg at de var selve Livet.»
Kjære leser
Likepersonskurs skal arrangeres 21.september på Lillestrøm, og har du som leser dette lyst til å være med på dette, så gi oss en melding om det. Medlemmer av hovedstyret har deltatt i diverse råd og utvalg inn mot helsevesen og myndig- heter. Vi har svart på to høringer fra stortinget angående logoped dekning i våre kommuner, og gitt innspill når det gjelder pasientreiser. SAFE (Stroke Alliance for Europe) er en sammen slutning av slagforeninger fra en rekke land. NFS er den eneste deltagende organisasjon fra Norge og Marianne H. Tangen er styremedlem og vår representant. De har nylig gjennomført en større samling i Dublin med hovedtema: Livet etter hjerneslaget. Det var 325 personer til stede. Mange som har opplevd hjerneslag, fortalte om sine rørende historier. Så heldige vi er som er en del av et så stort nettverk. For at folk skal få bedre kjennskap til NFS, har vi prøvd å bruke tid og ressurser på gode annon- ser i blader og aviser og oppdatering av vår nettside. Det er viktig å markedsføre oss. Den siste saken vi har jobbet med nå, er en annonse i Sykepleien.no. Det blir spennende. Viktig at helsepersonell kjenner vår forening og kan anbefale oss til de som har fått hjerneslag og deres pårørende. NFS skal i år igjen, delta under Arendals uka i august. Vårt håp er at vi kan treffe mange der som kan ha nytte av oss.
Som ansvarlig redaktør og leder i NFS, takker jeg for alle de gode tilbakemeldinger vi får fra våre lesere. Det betyr mye for oss at medlemmene gleder seg til å få bladet og at det blir verdsatt. Vi forsøker å legge opp til at bladet skal ha noe for enhver smak og gi et godt bilde av vår forening. Hjernecella blir distribuert mange steder: på rehabiliteringsinstitusjoner, sykehus og lege senter rundt om, og alle medlemmer får det i sin postkasse. Om det ønskes digitalt, kan det leses på vår nettside: www.slagrammede.org Nå er våren her, og den kom virkelig ikke for tidlig i år. Det gikk nesten fra vinter til sommer på få dager. Håper vi alle kan gjøre dagene så gode som mulig, og nyte hver dag. Sommertiden flyr av sted. Det har vært en aktiv og god vår for NFS. Mange lokallag har hatt stor aktivitet og hovedstyret har gjennomført flere viktige kurs og samlinger: Likepersonkurs ble i mars avholdt på Hamar, et flott gjennomført kurs med aktive deltakere. Det var en sammensetning av yngre og litt eldre deltagere som ønsket å bli likepersoner. Dette er en stor styrke for et lokallag og for NFS. Vi ønsker dere lykke til både med lokallaget og arbeidet som likeperson. Årsmøtekonferansen i NFS ble avholdt i april. Det var veldig god oppslutning om konferansen og årsmøtet, med gode og interessante fore- drag fra dyktige foredragsholdere. Yngre Slag konferansen ble arrangert i slutten av april med rekordmange deltakere. Konferansen fikk veldig gode tilbakemeldinger, av både nye og de mer erfarne.
Hovedstyret vil med dette, ønske dere alle en RIKTIG GOD SOMMER.
Hilsen Aud
5
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
Lytte-Støtte-Hjelpe = Likeperson «En samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt eller noenlunde i den samme livssituasjon og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom.»
Likepersonsutvalget sentralt kan kontaktes på e-post eller telefon, enten via vår felles e-postadresse post@slagrammede.org eller via kontakt med oss personlig:
Likepersonsutvalget 2024 består av:
Hva er en likeperson? En trygg samtalepartner, først og fremst et medmenneske.
Petter Gundhus Kjeld Stubs vei 3 2010 STRØMMEN 948 14 210 Petter@gundhus.no
Hvilke egenskaper bør en likeperson inneha? Viktigheten av å lytte. Være ferdig med egen traume. Ikke snakke om seg selv og sitt. Har taushetsplikt i tjenesten. Skape trygghet og hjelpe mennesker videre i livet over den tunge kneika. For noen kan dette bety en kjempestor forskjell og starten på et nytt liv. • Likepersoner bidrar til å fremme håp og mestring og virker forebyggende mot skadelig stress. • E n likeperson er en som forstår implisitt hva det handler om, og oppleves som lettere å snakke med om de vanskelige tingene. • E n likeperson er en god samtalepartner som må være tilstede og genuint interessert i å lytte. • G i opplevelse av å bli sett, hørt og forstått. • H ar gått foran og fått erfaring til å dele med andre. • B ekrefter den andres opplevelse, og letter byrden. Ønsker du som leser dette å bli likeperson, da kan du ta kontakt med oss på post@slagrammede.org og fortelle litt om deg selv og hva du ønsker å bidra med i vår frivillige organisasjon.
Renate Norbye Stranda 17 2322 RIDABU 415 22 476 renate.norbye@gmail.com
Anne-Karine Nilsen Ringvegen 42, 2066 JESSHEIM 98331194 nilsenak@gmail.com
Renate Norbye er yngre slagrammede sin likepersonskontakt.
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
6
Hjernecella nr. 2 • 2024
Visste du at
• … det arrangeres SLAGKAFÉer i flere lokallag i Norge.
• … alle kan melde inn saker, forslag, ytringer m.m. til hovedstyret i NFS. Send en mail til: post@slagrammede.org
• … det årlig er mellom 10 000–11 000 personer som innlegges med hjerneslag på norske sykehus hvert år.
• … det i Norge er 50 sykehus som behandler akutt hjerneslag.
• …det er flere menn enn kvinner som rammes av hjerneslag.
PLEIERENS HÅNDBOK Et nyttig hjelpemiddel for dem som skal pleie gamle og syke. Boken er skannet og ligger på www.slagrammede.org i lesbar form.
7
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
SAFE – Hva er det egentlig?
TEKST: Marianne Tangen og Vi Anh Nguyen Hatlevold
SAFE står for Stroke alliance for Europe og er stemmen til slagpasienter og slagoverlevende i Europa, og representerer en rekke slagstøtte organisasjoner fra mer enn 30 europeiske land. Norsk forening for slagrammede, er den eneste slagforeningen i Norge som er medlem. Vår egen Arne Hagen var en av de som var med å starte SAFE. Han satt også i styret i mange år før Kjetil Gaarder ble valgt. Han gikk ut av styret og inn kom Grete Lunde som satt i 6 og et halvt år, før Marianne Tangen (nåværende) ble valgt inn. SAFE sitt mål er å redusere antallet og virkningen av hjerneslag i Europa: vi tar til orde for bedre slagforebygging, lik tilgang til behandling, bedre og mer omsorg etter hjerneslag, rehabilitering og langsiktig støtte.
8
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
SAFE har bare tre ansatte to heltidsansatte og en deltidsansatt. Alle andre i styret er frivillig. Alle er knyttet til en slagorganisa- sjon eller slagbehandling på en eller annen måte. SAFE holder medlemsmøter, års møter og styremøter som andre «foreninger».
«ET LIV ETTER SLAGET» European Life After Stroke Forum ble lansert i 2019. Målet var å skape en mulighet til å komme sammen, dele erfaringer og knytte nettverk for å forbedre livet etter behandling og støtte gjennom Europa.
SAFE sine prosjekter:
Stroke action plan for Europe «En plan for bekjempelse av hjerneslag» i Europa der det det blir satt opp mål og anbefalinger på tvers av hele behandlings forløpet: primær forebygging, behandling av hjerneslag, akutt slagomsorg, sekundær forebygging, rehabilitering, evaluering av behandlingsforløpet og livet etter hjerne- slag. Vi har en plan i Norge som kan lastes ned og leses her: https://www.safestroke.eu/wp-content/ uploads/2019/09/SAP-Norway-s.pdf.
Årets Life After Stroke samling, ble arrangert i Dublin 11-12. mars med hele …
Temaer som ble tatt opp var, hvordan er et «bra liv» etter et hjerneslag? Redusere din sjanse til å få et nytt slag, tips og råd for å fremme mental helse og håntering av fatigue og synsproblemer etter hjerneslag.
Neste samling blir i Praha, i mars. Vi gleder oss stort!
9
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
Moyamoya – når hjernen går opp i røyk Moyamoya er ingen folkesykdom, men er likevel viktig å oppdage tidlig. Tilstanden er en relevant differensialdiagnose for barneleger, radiologer, nevrologer, nevrokirurger og alle som behandler pasienter med hjerneslag.
bruk av nyere og avanserte MR-teknikker gjør at vi oppdager moyamoya oftere nå, og muligens har sykdommen vært underdiag- nostisert. Spesielle MR-sekvenser kan skille mellom aterosklerose, inflammasjon, dissek- sjon og moyamoya som årsak til hjerneslag. Etiologi og patogenese ved moyamoya er fremdeles ukjent. Trolig er det multifaktorielle årsaker, med genetiske sårbarhetsfaktorer og dels arvelig gang, som medfører utvikling av konsentrisk fortykkede karvegger i hjerne- arteriene. Det er stor variasjon i geografisk forekomst og kjønnsfordeling: Forekomsten er ti ganger høyere i østasiatiske populasjoner, og det er dobbelt så mange kvinner som menn som rammes – uten at man vet hvorfor. Man vet ikke om det foreligger en vestlig fenotype eller hva som er riktig behandling hos europeiske pasienter. I fremtiden vil identifi- kasjonen av gener involvert i moyamoya sykdom og monogenetiske moyamoya syndromer kunne gi innsikt i patofysiologi og utviklingen av angiopati, noe som forhåpent- ligvis kan føre til nye behandlingsstrategier. Langtidseffektene av de nevrologiske utfallene og den kognitive påvirkningen som sykdommen medfører over tid, er lite kartlagt,
TEKST: Jannicke Koldéus-Falch – Denne artikkelen har vært publisert i Tidsskriftet, høsten 2022
Moyamoya er en angiopati karakterisert ved progredierende forsnevringer i de store hjernearteriene, fortrinnsvis i det fremre kretsløpet. Når karene blir trangere, må blodet til hjernen finne nye veier via såkalte kollateralarterier. Nettverket av mange små, nydannede blodårer i områdene ved basis av hjernen fremstilles som en røyksky. Opphavet til navnet moyamoya er denne skyen, som kan sees på bildeundersøkelser. Diagnosen moyamoya er spesielt aktuell ved transitorisk iskemisk atakk eller hjerneinfarkt hos barn og unge. Hjerneblødning som skyldes moyamoya sees oftere i voksen alder. Uspesifikke symptomer som hodepine, epilepsilignende kramper, lærevansker, fatigue, synkope, bevegelsesforstyrrelser og visuelle symptomer forekommer. Begrenset kunnskap om tilstanden og fordi det er andre symptomer ved hjerneslag hos yngre enn hos eldre pasienter, fører ofte til feildiagnostise- ring og forsinket diagnose. Hjerneslag fore- kommer tross alt sjelden hos barn. Konvensjonell angiografi er gullstandarden for diagnostisering og preoperativ vurdering. Den bildediagnostiske utviklingen med økende
10
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
men ubehandlet har sykdommen vært ansett å ha en alvorlig prognose med høy risiko for gjentatte cerebrovaskulære hendelser. Behandlingen består oftest av plate hemmende medisiner og symptomatisk behandling, med legemidler ved hodepine eller anfallsforebyggende legemidler ved epilepsi samt optimal blodtrykksregulering. Kombinasjonen av iskemiske symptomer og blødning kompliserer platehemmende behandling, og muligens er god kontroll av hjernens hemodynamikk og blodtrykk viktigere. Kirurgisk revaskularisering har i flere studier vist effekt på sykdomsforløpet og redusert risiko for både iskemiske hendelser og hjerneblødning, spesielt hos barn. Strategien går ut på å forbedre blodtilførselen til hjernen, men gjelder denne behandlingen for alle eller kun selekterte pasienter? Japanske retningslinjer fra 2021 anbefaler kirurgisk revaskularisering ved kliniske iskemiske symptomer eller redusert cerebral blodtilførsel, redusert vaskulær respons og redusert reservekapasitet. I en finsk opp følgingsstudie publisert i 2019 fremkom det imidlertid ingen forskjell i årlig slagrisiko eller utfall, målt med modifisert Rankin-skala og Barthel-indeks, mellom pasientgruppene som ble operert og de som fikk konservativ behandling. Den store spredningen i behandlings anbefalingene for moyamoya i dag reflekterer mangelen på randomiserte kontrollerte studier. Vi etterlyser sammenlignbare multi- senterstudier om hvem som skal opereres, på hvilket tidspunkt og med hvilke kirurgiske revaskulariseringsteknikker. I øvrig hjerne- slagbehandling skilles det mellom behandling av tilfeldig oppdagede funn og symptoma- tiske infarkt eller halskarstenose. Kan det være naturlig å tenke seg at dette gjelder ved moyamoya også?
Heldigvis pågår det flere tverrfaglige forskningsprosjekter for å øke forståelsen av moyamoyasykdom, også her til lands, blant annet ved Oslo universitetssykehus. Som Frič og medarbeidere presiserer i sin artikkel, er det viktig å ha dedikerte og tverrfaglige behandlerteam med kompetanse og erfaring for en kompleks sykdom som moyamoya. I Norge oppnås dette best ved sentralisert behandling. Riktig diagnose er essensielt for å kunne gi riktig behandling, modifisere risikofaktorer og å kunne vurdere tidlig intervensjon der det er aktuelt. Ikke minst er det viktig for å kunne hjelpe pasientene med de psykososiale følgene av å ha en kronisk sykdom.
11
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
Historier og fortellinger som er skrevet i bladet, står fortelleren ansvarlig for.
En HELT VANLIG søndag
Det er søndag 4/9 2022, jeg var blitt 64 år, det var en helt vanlig søndag for min del. Var alene hjemme, selv om kona ikke var langt unna. Var på badet en tur, klokka var 20:20 på kvelden.
rom og var 100% pleietrengende, da jeg var lam i venstre side. Jeg lå ei ukes tid der, før jeg kom til Solås Rehab på Gjøvik til opp trening. Ble trillet inn i rullestol og var ikke særlig høy i hatten. Aldri følt meg så liten. Dagen etter ble jeg spurt om hva jeg hadde som mål ved å være der. Litt tøffere enn dagen før, sa jeg at jeg ville gå derfra etter en del trening. Dagene og ukene gikk, og rulle- stolen var mitt fremkomstmiddel, helt til jeg etter 4-5 uker kunne ta noen skritt med rullator og prekestol. Gleden var stor av og kunne stå oppreist på egne bein, men gleden var nok størst av å leve. Det var jo ingen selvfølge etter hva jeg hadde gått gjennom. Jeg er ydmyk og glad for hva jeg har fått til etter mange treningstimer og kyndige hjelpere. I dag fungerer jeg uten hjelpemidler, trener 2/3 ganger hver uke og lever et tilnærmet normalt liv, med noen «bugs» som blir småtteri oppi det hele.
TEKST OG FOTO: Kjell Narve Herberg
Husker jeg fikk en uggen følelse med påføl- gende sterk hodepine som føltes som et sleggeslag der og da, måtte holde meg fast i innredningen for å klare å stå. Alt gikk trill rundt i hodet. Til slutt slapp jeg taket, spant rundt og gikk på huet ut i naborommet hvor jeg falt og ble liggende på gulvet. Slik jeg husker det, var jeg våken og prøvde litt etter litt å reise meg, men det ble med forsøket, telefonen min fikk jeg ikke tak i, selv om den lå like ved meg. Der lå jeg da, ute av stand til å gjøre noe særlig. Det var egentlig bare å vente på at kona skulle komme hjem, noe hun gjorde da jeg hadde ligget der i rundt 2-2,5 timer. Da skjedde det mye på kort tid da hun fant meg. Jeg ble kjørt rett på sykehus hvor de konstaterte hjerneblødning på høyre side, etter en runde i CT/MR. Etter å ha ligget på sykehus ei god uke, gikk turen til et sykehjem i hjemkommunen. Ble lagt i ei seng på et
12
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
Når vi skal hjem etter hjerneslag Hva venter da?
lenge det er behov for det. Denne behandlin- gen er gratis. Fastlegen må skrive på rekvisi- sjonen at det gjelder hjerneslag. Du har videre krav på å få dekket reise til og fra fysioterapi. Fysioterapeuten fyller ut skjema for dette. Mange har behov for mye hjemmehjelp og kommunene må ofte begrense det ønskede tilbudet på grunn av manglende personell og dårlig kommuneøkonomi.
Jeg har betjent slagtelefonen i NFS over ganske lang tid, og det er derfor noen ting jeg ønsker å dele med dere. Veldig mange av telefonene jeg får, handler nettopp om dette tema: Hva skjer når jeg kommer hjem, eller når den jeg er pårørende til, kommer hjem. De fleste får god hjelp i, og under akuttfasen. Det er når den første tiden er over, og livet skal leves mest mulig vanlig, at mange ting kan bli vanskelig, og forskjellene fra kommune til kommune blir synlig. Dessverre rammer det dem som trenger hjelpen mest. Et hjerneslag kommer nesten alltid, uventet, og skaper problemer for den slagrammede og pårørende. Det snur opp ned på tilværelsen for hele familien. Etter at Samhandlingsreformen ble vedtatt, har kommunen det fulle ansvar for rehabilitering. Den koordinerende enheten i kommunen skal hjelpe den slagrammede med å få behandling hos de spesialistene han/hun har behov for. Det være seg logoped, fysioterapeut, ergo terapeut, psykolog og synspedagoger. NAV hjelpemiddelsentral er viktig i henhold til hjelpemidler og tilrettelegging. Dersom kommunen ikke har økonomi til å gi den hjelpen som vedkommende har krav på, må de be NAV om støtte. Mange kommuner har ikke fysioterapeuter som gir behandling i hjemmet, men som slagrammet har du krav på fysioterapi så
Flere kommuner har et tilbud om hjemme rehabilitering, og hverdagsrehabilitering.
Når det gjelder hjemme rehabilitering, kommer fysioterapeuten hjem. Da settes det mål, slik som å lage frokost selv, hente posten, og dusje alene. Målene settes etter en kartlegging. Ang synet, og synsproblemer etter hjerneslag, er det utrolig viktig å følge dette opp etter et hjerneslag. Det er ofte sammen med den psykiske helsen oversett. Kognitiv svikt hører også til symptomer som ofte blir satt til side, og som det er veldig viktig blir tatt tak i. Jeg anbefaler at dere tar kontakt med kommunens koordinerende enhet og fast legen og beskriver situasjonen, slik at vedkommende som trenger hjelp, får den oppfølgingen han/ hun har krav på.
Håper dette var til hjelp for noen.
Hilsen Aud
13
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
Ung Slag konferanse
Helgen 26.–28. april 2024 arrangerte vi på nytt vår årlige Ung slag konferanse, for unge slagrammede i NFS. I år var vi hele 28 medlemmer, noen av disse var også pårørende. Flere hadde vært med før og det var også en del nye fjes.
noen kallenavn var mer kreative enn andre. Det ble veldig jevnt mellom lagene, men det var kun et vinnerlag. Vi valgte å ikke ha en foredragsholder denne kvelden, da målet var å bli bedre kjent og lade opp kreftene til lørdagens program.
TEKST OG FOTO: Vi Anh Nguyen Hatlevold
Konferansen ble avholdt for andre året på rad på Thon Arena Hotel i Lillestrøm.
Fredagen fokuserte vi på det sosiale. Vi startet med en bli kjent runde, hvor alle fikk mulig heten til å si litt om seg selv, enten de var slagrammede eller pårørende. Vi i styret presenterte også oss selv. Vi brukte en liten stund på dette, før vi satte oss ned til middag. Etter en deilig 3 retters middag, fant vi oss et koselig sted på hotellet, som var egnet til quiz. Alle ble satt sammen i ulike grupper. Til denne quizen fikk vi i oppgave å lage et lagnavn,
Etter en god frokost, samlet vi oss igjen til dagens første foredrag.
Pedagog, sosionom og familieterapeaut Gabriele Friis var første foredragsholder. Gabriele Friis har jobbet i mange år som sosionom, psykologisk pedagogisk rådgiver, familieveileder og parterapeaut, både offentlig og i privat.
14
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
Gabriele snakket om rettigheter i Nav og kommune, hun gikk fort gjennom pensjon, endringer etter skade og kommunikasjon og relasjoner. En liten endring er ofte det som skal til for å få til store endringer, er hennes motto. Etter litt strekk på beina og mat i magen, igjen, kom Simen Almaas og holdt et sterkt foredrag om sitt liv etter en brannskade i 2007, han var bare 13 år gammel. Han ble livstruende skadet etter en eksplo- sjonsulykke. Tross for dårlige odds, overlevde han en omfattende brannskade. Han våkner opp 12 dager etter med 3. gradsforbrenning over halve kroppen. Veien tilbake ble svært tøff, men han kom seg gjennom de tøffe dagene og livet begynte endelig å smile for ham igjen, helt til livet fikk en ny vending.
Etter et par timer med pause, møttes vi igjen til nok en 3 retters middag.
Vi avsluttet denne lørdagen med noen Kahoot runder. For å dele inn lagene hvor vi skulle være parvis, måtte alle mennene ta av seg en sko hver (damene fikk ikke se på, mens mennene tok av seg fottøyet). Damene gikk så frem og plukket en sko hver. Dette ble parene for resten av kvelden. Vi hadde i utgangspunktet kun tenkt å ha et par Kahooter, men stemningen var så bra at vi likeså tok 3 Kahooter til. For en flott og sammensveiset gjeng. Søndag hadde vi kun 1 foredrag, ortopedi ingeniør Erik Nipedal, fra Blatchford, avdeling Arendal.
I 2011 var Simen med på en politisk sommer- leir for ungdom.
Han så vennene hans ble drept, en etter en. Han er en av de mange overlevende etter massakren på Utøya. Gjennom sine opplevelser og motgang han har møtt på, reiser han rundt om i landet og holder foredrag. Han ønsker med sine fore- drag å motivere og inspirere andre mennes- ker. Ta vare på alle øyeblikkene er et av mot- toene hans. Dagens siste foredrag bestod av to damer fra AMK og ambulansetjenesten i Viken. De snakket om hvordan AMK jobber, hva som skjer når du ringer 113. Hvordan de håndterer nødanrop uten tale. Det hender at noen nødanrop innledes uten dialog fra innringer. Det kan være stillhet, gråt, pust, støy, prating i bakgrunnen eller andre lyder som ikke lar seg tolke av operatør.
Erik Nipedal, ortopediingeniør.
15
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
UNG Slagkonferanse forts.
hvordan vi kan gjøre det bedre til neste års konferanse.
Han snakket om ulike ortoser til ulike pasient- grupper, og hvordan man tilpasser hvert enkelt hjelpemiddel til de ulike pasientgrup- pene. Det ble mange spørsmål fra salen, og han tok seg tid til å svare underveis og etter foredraget sitt. Blatchford tilpasser proteser, ortoser, spesial- sko og såler. Blatchford Ortopedi er en pris- belønnet produsent av avansert protese teknologi, kombinerer klinisk ekspertise med innovative løsninger, vitenskap og teknologi for å øke mobiliteten til brukerne. I Norge er Blatchford en ledende ortopediteknisk klinikk med lokasjoner over hele landet. Før utsjekk og lunsj, hadde vi en liten indivi- duell oppgave, og refleksjon av konferansen. Vi ville høre med de frammøte hvordan de opplevde konferansen, hva vi kan gjøre for å rekruttere flere unge slagrammede, hva og
Ikke minst å inkludere alle, legge opp en mer strukturert plan for videre arbeid. Det viktigste her er å la våre medlemmer føle seg hørt, inkludert og ikke minst at de ønsker å være med igjen. Etter å ha sett gjennom hva den enkelte har skrevet, anonymt, vet vi i komi- teen hva vi må jobbe videre med, og lage en konferanse hvor vi kan trekke inn mye av det som de fleste ønsker vi skal ha med. Alt i alt sitter vi alle igjen med en innholdsrik opplevelse, med interessante foredragshol- dere, og en veldig sosial helg, sammen med likesinnede. Mange har fått nye bekjentskaper, og vi er alle enige om at dette er den beste konferansen vi har arrangert for unge slag rammede. Vi ser frem til å planlegge neste års begivenhet.
16
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
Årsmøte og årsmøte- konferansen
Kjekt å se så mange komme på årsmøtet/årsmøtekonferanse helgen 12.–14. april. Etter en deilig 3 retters middag hadde vi en liten quiz. Vi fikk virkelig skjerpet hjernecellene våre. En fin måte å bli bedre kjent på og ikke minst koble seg litt bort fra en travel hverdag.
TEKST OG FOTO: Vi Anh Nguyen Hatlevold
Etter et vellykket årsmøte, ble nytt hovedstyre valgt. Fra venstre bak: Marianne Helen Tangen, Jan Helge Tuv, Erik Olsen, Petter Gundhus. Fra venstre foran: Anne-Karine Nilsen, Renate Norbye, Aud Løland, Vi Anh Nguyen Hatlevold og Randi Wollan Neuber.
17
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
Årsmøte forts.
på noen som spurte hvordan det gikk med henne. Hun syntes at det var flaut å si hun var ufør, hun dro noen hvite løgner. Hun skam- met seg ikke, men hun begynte å tenke på hvorfor det var så vanskelig å si det høyt. «Noen dager føler jeg med som en sacco- sekk, kroppen min vil ikke røre seg, en merkelig tilstand som kommer ut av det blå.» Det kan ta noen timer, noen dager før hun kommer tilbake til normalen igjen. Hun ble den kjedelige som begynte å si nei til å være sosial, orket ikke å gjøre noe, trene, sykle til jobb, dra på cafe, konsert. Hun ble usosial og hadde mye vondt i kroppen, følte seg treig. En hudpleietime tenkte hun kunne hjelpe henne med symptomene sine, men det var hudpleieren som sa til Tove at hun ikke kjente henne igjen og rådet henne til å ta en tur til legen, høsten 2018. Allikevel likte hun ikke å
Helgens ordstyrer var NFS nestleder, Jan Helge Tuv.
Lørdag begynte vi årsmøtekonferansen med foredrag fra Tove Midtbø og ektemannen Nils Martin Brandvik. Tove startet formiddagen med å fortelle om sin egen reise fra et aktivt arbeidsliv som jornalist i NRK og medielærer, til hun ble syk og etter hvert ufør. En årelang runddans med mange uforståelige plager. Midtbø var sliten, «på en rar måte». Hun kjente seg aldri uthvilt. Hun var i tillegg mye svimmel, slet med balansen og synet, og hadde «rare, tunge bein». Hun oppsøkte lege, og det ble tatt en haug prøver. Hun følte seg flau og irretert over seg selv av å dele sykdommen med folk hun møtte på tur, en usynlig sykdom, som hun dessverre måtte forsvare seg for, hver gang hun møtte
18
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
for å få med seg alt som skjedde på jobb. Til slutt måtte Tove bare innse å jobbe fullt igjen, ikke var ideelt, selv om hun prøvde det, men det det holdt bare i 3 dager. Det tok nesten 2,5 år før de fant ut hva det var med Tove, etter en MR undersøkelse viste at Tove hadde fått den kroniske sykdommen MS. Å få den beskjeden, var surrealistist. Hun tror hun allerede i 2014, fikk de første symptomene. Enda mer surrealistisk var det å treffe andre med MS. Jobben har alltid vært en stor del av hennes liv. «Hva skal jeg bruke livet mitt på nå?» Det å finne en balanse. Finne noe en kan engasjere seg i. Tove begynte å trene igjen og ble instruktør, men trengte en del hjelp, blant annet med balansen.
dra til legen for å fortelle at hun følte seg sliten, hva var det å gå til legen for?
Etter diverse undersøkelser, fikk hun beskjed at hun hadde lavt stoffskifte. Et halvt år etter hun ble delttidssykemeldt etter en tur hos legen, rådet legen at hun skulle på rehab i Rauland. Rehab? Det er jo for syke folk eller? I Rauland hadde hun adgang til ulike tilbud, som trening, time hos psykolog og snakke i grupper. Hun hadde et mål om å jobbe 100% igjen. Legen tok nye prøver, som viste høyt stoffskifte. Tove kom tilbake i 60% stilling, og å jobbe delvis i skolen føler en at en går glipp av så mye, og det føltes som hun jobbet mye mer
19
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
Årsmøte forts.
forskningsmiljøer og drevet igjennom forskning som har forbedret pasientbehand- lingen. Forskningen deres har vist, og vil fortsatt vise igjen utenfor regionen. Den største motivasjonen for de to er bedre pasientbehandling. Dette er mannen som kan sitt felt, måten han formidler på, selv om det kan være litt tungt til tider, blir det brukt mye humor og han får oss allikevel med. Han engasjerer oss og stiller oss spørsmål underveis. Han inkluderer oss, vi faller ikke ut, vi følger med, for han kan så mye. Praten går i ett, å følge med på klokken er ikke hans sterkeste side, men han får noen ekstra minutter til å snakke seg ferdig, fordi han er ikke ferdigsnakket. Han har mye på hjertet. Dagens og fremtidens hjerneslagbehandling er dagens tema. Den eneste behandlingen med medisiner som har bevist effekt på blodpropp i hjernen, er intravenøs trombolyse. Dette er en blod- proppløsende behandling som må gis svært tidlig for å redusere skaden på hjernen og dermed også redusere graden av funksjons- hemming. Resultatene av behandling med intravenøs trombolyse er aller best om du får behandlingen innen 1,5 time. Resultatene er også svært mye bedre innen 3 timer enn for eksempel 4,5 timer.
Thor Arne Samuelsen takket for seg.
Marianne og Aud fra hovedstyret var nylig på konferanse i Dublin. Marianne brukte litt tid på å vise oss bilder og tekst fra konferansen. Thor Arne Samuelsen takket for seg etter mange år i hovedstyret, han har både sittet som kasserer, sekretær, 2. vara, vært medlem- sansvarlig og har hatt ansvaret for material, over flere perioder. Nå skal han endelig få være en ekte pensjonist, men vil fremdeleles bidra som medlemsansvarlig og material- forvalter. NFS takker for stort engasjement, hardt arbeid og mye kunnskap over flere år. Søndag var det lokallagenes tur. De snakket litt om hva de har jobbet med det siste året, hvor ofte de treffes, hva slags aktiviteter de har og hvilke planer de har for 2024. Vi var så heldige og fikk besøk av selveste Martin Kurz. Han er spesialist i nevrologi, seksjonsoverlege og professor ved Universitet i Bergen. Han er også leder i Norsk hjerne- slagforening. Han har vunnet flere priser, blant annet for sitt engasjement og forskning innenfor hjerneslag, sammen med sin kone, Katinka Dæhli Kurz. Kathinka Dæhli Kurz er radiolog og seksjonsoverlege, og professor ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger. Med utrettelig inn- sats har de begge bygget opp
Martin Kurz spesialist i nevrologi, seksjonsoverlege og professor ved Universitet i Bergen.
20
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
Martin Kurz viser oss en animert video av behandlingsmetoden, Trombektomi.
Trombektomi ble godkjent som behandling av pasienter med akutt hjerneinfarkt i 2018. Blodpropp blir fjernet i hjernen ved at et kateter føres inn fra arterien i lysken og opp gjennom karsystemet til hjernen, der blod- proppen fjernes, «fiskes ut». Her viste Martin oss en animert video av hvordan dette fungerer i praksis. Det anbefales at trombektomi blir gjort mel- lom 0-6 timer etter at symptomene starter. Nyere studier har også vist effekt av trombek- tomi mellom 6-24 timer etter at symptomene startet. Trombektomi blir derfor også anbefalt mellom 6-24 timer. Dette gjelder for utvalgte pasienter. Det er derfor viktig å komme raskt til syke- huset ved denne type behandling, det er for å redusere skaden på hjernen og grad av funk- sjonshemming . Når skal vi mistenke hjerneslag og hva gjør vi når vi mistenker akutt hjerneslag? I Norge behandles hjerneslag på 50 sykehus. Vi har totalt 6 Universitetssykehus. • O US Oslo universitetssykehus – Oslo • Akershus universitetssykehus – AHUS Lørenskog
• Haukeland universitetssykehus – HUS Bergen • Stavanger universitetssykehus – SUS Stavanger • St. Olavs hospital Trondheim • U niversitetssykehuset Nord Norge – UNN Tromsø Pakkeforløp for hjerneslag Alle pasienter som vurderes å ha et akutt hjerneslag eller sterk mistanke om akutt hjerneslag, blir inkludert i pakkeforløp hjerne- slag. Dette forløpet skal bidra til å gi likeverdig behandling og oppfølging uavhengig hvor du bor og gi god informasjon og forutsigbarhet for pasient og derees pårørende. Et komplett pakkeforløp starter ved debut av hjerneslaget og følger forløpet både i spesia- listhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten med registrering av sentrale målepunkt fram til 3 måneder etter hjerneslaget. Martin tok seg tid til å snakke med de frem- møtte før han dro hjemover. Vi takket av for en flott samling og helg sammen, før vi satte oss ned til lunsj. Takk til alle som kom!
21
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Hamar og omegn
Slagkafe i Hamarområdet I Hamarområdet har savnet etter en aktiv slagforening vært stort. Etter at en veldig aktiv og flink leder kastet inn hansken, var det ingen som ønsket å tre inn i rollen etter henne. Foreningen ble oppløst for noen år siden ved hennes avgang.
Vi ønsker å få til en aktiv forening som holder møter med foredragsholdere. Vi ønsker å ha relevante tema som kan være til interesse for slagrammede, og også en møteplass der man kan treffe andre likesinnede. Vi er åpne for forslag til tema og aktiviteter, så det er bare å ta kontakt. Vi ønsker å samle områdene rundt Mjøsa å få til et fint felleskap. Vi håper at medlemmer i Innlandet blir glad for vårt initiativ.
TEKST OG FOTO: Renate Norbye
Nå har vi trommet i gang et nytt interimsstyre som sitter frem til ordinært årsmøte med ordinært valg. Vi ønsker å få i gang en forening igjen slik at slagrammede i Innlandet har et sted og samles. Vårt nye navn er Norsk forening for Slagrammede Hamar og Omegn. Søk opp gruppen vår på facebook for å bli medlem der. Der kan du holde deg oppdatert på hva vi driver med.
22
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
barn. Når slaget kommer og snur opp ned på livet kan det være ekstra godt å treffe noen andre i samme situasjon. Så vi oppfordrer derfor de yngre å ta kontakt med oss på facebooksiden vår slik at vi kan få til et slikt treffpunkt. Det kan være pizzakvelder eller bowling. Det er bare å komme med ønsker, så ser vi hva vi får til. Norsk forening for Slagrammede Hamar og Omegn har i tillegg hatt likepersonskurs. Det vil si at hele interimsstyret nå er likepersoner. Om det er noe du trenger å prate om, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med en av oss. Dette var siste nytt fra Innlandet og masse hilsener fra oss i styret. Folke, Kjell Narve, Renate, Marianne og Hanne.
Vi har allerede etablert slagkafeer, en på hver side av Mjøsa. Her på Hamar har vi nå hatt to slagkafeer på Opus cafe på Maxi. Flere har funnet veien til oss, og vi har hatt flere gode samtaler. På Skreia har vi hatt slagkafe en gang i måneden helt siden i desember. Kafeen har vært på Kaffekruset, og der har det vært et kjempeoppmøte med opptil tjue personer flere ganger. Kjell Narve har gjort en kjempe- jobb på Skreia. Vi kommer til å fortsette med slagkafe hver måned, og håper på at enda flere kommer til å finne veien til oss. Vi har også veldig lyst til å gjøre noe eget for de yngre slagrammede, de under 55 år. Vi er to stykker i styret som er i førtiårene som har savnet et felleskap for oss litt yngre. Dette er fordi vi har andre utfordringer enn «de eldre slagrammede». Mange står i jobb og har små
PLEIERENS HÅNDBOK Et nyttig hjelpemiddel for dem som skal pleie gamle og syke. Boken er skannet og ligger på www.slagrammede.org i lesbar form.
23
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Flekkefjord og omegn
Trening hos Feelgood Vi tok kontakt med et nytt trening og helse senter som heter Feelgood som har åpnet i Flekkefjord. Vi fikk et tilbud om at alle medlemmene som ønsket å være med fikk en gratis time for å prøve om dette var noe for dem.
TEKST OG FOTO: Helge Gordon Osen
Vi var 14 stk som møtte opp og hvilken opplevelse dette ble. Det var 12 forskjellige trenings maskiner å gå igjennom. Her er det slik at trenings maskinene gjør hele jobben. En kan bare følge med så gjør maskinen hele jobben for deg. Hvis du ønsker å ta i litt selv så kan du gjøre det og da blir effekten bedre.
VI KALLER DETTE TRIM FOR ELDRE.
HER KAN JEG TRENE SELV OM JEG HAR EN DÅRLIG DAG.
Etter at vi hadde hatt prøvetimen så har nesten alle av oss tegnet måneds kort.
Alle er svært godt fornøyd etter en måneds trening og sier at det er lenge siden de har vært i så god form. Fordelen med dette er at du kan gå fra tidlig om morgenen til langt på kvelden. Du bestemmer selv når det passer for deg. Vi vil anbefale andre lokale lag i NFS om å prøve å få til noe lignende hvis de har et Feelgood senter i nærheten.
24
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
25
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Bergen og omegn
En hilsen fra Bergen og omegn NFS Bergen gjorde en stor endring fra høsten 2024, vi integrerte oss i lokalene til FFO Vestland sitt Funksjonshemmedes informasjonssenter, (FI-Senteret).
TEKST OG FOTO: Randi Wollan Neuber
I FI-Senteret er det masse aktiviteter, og vi kan delta på hverandres arrangementer som blir kunngjort der. FFO Vestland tilbyr de videre- gående skolene til å komme på skolebesøk, dette er klasser som skal bli helsefagarbeidere. Da får elevene en hel fagdag hvor foreningene blir invitert til å informere om de respektive diagnosene generelt og brukerne sine historier. Dette er et flott sted å gi fremtidens helsefag- arbeidere en god innsikt i hvordan det er å leve med de forskjellige diagnosene. Vi i NFS Bergen får en unik mulighet til å orientere om slagforeningen og hvordan det er å leve med slag. Vi er heldige som har disse lokalene med FFO Vestland som også tilbyr aktiviteter som vi kan delta på. Heldige var vi som fikk tilbud til å være med på førpremiere av filmen «IBELIN» film om en gutt som heter Mads som hadde en muskelsykdom og levde sitt liv gjennom en spillverden og fikk venner fra hele verden. Han kunne bare bevege fingrene. Dette er en gripende film som dere bør få med dere om dere får en anledning.
Her er det 40 organisasjoner som er sam lokalisert med kontorer. Her er det flere møterom og stort kjøkken. Lokalene er universelt utformet og ligger sentralt like ved Bergen Storsenter ( Bystasjonen ). Her har vi de fleste månedlige aktivitetene våre, som: medlemsmøter, styremøter og torsdags lunsjene våre. Lunsjen er fast siste torsdag i måneden så sant det ikke faller på en hellig- dag. Er du i Bergen siste torsdag i måneden, er du velkommen til å være med oss. Av våre populære aktivitete, kan nevnes at julebordet er en stor suksess. På medlemsmøtene har vi hatt veksler på tema. Bingo og sosiale samvær med quiz. Av tema kan nevnes: Synstrening for personer med hjerneslag ved Eike Ines Wehling. Dette er et prosjekt her i Bergen som NFS håper blir støttet av Dam stiftelsen. Viktigheten med «å ordne en frem- tidsfullmakt». Innimellom møtene har vi hatt bowling og pizza, konsertkveld med Bergen Brandkorps og Politiorkesteret og politi koret «Kor e’ politiet» og ut å spise etterpå. Vi har planlagt en sydentur til Albir til høsten, på et meget tilrettelagt spahotell som er tilpasset for dem som har en lammelse, uansett side så vil du føle deg trygg både opp og ned i bassenget.
26
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
▶
27
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2024
SUDOKU
Send løsningene til redaksjonen og merk emnefeltet med Sudoku til post@slagrammede.org innen 15.08.24
6 5 1 3 4 7 2 8 9
Lykke til! 8 2 9 5 6 7 1 3 9 5 3 4 1 8 6 2 2 7 4 9 8 5 3 6 6 1 7 8 2 9 4 5 3 9 5 1 7 2 8 4 4 8 2 6 3 1 7 9 7 3 8 2 9 4 5 1 5 6 1 3 4 7 9 3 1 4 6 7 5 3 2 8
Vi trekker 3 vinnere og sender en liten overraskelse i posten.
LØSNING Sudoku nr. 1 - 2024
6 5 1 3 4 7 2 8 9
3 9 5 1 7 2 8 4 4 8 2 6 3 1 7 9 2 7 4 9 8 5 3 6 6 1 7 8 2 9 4 5 8 2 9 5 6 7 1 3 9 5 3 4 1 8 6 2 7 3 8 2 9 4 5 1 5 6 1 3 4 7 9 3 1 4 6 7 5 3 2 8
2 5 6 3 1 4 8 9 7 9 8 3 7 6 2 1 5 4 7 4 1 5 8 9 2 3 6 5 2 8 4 7 1 3 6 9 1 7 9 2 3 6 4 8 5 3 6 4 8 9 5 7 1 2 8 9 5 1 4 7 6 2 3 6 3 7 9 2 8 5 4 1 4 1 2 6 5 3 9 7 8
Vinneren av Sudoku nr. 1, 2024: Silje Storhagen Alne. Vi gratulerer!
2 5 6 3 1 4 8 9 7 9 8 3 7 6 2 1 5 4 7 4 1 5 8 9 2 3 6 5 2 8 4 7 1 3 6 9 1 7 9 2 3 6 4 8 5 3 6 4 8 9 5 7 1 2 8 9 5 1 4 7 6 2 3 6 3 7 9 2 8 5 4 1 4 1 2 6 5 3 9 7 8
HJERNESLAG – en orientering til slagrammede og pårørende
Et nyttig hjelpemiddel for dem som er rammet av hjerneslag, pårørende og andre interesserte. Distribueres gratis av NFS til oppgitt adresse. Henvendelse Thor Arne Samuelsen Mobil: 908 52 731 eller e-post: tasamu@online.no
28
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36Made with FlippingBook Online newsletter maker