henter ut data K opiene av utskriftene her er fra min bipap der sykehuset henter ut statistikk for å se om behandlingen er bra. Hva sykehuset kan se om de
Tekst og foto: Marit Aschehoug
Veldig få pasienter er på kontroll på sykehuset. Sykehuset kan overvåke maskinen din via modemet inni maski- nen. Men de har ikke kapasitet til å følge med på hver eneste pasient hver eneste dag. Sykehusene har heller ikke kapasitet til å kalle inn pasienter til kontroll hvis behandlingen med CPAP går greit og pasienten føler seg bra. Du som pasient har et ansvar for å følge med selv. Hvis du kjenner at du har hatt en dårlig natt og har hodepine og er sli- ten neste morgen, så noter ned datoen og tallene fra displayet. Hvis det gjentar seg ofte, kan det være lurt å be fastlegen om en henvisning til sykehuset for å sjekke hva som foregår. Da er det viktig at den sykepleieren du møter henter ut alle dataene på kortet fra slike tunge netter. Kanskje trenger du høyere trykk.
Slik ser en tung natt ut fra september i fjor. Her kommer pustestansene frem i gra- fen som «klumper» og markert med farge for hva slags apne det er snakk om. Lengden på hver pustestans vises også. Akkurat denne grafen ser man ikke ved å holde øye med displayet i maskinen – det gir bare snitt-tallet pr time.
Kanskje trenger du en annen maske. Kanskje trenger du bipap. Kanskje er det andre tilpasninger som kan gjøre situa- sjonen lettere. Datakortet inneholder mye mer data enn vi tror. Når mitt sykehus printer ut en slik rapport, så er den på 11 tettskrevne sider. Min bipap gir trykk helt opp til 25
og det fremgår tydelig av statistikken for juli, august og september i fjor at jeg trenger høyt trykk for å kunne puste. Utskriften viser hvor mye jeg har brukt maskinen. De dagene som mangler, er «hyttedager» når jeg brukt min egen hytte-CPAP. Utskriftene viser lekkasjer og pusterytme og mye mye mer.
Jeg bruker Apple Watch, men det finnes en rekke smartklokker som overvåker søvn – i alle prisklasser. For i det hele tatt å få ut data, må du ha den på deg om natten. Jeg har valgt å bare overvå- ke søvnstadier og antall timer i søvn i tall og grafer. Da får jeg tall for timer og minutter VÅKEN, REM-søvn, LETT søvn og DYP søvn. Lett søvn er det letteste stadiet å våkne Middagslur: Denne rapporten er interessant for det ser ut som om jeg har sovet i nesten syv timer og at den lette søvnen (her kalles den kjernesøvn) utgjør mestepar- ten av søvnperioden, mens jeg har mye mer REM-søvn enn dyp søvn. Grafen over tallene er morsom. Her kommer det tydelig frem at jeg sovnet i godsto- len foran Dagsrevyen og hadde et par heftige pustestans der. Resten av gra- fen viser også tydelig at de våkne peri- odene trolig er pustestans siden jeg Hva får du ut av smartklokken din? fra. Denne fasen utgjør ca. 50% av total søvntid, Dyp søvn: I denne fasen er det vanskelig å vekke noen, og de vil føle seg desorienterte hvis de vekkes. Dyp søvn er avgjørende for fysisk og mental restitusjon, muskelrestitusjon, og er spesielt viktig for barn og unge i vekst. Dyp søvn utgjør normalt 20-25 % av søvntiden. Det samme gjør REM- søvnen, der de mest livaktige drøm- mene forekommer, og denne fasen er viktig for at hjernen skal bearbeide inn- trykk, lære nye ferdigheter og regulere hormoner.
14
SOMNUS NR 2 – 2025
Made with FlippingBook - Online magazine maker