2 20 25
søvnforeningen
Samlet søvn på Arendalsuka
NevSom, Sovno, NOSM og Søvnforeningen spleiset på egen søvn- stand og alle fikk to dager hver. Fra
venstre Marit Aschehoug, Ragnhild Berling Grande og Pål Stensaas.
36
Hva snakket vi om på Mestringshelgen?
Somnus på World Sleep i Singapore
18
4
Beredskap når strømmen går
38
Magnesium og søvn
31
Sto et gjør den magisk
Møt Resmed AirTouch ™ N30i esmed Møt R silikonbelagt tekst ansiktet og håret. De heltrukket med myk g vativ C Den har en inno or å gi deg en behagelig na utviklet f en med luf Denne nesemask ouch
Følg søvnapné- behandlingen din napné- Bruk den gratis myAir for å få tilpassede tips, og følge med på din progresjon i søvnapnébehandlingen. ehandlingen din yAir ™ -appen å tilpassede tips, og ølge med på din progresjon vnapnébehandlingen.
Έ puster og transporterer fukt, slik Ʌ mot ͡ tekstil som er skånsom͡ Rammen på AirT o p ͢ il. -ma ™ tiv ComfiSoft t tslangen ouch N30i er mot ouch N3
at huden føles kjølig og frisk.
ΈΈΈ ʣʯʿƛ Ƣʋʣ ÆƢʣȿƢƛʣ ƢȡʣʯƢʋɅƢ З͂͋ ƛĭǓ 1 myAir fungerer utelukkende med Resmeds PAP-apparater Air10 og Air11. † Έ ɣ̈́͂̈́ͅǓ myAir fungerer utelukkende med Resmeds PAP-apparater Air10 og Air11.͢ Έ Έ Έ Έ Έ Έ Έ ǷƢ ĭ ʆ͂̈́̓̄ĭʣǷƢɅʯƢʋ ȿƢȦȦɣȿ Β̓ͅ Β͇͂ Έ Έ Έ Έ Έ _ɅʯƢʋɅ ʯƢʣʯʋĭʆʆɣʋʯ Ǒʋĭ ÆƢʣ 2͉͇͇͂͂͆͆ Έ Έ Έ Έ ȿ̈́͂̈́ͅƢƛΒ $ĭʯĭ ʆƅ ǑǷȦΔ _$ Έ Έ Έ Έ
Β͈͂ Β̓̓
Έ Βͅ $ĭʯĭ ʆƅ ǑǷȦΔ _$ Έ Έ Έ Έ
Έ vant inf inner du rele erveiledningen f I bruk ÖʆƢʣǷǑǷȡĭʣȘɣɅƢɅƢ ȡĭɅ ƢɅƛʋƢʣ ʿʯƢɅ ĭ̄ʋʣ aremerk omfiSoft og myAir er v AirTouch, C ouchN30i Resmed.com/AirT Έ Έ Έ Έ
orholdsregler du må t , advarsler og f ontraindikasjoner ant inf͈͂ormasjon om k
en av produkt a hensyn til før og under bruk
ene. v produkt esmed.com/ip. innes på R
Έ Έ ʣƢȦΒ ϛ Æ͇̈́͂̈́ƢʣȿƢƛ ormasjon og annen inf atentinf esmed. P er som tilhører R ouchN30i͇͇͇͇̓͂͂ Έ Έ Τ͇͊̈́̈́͂̓ ̓ Ӟ͇́͂̈́ Έ
er finnes på R terialrettighet ormasjon om imma
SOMNUS ´ bladetsomnus@gmail.com
Vi må ta ansvar selv
Selv er jeg på oppløpssiden rent aldersmessig og helt avhengig av høreapparatene og CPAP’en min. Et enda eldre familiemedlem kom i den situasjonen at han var avhengig av kommunale hjem- metjenester i sin kommune – hjemme hos seg selv. Han var helt avhengig av høreapparatene sine og ikke minst av sin bipap. Og avhengig av hjelp til lading og rengjøring. Men stillingsinstruksen til de hjelpsomme fra kommunen inne- holdt ingenting om å følge opp hverken CPAP eller høreapparater. Han brukte CPAP selv – av og til! Det endte på et sykehjem i en fattig kommune. Uten høreappara- ter og CPAP. De trodde han var dement, for han hørte ikke ett ord av hva de hvisket til ham. Omsider fikk han bragt sin CPAP til syke- hjemmet. Å tømme fuktekammer og sørge for renhold av CPAP, var ikke innenfor instruksene der heller. Så havnet han på sykehus. Der måtte de ha 24 timers sykepleier- vakt ved sengen hans, fordi han ble urolig for han skjønte ikke hvorfor han var der. Det var jo ikke så rart – han hørte ikke ett ord av hva de sa. Og CPAP-en var ikke der. Siden dette er et kjært fami- liemedlem, ble det innkjøpt billige høreapparater og lykken var stor da han hørte hva vi sa.
Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen ISSN 2535-7204 Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth.
Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Tom Ørbech
Sekretær: Marit Aschehoug Kasserer: Gunvor Kjelsberg Styremedlem/Medlemsansvarlig: Tove Malnes Styremedlem: Morten Clausen Styremedlem: Ruben Dalseide
Varamedlemmer: Knut Bronder, Torunn Figenschou, Einride Berg, Thor Bensvik, Hilde Kristoffersen og Tom Rune Storhaug Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser: Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Små rubrikkannonser 250 kr. Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale
Jeg installerte en av mine egne BIPAP (som jeg har kjøpt selv) da han kom tilba- ke til sykehjemmet. Hans egen var ufyse- lig. Filteret var helt svart, slangen var ekkel, og masken var bedriten. For ikke å snakke om fuktekammeret. Maskin, slange, maske, fuktekammer, filter ble rengjort og installert på nattbordet hans.
Jeg tror at det ble notert «vanskelig pårørende» i journalen hans, da jeg fortal-
SOMNUS nr 2 2025 sendes ut som blad i papir og som e-blad. Nyhetsbrev på e-post.
te dem hva deres fordømte plikt var. Jeg satte opp plakater med instruksjoner for CPAP over sengen hans. Det gjaldt også instruk- sjoner for lading av høreapparater. Det hjalp ikke så mye. Husk denne historien. Avtal med familie at de følger deg opp og sørger for at CPAP blir vasket og rengjort av hjemmetjenestene. Og skulle du havne på sykehjem, så er det like greit at pårørende sjekker at fuktekam- meret tømmes hver dag og at masken vaskes i hvert fall en gang i uken og at filteret skiftes.
Medlemskap: Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2025: Hovedmedlem 240 kroner. Familiemedlem 240 kroner for ett medlem og 75 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.
Vi har en bra helsetjeneste i Norge, men vi må ta ansvar selv allikevel.
Marit Aschehoug Redaktør
3
SOMNUS NR 2 – 2025
MESTRINGSHELG
Somnus dekker Mestringshelgen
Søvnforeningen samlet 110 delta- gere på mestringshelg i år. Styreleder Pål Stensaas forteller om planer om nye tilbud for hypersomnier og for rehabilitering. Nær rekord i moderne tid, sier Stensaas. Styrelederen i Søvnforeningen kunne ønske rundt 110 deltagere velkommen til mestringshelg på Olavsgaard på Romerike. Der fikk de med seg råd og lærdom om både helse og daglig. – Det ligger mange måneders arbeid bak, sier Marita Bjerke, som var ansvarlig for arrangementet. – Da er det veldig gøy å se så mange mennesker. Flere medlemmer Pål Stensaas forteller om ambisiøse pla-
ner for foreningen. Han maner medlem- mer og andre med søvnsykdommer til å slutte opp om den: – Det som gir oss påvirkningskraft, er medlemstallet. Vi er rundt 1200 medlemmer nå, men jeg skul- le gjerne sett det dobbelte. Det hadde gitt mer kapital og mer mulighet til å påvirke. Nå drypper det inn nye medlem- mer nesten daglig, sier han. Hypersomni-behandling En av tingene foreningen arbeider for å få til, er å bygge opp en regional behandlingstjeneste for hypersomnier. – Nevrologi på Ullevål har sagt seg inter- essert i å se på muligheten til å etablere en slik tjeneste. Den ville dekke 60 pro- sent av pasientgrunnlaget i Norge. Det åpner også for «second opinion» fra andre helseregioner. Hvis vi klarer å få til
det, er det en milepæl, sier Stensaas. Etter mestringshelgen er søvnforenings- lederen sjokkert over at insomni, som er så utbredt, ikke er behandlingsverdig. – Vi må arbeide med alle krefter rundt søvnsektoren for å få oppmerksomhet om det, sier han. Rehabilitering Søvnforeningen arbeider også med et helt nytt tilbud om rehabilitering: – Det finnes ikke noe rehabiliteringstil- bud for pasienter med alvorlige søvnli- delser. Det jobber vi med gjennom Hesla- stiftelsen. Stiftelsen har et sted på Gol som kan brukes, sier Pål Stensaas og for- teller om planer om en pilot i første omgang.
Lærer
av pasientene
Tekst og foto: Georg Mathisen T herese Nordling og kollegene på Nevsom gir bort kunnskap om narkolepsi, idiopatisk hypersomni og Kleine-Levin synd- rom. – Men vi lærer også mye av pasientene, sier hun.
Mye om medisin – Så hadde vi et innlegg om psykisk helse. Litt tanker rundt hva som er psy- kisk god helse og hva som er uhelse, forteller hun. Da bidro ekspertene også med konkrete råd og tips om hvordan du kan ta vare på din egen psykiske helse og forebygge uhelse. De som møter opp, engasjerer seg og deler av erfaringene sine. – Vi fikk for eksempel spørsmål om hva som er forskjellen på sorg og depresjon. Så er det alltid spørsmål om medisiner, blå resept og hvordan du skal få tak i god behandling, forteller Nordling. Hun synes ikke det er så rart at de spørs- målene dukker opp hele tiden. Det kom- mer nye medlemmer i Søvnforeningen og nye pasienter med diagnose i tillegg
til dem som har vært på mestringshelg mange ganger. Mange misfornøyde – Jeg vil nok tro at det er veldig mange som ikke er fornøyde med behandlingen, og det er det jo gode grunner til. Vi vet at dette er sjeldne sykdommer, at behandlingen består av mange ulike ele- menter, og at kunnskapen om søvnsyk- dommer er mangelvare i Norge. Det er mange steder der det ikke fungerer sånn som vi ønsker at det skal, sier hun. De som har narkolepsi, forteller at de møter både fastlege og nevrolog som ikke kan noe om diagnosen og ikke er interesserte i å finne ut om den. – Hva skal pasienten gjøre? Mange sier at «det er bare én fastlege der jeg bor».
Når Søvnforeningen har mestringshelg, inviterer Nevsom til en fagdag for pasi- enter fredagen i forkant. Tema i år: Å leve med narkolepsi, idio- patisk hypersomni og Kleine-Levin syndrom (KLS). – Vi ville gjerne snakke om hva du kan gjøre selv og hva legen din kan hjelpe deg med, sier Nordling. Hun er spesialist i klinisk pedagogikk og har fem år bak seg på Nevsom. Det som tidligere het Nasjonalt kompetansesenter for nevrout- viklingsforstyrrelser og hypersomnier, og som nå er Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Nevsom.
4
SOMNUS NR 2 – 2025
Pål Stensaas og Marita Bjerke er fornøyde etter årets mestringshelg.
Da er det ikke så lett å bytte, slår Nordling fast. Da oppfordrer Nevsom til å kontakte pasient- og brukerom- budet eller Søvnforeningen. Dessuten er folkene på kompet- ansesenteret klare til å snakke med både nevrologer og fastle- ger som trenger kunnskap og råd. Ikke fasitsvar Therese Nordling mener det er nyttig å møte rundt 60 søvnsyke på en slik fagdag: – Absolutt! Med store bokstaver og flere utropstegn! Vi er veldig glade for å få være med. Vi lærer mye av pasientene når vi møter dem sånn, og spesielt i en gruppe. Vi lærer mye når vi møter dem individuelt eller på telefon, også, men når vi hører dem utveksle erfaringer i en gruppe, gir de så mange tips som vi kan plukke med oss, sier hun. Therese Nordling understreker at det ikke er ett fasitsvar på spørsmålene om narkolepsi og idiopatisk hypersomni. – Da er det veldig godt å sitte i gruppe og dele tips, slår hun fast.
Nevsom inviterte nok en gang til fagdag – Therese Nordling har fagkunnskapen, men lærer også mye av å høre på erfaringene fra dem som har hypersomni-diagnoser.
5
SOMNUS NR 2 – 2025
MESTRINGSHELG
D et er alltid CPAP som er førstevalget for å behandle søvnapné. Det fast- slår overlege Kristian Laake på Ahus.
CPAP er alltid førstevalget Georg Mathisen Tekst og foto:
Det er en betydelig reduk- sjon. Vektreduksjonen hjalp disse pasientene. Men vek- treduksjon fjerner ikke all obstruktiv søvnapné. Vekten kan redusere symp- tombildet, men det er ikke en kur. Trening hjelper I en islandsk studie ble søv- napnépasientene satt til hard fysisk trening tre ganger i uken. Generell tre- ning; ikke spesielle øvelser som var tilpasset søvnapné- en. – De som trente, fikk en signifikant reduksjon i pus- testopp. Kontrollgruppen fikk også en endring, muli- gens fordi de visste at de var med i en studie og la om litt. Treningsgruppen gikk opp i vekt, sannsynlig- vis på grunn av økt muskel- masse, forteller Laake. Han er klar over at mange pasienter med obstruktiv søvnapné ikke er så interes-
Han er fersk på øre-nese-hals-avdeling- en. Der konstaterer han hvordan legene er mer opptatt av det mekaniske rundt luftveiene – omtrent som rørleggere – og at de ikke nødvendigvis er søvneksper- ter. Laake viser frem hvordan det varierer fra land til land hva som skal til for at søvnapné skal behandles. Svenskene leg- ger mer vekt på symptomer. Amerikanerne gjør mye «voldsom kirur- gi» som helst ikke gjøres i Norden. CPAP hjelper mest – Behandlingsvalget her er livsstiltiltak som vektreduksjon, så de mer inngri- pende, som overtrykk, bittskinne og kirurgi. CPAP er alltid førstevalget. Så trening, kosthold, stillingsendring under søvn, fokuserte treningsøvelser og kirur- gi, ramser overlegen opp. Kunnskapen er veldig liten om pasien- tene faktisk følger opp behandlingen. – I kardiologi vet vi at det er bare 30 pro- sent som tar blodtrykksmedisin. Vi vet ikke hvis du får skinne, hvor mye du bruker den, sier han. Men nå kan jo CPAP-bruken måles. – I de europeiske retningslinjene for annen behandling enn CPAP, står det egentlig at alle tiltak er dårligere. Sykehuset i Drammen ser effekt av søv- napnéskinne, nevner han som eksempel. – Cirka 50 prosent av pasientene får en akseptabel effekt av skinne. Halvparten gjør ikke det.
Øre-nese-hals-overlege Kristian Laake forteller hvordan hard fysisk trening fikk ned pustestop- pene. Han råder dem som ikke vil eller kan være så fysisk aktive, til å se på effekten av enklere øvelser som de kan gjøre i sofaen.
Slankemedisin hjelper Så er spørsmålet hva du skal gjøre hvis CPAP-en ikke funker eller du ikke kan bruke den. Kristian Laake peker på vek- treduksjon ved hjelp av medikamenter. Han viser til to studier. – Den ene studien gikk på CPAP-bru- kere. Alle hadde søvnapné og BMI over 30. Alle fikk Ozempic i et år. De gikk ned 20 prosent i vekt og fikk cirka 25–30 prosent reduksjon i pustestopp.
serte i fysisk aktivitet, eller det er van- skelig for dem å gjennomføre. Da råder han til å se på effekten av trenings- øvelser som du kan gjøre i sofaen. – Målet er persontilpasset behandling. Vi ser at hjertepasienter får det og ofte er fornøyde. Pasienter med obstruktiv søv- napné er mye mindre fornøyde, sier Kristian Laake.
6
SOMNUS NR 2 – 2025
Styrker kroppen når søvnen uteblir
Når søvnen ikke er som den skal, kan du bruke bevegelse, sosiale forhold, kosthold og stressbalanse til å hjelpe krop- pen med å håndtere det.
Bevegelse og sosial omgang – det er god hjelp når søvnen svikter, råder Asha Sundaran Blåsternes.
Georg Mathisen Tekst og foto:
Asha Sundaran Blåsternes snakker om de fem pilarene. Søvn er en av dem. – Når søvn er vanskelig, kan vi støtte kroppen gjennom de andre pilarene. Maten vi spiser, bevegelsen, stressmestring og relasjoner. Det kan gi styrke i kroppen, men også være med på å gjøre søvnen litt bedre, sier hun. Blåsternes er spesialist i indremedisin og har arbeidet på Haukeland i over ti år, men nå videreutdanner hun seg i livsstilsmedisin og arbeider med mental helse og stressmestring. Døgnrytme – Søvn påvirker hva vi tåler og hvor- dan vi tåler stress. Du kan bruke livs- stilstiltak selv når søvnen er fravæ- rende. Det kan gi styrke i kroppen, men også være med på å gjøre søv- nen litt bedre, sier hun. Hun trekker for eksempel frem hvor- dan du kan støtte kroppens døgnryt- me: – Dagslys tidlig på dagen er med på å støtte og stille inn vår indre klokke. Unngå kaffe etter 12, unngå skjerm én til to timer før legging, unngå eller reduser alkoholinntaket. Bevegelse er bra. Unngå mat to timer før legging. Legg deg til samme tid hver dag, i et kjølig og mørkt rom. Bruk gjerne avspennings- og pusteø- velser, råder Blåsternes. Naturen helbreder Stress er nødvendig, men det er vik-
tig å balansere. – Reduser kronisk stress, råder hun. Ett av hjelpemid- lene er gratis og tilgjengelig for de fleste: – Naturen er helbredende. Den er med på å styrke og støtte kroppen vår. Når du sitter i skogen eller ser ut over havet, skjer det noe i kroppen, sier hun og forteller om en studie der noen så ut av vinduet og rett i byg- ningen ved siden av mens de kom seg etter en operasjon. Andre hadde naturen utenfor vinduet sitt. De som så naturen, var kortere tid på sykehu- set og hadde færre plager, forteller hun. Bevegelse – Bevegelse er stressregulerende. Det gjør at vi tåler stress bedre. Når du har tankekjør og uro, så gå deg en tur. Det hjelper til med å dempe tan- kekjøret, sier hun. Blåsternes innrømmer at så fort du snakker om fysisk aktivitet, mister du mange. – Det høres ut som du må være på et treningssenter. Det må du absolutt ikke. All bevegelse er bra. Finn en aktivitet kroppen din liker. Gå ut i dagslys hver dag. Ta små
pauser med bevegelse gjennom dagen. Bruk trapper eller gå korte ærend i stedet for å kjøre bil og bruke heis. Husk at all bevegelse tel-
ler! erklærer hun. Sosial omgang
Et annet forskningsprosjekt hun for teller om, begynte allerede på 1930- tallet. Det har fulgt mennesker gjennom hele livet, og gått videre med å følge etterkommerne deres. – Det viser at det viktigste som gir økt livsglede og livslengde, er relasjoner. Sosial støtte beskytter mot sykdom. Kvalitet er viktigere enn antall, slår Blåsternes fast. Dessuten: Det er viktig å ha glede rundt maten. Maten er medisin, men også noe å kose seg med. – «Mindful eating». Det å være til stede så vi kan se og føle maten vi spiser, sier hun. Asha Sundaran Blåsternes er overras- ket over at skolene setter på under- holdning på en skjerm mens elevene spiser. – Da er det bedre at læreren leser. Ikke klag til læreren – det er bedre å kontakte avdelingslederen på skolen og foreslå det, anbefaler hun.
7
SOMNUS NR 2 – 2025
MESTRINGSHELG
Plutselig frisk av M ange blir spontant friske av idiopatisk hyper- somni. Berit Hjelde Hansen er ikke sikker på hvorfor, men anbefaler alle å ta pause fra medi- sinene iblant, for å sjekke om de trenger dem. hypersomni
hos den som har narkolepsi, øker ved fysisk aktivitet, forteller Berit Hjelde Hansen. Hun anbefaler en rask lur: «Power naps». – Det gir økt våkenhet, men også bedret konsentrasjon, forteller hun. Hvis du får medisiner for å holde deg våken, skal de ikke føre til at du ikke får tatt slike power naps. De skal være korte – 15–20 minutter – og du skal ta dem før du blir veldig trøtt. Hvis det er vanskelig å våkne etter en slik power nap, kan det skyldes at basis- medisinen ikke er optimal. Hansen anbe- faler også å ta kortvirkende sentralstimu- lerende rett før en power nap. Da virker den etter 20–30 minutter og bidrar til at du våkner. Endret personlighet Hun forteller om mange foreldre til barn som har fått narkolepsi, som forteller at de følte det som om barnet endret per- sonlighet. Mye sinne og irritasjon, særlig når han eller hun er trøtt eller blir vek- ket. – Irritabilitet er ofte et symptom, sier Berit Hjelde Hansen. Hun peker på det vanskelige når opplevelsen av identitet endres: «Er jeg blitt dum? Hvorfor klarer jeg ikke det samme som før? Hvorfor bruker jeg så lang tid?» – Ta hensyn til sykdommen! oppfordrer hun.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Andelen ligger et sted mellom 15 og 43 prosent. – De blir friske, selv om de slutter med medisiner. Kanskje er det mange som har brukt medisinene unødvendig i mange år, sier Hansen. Fysisk aktivitet Overlegen på Nevsom ser for seg at de som blir friske, kan være de som får idiopatisk hypersomni på grunn av en infeksjon. Men det er slett ikke sikkert, og det er heller ikke sikkert hvor vanlig IH egentlig er. – Vi regner fortsatt med at det er en sjel- den sykdom, men det er forsket lite på det, sier hun. Både mange av symptomene og mye av behandlingen av IH er ganske lik narko- lepsi. Leve regelmessig, legge seg og stå opp til samme tid, gjerne dagslyslampe på dagtid, råder Berit Hjelde Hansen. Hun anbefaler også fysisk aktivitet, flere lette måltider i stedet for noen få tunge, og arbeid som ikke er stillesittende. Men IH-pasientene har mindre å spille på når det gjelder medikamenter. Modafinil er det eneste som er forhånds- godkjent. «Power naps» Nevsom har undersøkt barn med narkolepsi type 1 og funnet de samme vanskene hos mange. Narkolepsi går ut over arbeidsminnet, følelseskontrollen og evnen til å planlegge og organisere, for eksempel. Hypokretin, signalstoffet som mangler
8
SOMNUS NR 2 – 2025
I sommer ble det utgitt en ny og omfattende lærebok om narkolepsi. Berit Hjelde Hansen har skrevet kapitlet om narkolepsiens skjulte byrde: Angst og depresjon.
9
SOMNUS NR 2 – 2025
MESTRINGSHELG
Våkner av rastløse ben R astløse bein går ut over søvnen. Mange sliter mer med manglende søvn enn med de rastløse beina i seg selv.
Georg Mathisen Tekst
Legevitenskapen vet ikke helt hvorfor beina ikke klarer å være i ro. – Det er en tilstand som er ganske ille for dem som er angrepet. Årsaken er bare delvis for- stått. Men det er vanlig at det går i arv i familien, forteller Einar Kinge. Kan ikke sitte stille Han er nevrolog på Sandvika Nevrosenter og arbeider mye sammen med rastløse bein-foreningen RLS Norge. – Hvis du ikke har bevegelses- trang, har du ikke rastløse bein, forklarer han. Kinge forteller om pasienter som blir desperate. – Dette er en sykdom som er alvorlig hos dem som har det verst. Jeg har hatt pasienter som ikke klarer å sitte stille. De må gå rundt på kontoret. Mellom fem og ti prosent har rastløse bein, men heldigvis er det de færreste som har det i så stor grad at de trenger behandling, sier han. Leger bryr seg ikke Nevrologen omtaler rastløse bein som en lite kjent tilstand. – Mange skjønner at de har det, går til legen, men legen bryr seg ikke om det eller kan ikke noe. Veldig mange får ikke stilt diagnosen korrekt. Mange får andre diagnoser, for eksempel fibromyalgi eller depresjon. Det er mange triste historier om pasien- ter som går i årevis uten å få stilt riktig diagnose, sier Kinge. I tillegg til at mange pasienter har både rastløse bein og søvnapné, går de rastlø- se beina i seg selv på søvnen løs. – Mange forteller at søvnen er det verste. De tåler rastløsheten bedre. Det er også
Nevrolog Einar Kinge har gode råd om rastløse bein. (Foto Einar Kinge:)
kjent at søvnproblemer over tid kan gi depresjon. De som får behandling for rastløse bein, får det bedre psykisk, for- teller han. Uføretrygdes – Manglende søvn over tid gir komplett utmattelse. Så er det også mange som er blitt feildiagnostisert med at de har ME, men så er det rastløse bein som gir dem kroniske søvnproblemer og gjør dem utmattet. De verste ender opp med å bli uføretrygdet, sier han. Terskelen for å få medisiner er høy, og ofte gjør bivirkninger eller forverring over tid at legene råder til å unngå medi- kamenter. Kinge slår et slag for andre tiltak: – God allmenntilstand er viktig med alle sykdommer. Vær fysisk aktiv – om dagen, ikke om kvelden. Sørg for å ha god søvnhygiene: Prøv å legge deg til
noenlunde samme tid, og ikke altfor sent. Unngå koffein og alkohol. Yoga og avspenningsøvelser er det ikke doku- mentert at virker, men hvorfor ikke? Pass på jern For deg som er rammet, er det greit å være bevisst på jern. Målinger viser at du ligger i normalområdet – der bruker helsevesenet en skala der normalen lig- ger mellom 20 og 200. Kommer du mellom der et sted på målingene, vil gjerne fastlegen si at du ikke skal ha jern. Men hvis du har rastløse bein, er jern nyttig når målingen ligger under 75, forteller Kinge. – Elektrisk stimulering på beina, slik at nervene stimuleres, kan også hjelpe. Og mental stimulering: Det hjelper å kaste seg over pc-en om kvelden, sier Einar Kinge.
10
SOMNUS NR 2 – 2025
Bli sint!
Sinne er viktig – sinnet har for dårlig rykte, mener psykolog Kyrre Dyregrov. Du trenger å sette grenser og hevde deg selv.
handling: «fight – flight». Vold er aggresjon ment å påvirke andre gjennom å skade, intimidere eller påføre smerte, definerer han. – De fleste jeg møter i terapirommet, er for lite sinte heller enn for mye sinte. Sinne hjelper å sette egne gren- ser. Det er selvhevdende sinne, sier han. Og sinne som ikke kommer ut, blir ofte mer eksplosivt eller vendes innover. Det kan bli til bitterhet, aggresjon, skam eller angst. Selvhevdelse Selvhevdelse er som sinne: Noe som mange er skeptiske til, men uten grunn. – Selvhevdelse er å plassere seg litt på samme linje som alle andre. Å gi uttrykk for egne meninger, tan- ker, følelser og behov. Det signaliserer til andre og til deg selv at «jeg er vik- tig». Dette gjør det lettere for deg å bli hørt, sett og tatt vare på. Det gjør det lettere for andre å skjønne hva du trenger, forklarer psykologen. Rådet hans er å si fra på en bestemt, men tydelig måte. Konkret, og ikke
aggressivt. Ta hensyn til egne behov, men uten å være dominerende eller aggressiv. – Når selvhevdelse blir vanskelig, er du redd for å bli avvist og for å være en byrde. Du er redd for å bli oppfattet som dominerende. Ofte handler dette om hva livet har lært deg om deg selv, andre og omverdenen, ifølge Dyregrov. – Ta ansvar! Han peker på paradokset: Grensesetting er aller vanskeligst akkurat når du trenger det mest. – Gode grenser beskytter deg mot urett- ferdighet og utnyttelse, sier han. – Hvorfor lar vi være å sette grenser? Vi skal ikke være til bry for andre! Men når skal du være til bry da? Folk setter veldig ofte pris på at du er til bry, sier Dyregrov. – God grensesetting handler om å ta ansvar for egne behov, følelser og atferd, ikke andres!
Georg Mathisen Tekst og foto:
Online-psykologen innrømmer at ynd- lingstemaet hans er grensesetting og selvhevdelse. – Det er fordi jeg merker hvor viktig det er. For egen del og for alles del, men særlig med de mennes- kene jeg møter i terapi, sier han. Ufortjent dårlig rykte Og slår altså fast: – Sinne har et dårlig rykte. Sinne er utrolig viktig. Det er en utrolig kraft i sinnet. Den kraften kan vi utnytte, ifølge Dyregrov. Han understreker at det er viktig å skille mellom sinne, aggresjon og vold. Han tror at de fleste tenker på aggresjon når de snakker om sinnepro- blemer. – Sinne er den varme, kraftful- le følelsen i kroppen. Aggresjon er en
Psykolog Kyrre Dyregrov oppfordrer til å bli sint og sette grenser.
11
SOMNUS NR 2 – 2025
Søvnapné krever liv når V armere vær fører til flere pustestopp om natten. Det betyr flere syke og høyere sykefravær, men også flere som dør tidligere, viser ny forskning. temperaturen
øker
Sensorer under madrassen Forskerne har brukt sensorer under madrassene til de nesten 117.000 som har deltatt i studien. Sensorene har regis- trert rundt 500 netter per person. Så er disse dataene matchet med detaljert informasjon om utetemperaturen gjennom hele døgnet. De varmeste dagene – de med over 27 grader i gjennomsnittstemperatur – er sammenlignet med de kaldeste – når temperaturen har vært under 6 grader. Det viser seg at sannsynligheten for OSA natten etter en varm dag, er 45 pro- sent høyere enn natten etter en kald dag. Sannsynligheten for alvorlig OSA øker med hele 49 prosent. Alvorlig – det vil si over 30 pustestopp i timen. Tapte leveår Bastien Lechat og kollegene hans fra Australia, Frankrike og USA har også regnet på hva søvnapné koster mennes- kene og samfunnet. De mener at i 2023 hadde mer søvnapné som følge av kli-
klimaendringer betyr at søvnapné påfø- rer samfunnet dobbelt så høy belastning som følge av obstruktiv søvnapné de neste 75 årene. Overraskede forskere – Dette er den første studien i sitt slag som viser hvordan den globale oppvar- mingen ventes å påvirke pusting under søvn og virke inn på verdens helse, vel- være og økonomi, sier Bastien Lechat. Han forsker ved Flinders-universitetet. Nå har han ledet forskningen om varme og søvn. Lechat er overrasket over hvor mye tem- peraturen har å si for alvoret i søvnapné. – Høyere temperatur henger sammen med en 45 prosent høyere sannsynlighet for at en sovende opplever obstruktiv søvnapné i løpet av natten, sier han. Forskjellene er store fra land til land. Aller mest å si har temperaturen i Europa, kanskje på grunn av at europe- ere bruker mindre aircondition enn aus- traliere og amerikanere.
Georg Mathisen Tekst
Sørg for riktig temperatur på soverom- met, råder søvnforskerne Eivind Schjelderup Skarpsno og Morten Engstrøm. Nå viser ny forskning hvor viktig temperaturen er for søvnapné, men kjølig soverom er et godt råd mot alle slags søvnproblemer. I sommer har flere nordmenn enn vanlig slitt med pustestopp i varme tropenetter. I hvert fall om vi skal stole på ferske funn fra den andre siden av kloden. De varmeste dagene er det nemlig nes- ten 50 prosent høyere risiko for å få så mange pustestopp at det tilsvarer alvor- lig obstruktiv søvnapné. Det viser en australsk studie der forskerne har sett på tall fra 62 millioner netter og 11.000 personer i 29 land. Konklusjonen: Søvnapné kommer til å bli vanligere og alvorligere i årene som kommer. De mest sannsynlige tallene for
Det er svakheter i den nye undersøkelsen, men riktig temperatur på soverommet er et godt råd, konstaterer senior- forsker Eivind Schjelderup Skarpsno. (Foto: NTNU)
Mennesket vil også ha det mørkt og kjølig, men uten å fryse, peker førsteamanuensis Morten Engstrøm på. (Arkivfoto)
Bastien Lechat (til venstre) og Danny Eckert har brukt sensordata til å telle pustestoppene til langt over 100.000 mennesker gjennom over 500 døgn. (Foto: Flinders University)
12
SOMNUS NR 2 – 2025
Når det blir varmere, får mange flere søvnapné. (Illustrasjonsfoto: Pxhere)
Hold det kjølig! Han er likevel klar på at det er et godt søvnråd å holde det kjølig på soverom- met. – På én måte er det viktigere enn temperaturendringer utendørs. Inneklimaet kan du gjøre noe med. Du kan investere i varmepumpe, du kan være flink til å lufte og stenge sollyset ute, og det spiller også en rolle hvor i boligen soverommene ligger, peker han på. Skarpsno peker på at det er en del mang- ler i den australske studien – den har for eksempel ikke justert for helsetilstanden til deltagerne. – Derfor blir noe av dette litt spekulativt. Det er vanskelig å si eksakt hvor mange apnétilfeller det vil føre til om temperaturen globalt skulle øke med én eller to grader. Men at tem- peratur henger sammen med søvnapné, det er ikke noe nytt, sier Eivind Schjelderup Skarpsno på NTNU. – Du merker det! Det er ikke bare søvnapné som påvirkes av varmen. Morten Engstrøm tar også til orde for riktig temperatur på soverom- met. Han forsker også på søvnsykdom- mer hos NTNU, men Engstrøm er spesi- alist i klinisk nevrofysiologi og arbeider blant annet med insomni. – Vi har ikke målinger på dette, men det er jo noe alle merker at det er vanskeli- gere å sove når det er så varmt. Vi trives best med svale soverom, sier han. – Insomni får vi vel alle sammen når det er ubehagelig å legge seg.
Som en bjørn Engstrøm konstaterer at det er flere mys- tiske sammenhenger mellom temperatur og søvn. Han mener at forskjellet mellom mennesket og bjørnen ikke er så stor som vi skulle tro. Akkurat som bjør- nen i dvale vil mennesket ha det mørkt og kjølig. – Samtidig skal vi ikke fryse. Derfor lig- ger vi under en varm dyne i et svalt rom. Så blir vi kaldere i løpet av natten, og vi er kaldest utpå morgensiden et par timer før vi våkner opp. Kjernetemperaturen i kroppen går ned når vi sover, men samti- dig er det noen som har målt at hudtem- peraturen går opp, sier han. At det ikke er så bra å ha det varmt på soverommet, er lett å merke. – Vi kjen- ner det intuitivt alle sammen når det er varmt. Varme er aktiverende. Når det er mørkt og kjølig, så roer du deg ned, sier Morten Engstrøm. Våkner med varmen Tidligere har du kunnet lese i Somnus hvordan temperaturen også avgjør døgn- rytmen. California-professor Jerry Siegel var hovedtaler på verdens søvnkongress da han forklarte hvordan det ikke er lys og mørke som avgjør når du sovner og våkner: – Du sover mens det er fallende tempe- ratur. Så våkner du – ikke når solen står opp, men når temperaturen begynner å stige, sier Siegel etter å ha studert flere grupper av mennesker som ikke har inn- lagt strøm og ikke lever etter klokken.
maendringene ført til 788.000 færre fris- ke leveår. Daly, som det heter på fag- språket: «disability-adjusted life years». Da er det snakk om de 29 landene som er undersøkt, med totalt en milliard inn- byggere. I disse 29 landene har klima- vekst i mengden av søvnapné kostet nes- ten 1000 milliarder kroner. Professor Danny Eckert, en av de andre forskerne som har arbeidet med studien, er redd for at tallene i resten av verden er enda verre. Studien har sett på Australia, Japan, Nord-Amerika og Europa. Det vil si relativt rike land med bedre soverom og mer aircondition. – Dermed kan vi ha kommet med for lave anslag for hva det koster helse og økonomi, sier Eckert. Undersøkelsen som han, Lechat og de andre forskerne har gjort, viser at tempe- raturen fører til størst forskjeller for menn, for overvektige og for dem som sover nok, det vil si over seks timer i løpet av en natt. – Overvekt er verre Seniorforsker Eivind Schjelderup Skarpsno understreker at selv om det her kommer nye tall på hvor mye temperatu- ren betyr, så er det fremdeles overvekt som er den største risikofaktoren for søvnapné i Norge. – Temperaturen er neppe noen hovedfak- tor. Vi har hetebølge i sommer her, også, men jevnt over har vi et klima som gjør det litt enklere å holde det kjølig på soverommet. Rom uten oppvarming vil fort få lav temperatur, sier Skarpsno.
13
SOMNUS NR 2 – 2025
henter ut data K opiene av utskriftene her er fra min bipap der sykehuset henter ut statistikk for å se om behandlingen er bra. Hva sykehuset kan se om de
Tekst og foto: Marit Aschehoug
Veldig få pasienter er på kontroll på sykehuset. Sykehuset kan overvåke maskinen din via modemet inni maski- nen. Men de har ikke kapasitet til å følge med på hver eneste pasient hver eneste dag. Sykehusene har heller ikke kapasitet til å kalle inn pasienter til kontroll hvis behandlingen med CPAP går greit og pasienten føler seg bra. Du som pasient har et ansvar for å følge med selv. Hvis du kjenner at du har hatt en dårlig natt og har hodepine og er sli- ten neste morgen, så noter ned datoen og tallene fra displayet. Hvis det gjentar seg ofte, kan det være lurt å be fastlegen om en henvisning til sykehuset for å sjekke hva som foregår. Da er det viktig at den sykepleieren du møter henter ut alle dataene på kortet fra slike tunge netter. Kanskje trenger du høyere trykk.
Slik ser en tung natt ut fra september i fjor. Her kommer pustestansene frem i gra- fen som «klumper» og markert med farge for hva slags apne det er snakk om. Lengden på hver pustestans vises også. Akkurat denne grafen ser man ikke ved å holde øye med displayet i maskinen – det gir bare snitt-tallet pr time.
Kanskje trenger du en annen maske. Kanskje trenger du bipap. Kanskje er det andre tilpasninger som kan gjøre situa- sjonen lettere. Datakortet inneholder mye mer data enn vi tror. Når mitt sykehus printer ut en slik rapport, så er den på 11 tettskrevne sider. Min bipap gir trykk helt opp til 25
og det fremgår tydelig av statistikken for juli, august og september i fjor at jeg trenger høyt trykk for å kunne puste. Utskriften viser hvor mye jeg har brukt maskinen. De dagene som mangler, er «hyttedager» når jeg brukt min egen hytte-CPAP. Utskriftene viser lekkasjer og pusterytme og mye mye mer.
Jeg bruker Apple Watch, men det finnes en rekke smartklokker som overvåker søvn – i alle prisklasser. For i det hele tatt å få ut data, må du ha den på deg om natten. Jeg har valgt å bare overvå- ke søvnstadier og antall timer i søvn i tall og grafer. Da får jeg tall for timer og minutter VÅKEN, REM-søvn, LETT søvn og DYP søvn. Lett søvn er det letteste stadiet å våkne Middagslur: Denne rapporten er interessant for det ser ut som om jeg har sovet i nesten syv timer og at den lette søvnen (her kalles den kjernesøvn) utgjør mestepar- ten av søvnperioden, mens jeg har mye mer REM-søvn enn dyp søvn. Grafen over tallene er morsom. Her kommer det tydelig frem at jeg sovnet i godsto- len foran Dagsrevyen og hadde et par heftige pustestans der. Resten av gra- fen viser også tydelig at de våkne peri- odene trolig er pustestans siden jeg Hva får du ut av smartklokken din? fra. Denne fasen utgjør ca. 50% av total søvntid, Dyp søvn: I denne fasen er det vanskelig å vekke noen, og de vil føle seg desorienterte hvis de vekkes. Dyp søvn er avgjørende for fysisk og mental restitusjon, muskelrestitusjon, og er spesielt viktig for barn og unge i vekst. Dyp søvn utgjør normalt 20-25 % av søvntiden. Det samme gjør REM- søvnen, der de mest livaktige drøm- mene forekommer, og denne fasen er viktig for at hjernen skal bearbeide inn- trykk, lære nye ferdigheter og regulere hormoner.
14
SOMNUS NR 2 – 2025
Hva kan du se på displayet på CPAP-en? Det er lurt å se på displayet hver morgen når du skrur av maskinen. Når alt er nor- malt og natten har vært bra, så ser du timetallet – ikke de timene du har sovet, men de timene maskinen har vært skrudd på. Så ser du kanskje et fint tall under 5 på hendelser pr time og deretter grønt smilefjes på masketilpasning og på fukter. Men det finnes mer informasjon i maski- nen. Noen sykehus stiller inn maskinen din slik at du ikke ser så mye informasjon. De mener det gjør pasientene engstelige og det fører til mange telefoner og mye ekstra arbeid for sykehuset. Dataene som vises her, er fra min bipap som har alle info: Her kan du velge mellom å se en dag, en uke, eller en måned. Her ser du trykket maskinen må blåse seg opp til for å åpne luftveiene dine. Noen har veldig trange forhold i halsen og trenger høyt trykk. Maskinen går normalt til 20. Noen sykehus stiller inn maskinen slik at den ikke går høyere enn til 12 f.eks. – særlig hvis pasienten har klager over at det er for mye storm i kastene når maskinen jobber for fullt. Trykk: Pustestansene: Videre nedover i displayet (på min maskin): MV står for «minuttvolum» og refererer til mengden luft som pustes inn og ut i løpet av ett minutt, ofte brukt for å måle og justere hvordan en respirator behandler en pasients pustearbeid for å opp- rettholde normal
Litt lenger ned (på min bipap) kan du se hvilket trykk jeg har brukt for å puste ut (ekspira- sjonstrykk) Det er lavere enn det
gassutveks- ling i lung- ene. TI viser til
data tilgjengelig. Søvnrapport: Her er alt på stell etter en god natt – eller ikke. 1,2 hendelser pr time er et gjennom-
inspirasjonstid (Tidal Inspiration) for å tallfeste hvor lang tid en pustesyklus varer. I:E viser til forholdet mellom inn og utpust og brukes bare på bipap. AHI betyr apné hypopne index. Apné er obstruktive pustestans. Hypopne er en en periode med nedsatt pusting, der luft- strømmen i øvre luftveier er redusert med minst 30 % i minst 10 sekunder, ofte fulgt av en reduksjon i oksygenmetning i blodet eller oppvåkning. Samlet AI er altså bare de obstruktive apneene. Nederst står tallet for sentrale apneer denne ene natten. Sentrale apne-er er en type pustestans som skyldes at hjernen ikke klarer å sende signaler til musklene som skal sørge for pusten.
trykket maskinen sender inn for å åpne luftveiene. Her fremkommer det noen ukjente måltall: VT er mengden luft du puster inn og ut i ett normalt åndedrag. Dette tallet måles i milliliter og er en viktig måling som kan indikere hvor effektivt du puster, spesielt under CPAP-behandlingen din, og kan fortelle om du får nok luft til lungene. RR-Respirasjons Rate er pustefrekvensen din – hvor mange ganger puster du i løpet av en time.
snittstall. Det vil si at du godt kan ha sovet uten pustes- tans i seks timer og hatt alle pustestansene konsentrert i løpet av en drøy time. Mer info: Hvis du skrur litt på hjulet (på AirSense 10) eller
skroller nedover på skjermen på AirSense 11, så finner du mer
Søvnstadier: Dette ser ved første øyekast ut til å ha vært en god natt. Men det er lite dyp søvn. Det er ganske mange «oppvåk- ninger» som jeg selv ikke registrerer, men som trolig er tunge pustestans. Jeg hadde notert selv at den natten hadde jeg en våken periode midt på natten og satt på sengekanten en stund for å få igjen pusten.
oppfattet at jeg hadde sover godt med CPAP hele natten. Men man skal ikke stole blindt på disse tallene.
15
SOMNUS NR 2 – 2025
Hva kan du se i My Air-appen? Når du har en ResMed CPAP (AirSense 10 eller 11), så kan du velge å koble deg opp mot appen myAir. Mange pasienter trives med den, fordi den gir deg oppmuntring og gode råd på telefo- nen din hver morgen. En smart Søvn Du ser hvor mange timer du har sovet i en oversiktlig graf.
app som hjelper deg med å holde motivasjonen oppe myAir-appen gir deg tilgang til instruksjonsvideoer, relevante tips og behandlingsrapporter. Hver morgen viser myAir-scoren deg nyttig, motiverende infor- masjon om søvnen og behand- lingen din. Last ned: Du laster ned appen på telefo- nen din og bakpå maskinen din står de opplysningene du treng- er for å koble sammen maski- nen din med appen på telefo- nen. Pass på at du legger inn riktig app. Den skal se slik ut.
Masken: Du ser hvordan masken har sittet.
Lekkasjer Her se du en månedsrapport på lekkasjer i perioden.
Pustestans Og du ser selvsagt hvor mange pus- testans du har hatt den siste perio- den.
Hva kan du se selv på kortet i maskinen? Noen pasienter ønsker å holde god kon- troll med sin søvnapné og synes ikke informasjonen i displayet eller i appen eller smartklokken er nok. Det går an å google «Oscar data cpap» og laste ned en programvare som lese av dataene på
smartkortet som sitter i maskinen. Da trenger du en vanlig kortleser og dessu- ten være litt trygg på behandling av data. Husk å bare kopiere data når du går inn på Oscar-programmet og ikke laste ned og slette data på kortet. Nedlasting av programvaren finner du her:https://www.sleepfiles.com/OSCAR/
Oppe til høyre gir nettsiden mulighet for norsk tekst.
16
SOMNUS NR 2 – 2025
Alvorlighetsgraden av søvnapné og høy CRP
Konklusjon: Denne studien viste at alvorlig søvnap- né, fedme, COMISA (både søvnapné og insomni samtidig) og KOLS hadde betydning for CRP-tallet. Tallet var over 3 mg/L i et stort utvalg av pasienter med søvnapné. En CRP-verdi over 3 mg/L regnes som lett forhøyet og kan indikere en betennelse eller infeksjon i kroppen, CRP (C-reaktivt protein) er et protein som produseres i leveren og skil- les ut i blodet når det er en betennelse eller infeksjon i kroppen. En blodprøve som måler CRP brukes av leger for å oppdage, vurdere alvorlighetsgraden av og følge utviklingen av infeksjoner og andre betennelsestilstander. Studien er publisert i Sleep Med. 2025 Jul;131:106529.
Forskere fra Bergen har undersøkt alvorlighetsgraden av søvnapné og nivået av CRP (indikasjon på infeksjon) hos 2404 pasienter. I tillegg undersøkte de om sammenhen- gen mellom søvnapné og CRP kunne forklares med f.eks. søvnlengde, fedme, samtidig insomni og kronisk obstruktiv lungesykdom. Målet med undersøkelsen var å utforske sammenhengen mellom alvorlighetsgra- den av obstruktiv søvnapné (OSA) og nivåer av C-reaktivt protein (CRP) hos et stort utvalg av pasienter. I tillegg ble det undersøkt om en slik sammenheng mellom OSA og CRP kunne forklares med f.eks. søvnvarighet, fedme, samti- dig søvnløshet (COMISA) og kronisk
obstruktiv lungesykdom (KOLS). 2400 pasienter Utvalget besto av 2404 pasienter henvist til et universitetssykehus med mistanke om søvnapné (gjennomsnittsalder 49,6 og 68,7 % menn). Alle pasientene gjennomgikk standard polygrafitest og fullførte et omfattende spørreskjema før søvnstudien, inkludert Bergen Insomnia Scale og selvrapportert søvnvarighet. Søvnapné ble definert som en respirato- risk hendelsesindeks over 5 pustestans i snitt i timen.. Blodprøver ble samlet inn og analysert for CRP. Det ble justert for alvorlighetsgrad på søvnapneen, gjennomsnittlig oksygenmetning i blod, kjønn, alder, kroppsmasseindeks og andre variabler.
Ny maske fra ResMed AirTouch N30i er en helt ny nesepute- maske med luftuttaket oppå hodet. Den ble lansert for salg i Norge 15. septem- ber. Den står foreløpig ikke på den «godkjente» listen fra Sykehusinnkjøp. Det betyr at inn- til den eventuelt blir godkjent,
må man kjøpe og betale den selv. Forskjellen fra denne nesepute- masken og de andre modellene, er at både selve neseputen og hodestroppene som fører luften opp på hodet er belagt med et mykt stoff. Det vil si at man ikke får plasten rett inn på huden. Stoffet skal etter produktomtalen være pustende og fukttranspor- terende. Neseputen – som heter ComfiSoft - kan byttes ut med silikonputen til AirFit N30i og maskeputen til ResMed AirFit P30i nesepute-mas-
Den nye masken er foret med et mykt stoff både inni neseputen og i de luftførende hodestroppene til luftuttaket oppå hodet. Materialene i den nye masken er silikon, nylon/spandex, polykarbonat.
ken, slik at du kan velge pute. Den nye masken er kompatibel med AirSense CPAP-apparatene, inkludert AirSense 11 og AirSense 10, men ikke med AirMini. Ny anbudsrunde Sykehusinnkjøp skriver på sine nettsider at nåværende avtale for CPAP og mas- ker gjelder fra 1. april 2025 til 31. mars 2027. Den kan forlenges med 1 år om gangen opptil 2 ganger, maksimal avta- leperiode 4 år. Forbruksmateriell til
apparater som kan forlenges med 2 år om gangen inntil 3 ganger, maksimal avtaleperiode 8 år. For masker er det inngått parallelle rammeavtaler med flere leverandører, hvor den høyest rangerte leverandør er hovedleverandør. For delområdet vil det bli gjennomført minikonkurranser med tildeling for minimum ett år av gangen.
Marie Garfjeld (t.v.) og Henrikke Pande – begge er Key Account Managere i ResMed - viser frem den nye neseputemasken for pasienter med sensibel hud.
17
SOMNUS NR 2 – 2025
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48Made with FlippingBook - Online magazine maker