Sarkom 3/2017

diagnostisert fra tre til ti år siden, som var mellom 18 og 60 år, menn og kvinner fra hele landet, unntatt Vestlandet, antatt kurert, som snak- ket norsk, og med ulik bakgrunn, forklarer doktoren. -Og da fant vi 20 stykker. Så kriteriene fant dere på forhånd og så ledet de dere til informanter som tilsvarte de kriteriene? -Ja, og da var det 18 som ville bli med. Ja, så du har nesten sikret deg litt, du? -Jeg har sikret meg. Hvis man kan kalle det det. Er det mer som du vil tillegge i forhold til det du har sagt om disse overleverne av primær benkreft og deres senfølger av behandlingen? -Det jeg har lyst til å si er at delta- kerne ga utrykk for at de var veldig fornøyd med den kreftmedisinske behandlingen og oppfølgingen her på sarkomavdelingen, men den psykososiale oppfølgingen kunne nok vært bedre. Jeg tror at man- ge av dem som sliter mye etter kreftbehandling og som sliter mye i hverdagen, kunne kommet mye raskere tilbake til et godt liv hvis de hadde fått veiledning. Jeg tenker ikke nødvendigvis på spesialist- helsetjenesten som psykolog osv, men mer å prate med som kjenner utfordringene deres og kan gi god

veiledning som hjelper dem i hver- dagen. Jeg kan ta et eksempel da, en ung jente som var i slutten av ten- årene som hadde hatt bensarkom. Hun slet mye. Hun hadde uttalt fatigue, skjønte ikke helt hva dette er, og hun så ikke sammenhengen med kreft. Ingen hadde snakket med henne om dette. Konsekvensen av fatiguen var at hun slet på skolen og hadde lite overskudd til venner og aktiviteter. Hvis noen hadde snakket med henne om fatigue, fortalt hen- ne at dette sannsynligvis er en kon- sekvens av hva hun har vært igjen- nom, gitt henne råd om hvordan hun kunne takle dette, for eksempel at hun kunne fått tilrettelegging på skolen, at hun måtte gjøre noen til- pasningsgrep i hverdagen, så kunne hun hatt et mye bedre liv, tror jeg. En slags superkreftkoordinator på en måte? -Nei, ikke koordinator eller en be- handler, men mer som en veileder. Og da er spørsmålet mitt: Det har vi spurt veldig mange om, og de fleste svarer «ja» på spørsmålet, bør vi ha regionale senfølgepoliklinikker for folk som er behandlet for kreft? -Ja, jeg synes det er et behov for det. Ja. Og det er da helseforetakene som må ordne det? -Ja, jeg synes det. På St. Olav har de et slikt kompetansesenter som tar imot de med senskader.

19

Sarkomen #3-2017

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker