MUNN OG MÆLE I 3 / 201 7
3. Vurdering og håndtering av fysiske og psykososiale seneffekter. 4. Helsefremmende arbeid,
å fortelle om stråling som skjedde for mange år siden. De har antagelig fått informasjon om å si fra til tannlegen, men informasjonen ble gitt på et tidspunkt da vedkommende var mest opptatt av sin umiddelbare behandling. Informasjonen festet seg derfor ikke, og mange tror at når de ikke lenger følges opp av sykehuset, så er alt tilbake til normalt. - Overgangen fra å være i aktiv behandling til «etterpå», er en kritisk fase. Hvem som skal følge opp, hvordan oppfølging skal skje og hvor ofte man skal følges opp, er uklart. Pasientene vil gjerne tilbake til sitt normale liv så raskt som mulig, og utsetter dessverre tannlegebesøk, forklarer Herlofson. Hun bringer videre fem anbefalinger fra amerikanske forskere: 1. Årlig oppfølging med tanke på tilbakefall resten av livet, ikke bare i fem år etter behandling. 2. Oppfølging med tanke på ny kreftsykdom.
som kutt av tobakk, jevnlige tannlegebesøk, fysisk trening. 5. Samhandling og koordinering av helsetjenester. Bedre kunnskap om oral helse - Pakkeforløpene fungerer godt, men etter fem år er pakkeforløpet over. Mange vil ha behov for oppfølging også etter dette, men må i dag finne ut av dette på egen hånd. Det er krevende, selv for ressurssterke pasienter, sier hun. - Helsepersonell bør kunne mer om oral helse, og tannleger og tannpleiere kan hjelpe til, understreker hun. Pasientens stemme er viktig Herlofson ønsker å finne ut mer om hvilke pasienter som står i fare for å få de ulike seneffektene, slik at de kan følges opp bedre. - Vi vet en del om stråleskader og at nye strålemetoder gir svakere seneffekter, men trenger mer kunnskap. En europeisk studie er
I 31
Made with FlippingBook Annual report