Så du lar informantene bruke litt narrative måter å formidle på? -Ja, men hvor mye de vil fortelle og hva de vil fortelle, er jo helt opp til dem. Jeg bruker det som man kaller en aktiv stil som er at jeg går inn og stiller spørsmål til det de sier. Jeg spør dem: Var det det du men- te? Har jeg forstått deg riktig? Er du sikker på at du mente det sånn? Og hvis noen sier for eksempel at: «Nei, dette har ikke noe med mas- kulinitet å gjøre», så kan jeg pirke litt i det. Da kan det vise seg at det har veldig mye med maskulinitet å gjøre. Det er ikke slik at jeg bare spør og vedkommende svarer. Det blir oftest en god samtale. Er det noen egenskaper du har som gjør at dette her har gått som det har gått, altså det vil si bra? Fordi du har jo fått mye ros for arbeidet ditt. Er det noen spesielle egenskaper som du mener du har som kan lette en sånn metode som du holder på med? - Jeg er genuint interessert. Jeg har lett for å få kontakt med folk, og jeg tror at jeg respekterer grensene deres. Det er jo noen som har opple- velser som gjør at det er ting det er vanskelig å snakke om. Da kan det hende at vi må la det ligge. Jeg tror folk har lett for å åpne seg til meg i en intervjusituasjon. Kanskje kan det hjelpe at jeg ikke er helseperso- nell.
Som humanist, hvordan ble da ditt arbeid mottatt rent faglig sett av de biomedisinske fagpersonene her på Radiumhospitalet, altså din doktorgrad? -Det var de som inviterte meg inn, og det setter jeg stor pris på. Men, kvalitativ forskning har ikke den aller høyeste statusen i helsefaglige miljøer, og det kan jo være en utfor- dring. Hvorfor det? -Når man ikke kan måle og telle, så blir ikke forskningen vitenskapelig og metodisk ifølge noen. Men jeg har møtt åpenhet og mye velvilje her på huset, og når doktorgraden min var ferdig, var det mange som ble interessert i det jeg drev med. Jeg har blitt invitert til å presentere doktorgradsarbeidet i flere sam- menhenger. Det har åpnet flere dø- rer etterpå. Jeg er veldig glad for det. -Jeg tror også dette handler om at sarkomgruppen på Radiumhospita- let er spesiell på mange måter. Ja. Og da kommer da spørsmålet: Alle sier det at sarkomavdelingen er så spesiell på Radiumhospitalet og de er så flinke, og de følger opp og de legger seg i selene for at du skal bli frisk. Kan du forklare litt mer om det? Hvorfor det er sånn, eller hva er det de gjør som er så bra? -Det blir jo min subjektive mening om det, men jeg tror det er fordi de har relativt få pasienter sammenlig-
13
Sarkomen #3-2017
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker