Årsmøte forts.
på noen som spurte hvordan det gikk med henne. Hun syntes at det var flaut å si hun var ufør, hun dro noen hvite løgner. Hun skam- met seg ikke, men hun begynte å tenke på hvorfor det var så vanskelig å si det høyt. «Noen dager føler jeg med som en sacco- sekk, kroppen min vil ikke røre seg, en merkelig tilstand som kommer ut av det blå.» Det kan ta noen timer, noen dager før hun kommer tilbake til normalen igjen. Hun ble den kjedelige som begynte å si nei til å være sosial, orket ikke å gjøre noe, trene, sykle til jobb, dra på cafe, konsert. Hun ble usosial og hadde mye vondt i kroppen, følte seg treig. En hudpleietime tenkte hun kunne hjelpe henne med symptomene sine, men det var hudpleieren som sa til Tove at hun ikke kjente henne igjen og rådet henne til å ta en tur til legen, høsten 2018. Allikevel likte hun ikke å
Helgens ordstyrer var NFS nestleder, Jan Helge Tuv.
Lørdag begynte vi årsmøtekonferansen med foredrag fra Tove Midtbø og ektemannen Nils Martin Brandvik. Tove startet formiddagen med å fortelle om sin egen reise fra et aktivt arbeidsliv som jornalist i NRK og medielærer, til hun ble syk og etter hvert ufør. En årelang runddans med mange uforståelige plager. Midtbø var sliten, «på en rar måte». Hun kjente seg aldri uthvilt. Hun var i tillegg mye svimmel, slet med balansen og synet, og hadde «rare, tunge bein». Hun oppsøkte lege, og det ble tatt en haug prøver. Hun følte seg flau og irretert over seg selv av å dele sykdommen med folk hun møtte på tur, en usynlig sykdom, som hun dessverre måtte forsvare seg for, hver gang hun møtte
18
Hjernecella nr. 2 • 2024
www.slagrammede.org
Made with FlippingBook Online newsletter maker