sykdommen har gitt en muligheter i etterkant og en har vokst så mye på det at en ser dette som også posi- tivt. Jeg hadde tre informanter som sa at kreften hadde gjort mer posi- tivt enn negativt for livene deres og de ville ikke vært kreften foruten. Og så var det de som sa at de hadde fått mange positive erfaringer som hadde gjort mye bra for dem, men de var ganske ambivalente, de vil- le nok ikke hatt kreft hvis de kunne
de kan begynne å leve et nytt liv igjen. Mange kan ikke gå tilbake til det livet de hadde før. De er ikke den de var før, så nå er målet en form tilpassing til «new normal». Og denne «nye normalen», det har du vel også klart å få ut av informantene dine, har du sagt dette til dem i intervjuet, eller er det på en måte å re-orientere seg de første årene, eller hvordan er
velge. Og så er det en liten gruppe som sa at kreften ikke hadde påført dem noe po- sitivt. Tvert imot, det var bare negativt. Så kommer det et oppfølgingsspørsmål; forskere er veldig tydelige på at de skal bare forske og
det? Får de jobb for eksempel? Blir de «stuck» i dette her, eller får de en form for synergi i forhold til det at de har hatt kreft og at de re- orienterer seg på en god måte og finner nye yrker som de passer til? Altså for eksempel type ‘en
så skal de levere et resultat, og så skal jo de politikerne og andre bruke forskningen til noe. Og at forskeren på en måte skal være en sånn formilder av objektive kriterier eller objektiv vitenskap eller noe sånt. Men hva vil du egentlig at dette her skal brukes til? Hva håper du på? -Jeg tenker at disse pasientene, de må få mer hjelp til å takle de kre- vende utfordringene som venter dem etter at de er ferdig behandlet og utskrevet fra sykehuset, slik at de lettere kommer over i en fase hvor
bank-kvinne som må slutte å lese slitsomme og utmattende matriser og blir sosiolog’, for eksempel? Ikke til forkleinelse for sosiologi da. -Interessant spørsmål. Jeg har brukt dette materialet videre i en post- doc-artikkel hvor jeg ser på hva slags forløp disse deltakerne hadde etter behandling. Tre av 18 gikk til- bake til et liv tilnærmet det livet de hadde før. Det er ikke mange. 13 gikk gjennom en reorienteringsperiode som kunne ta opptil flere år før de endte i en slags «new normal» med
17
Sarkomen #3-2017
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker