Ser ut som insomni, men er «bare» døgnrytme Ungdommer som sover lenger, får bedre karakte- rer – og alvorligere symptomer på insomni gir dårligere karakterer. Men mye av det som ser ut som insomni, kan skyldes døgnrytmen.
Tidlig skolestart er den viktigste grunnen til at ungdommer ikke sover lenge nok. Det forteller Ingvild West Saxvig. Sammen med kollegene på Sovno har hun sett på søvnvanene til flere tusen ungdommer på Vestlandet gjennom flere år. Sover for lite Den første av tre undersøkelser nådde nærmere 5000 elever i første klasse på videregående skole i 2019. De hadde en gjennomsnittlig sovetid på seks timer og tre kvarter. 85 prosent sov mindre enn åtte timer, og 49 prosent sov mindre enn sju timer. Ikke overraskende sov de utpregede A- menneskene mest – i snitt en time mer enn de utpregede A-menneskene. Men det var nettene før en skoledag. I helger og før andre fridager snudde det helt. Da sov B-menneskene 8 timer og 51 minut- ter, mens A.menneskene sov 8 timer og 13 minutter i snitt. Stor endring i 2020 Midt i arbeidet til Saxvig og kollegene fikk de muligheten til å gjennomføre et stort og uventet eksperiment. Da myn- dighetene stengte skoler, skiftet søvnva- nene drastisk. Andelen som sov mellom åtte og ni timer, doblet seg, mens ande- len som sov enda mer, ble mangedoblet. – Ungdommene kunne stå opp halvan- nen time senere. Så la de seg en halvti- me senere. I gjennomsnitt sov de 45 minutter lenger, forteller hun. Skolestarttid er viktig Hun konkluderer med at når skolen begynner om morgenen, avgjør når ung- dommene står opp – men det har liten innflytelse på når de legger seg. Dette er mennesker i en alder som Ingvild West Saxvig karakteriserer som «den perfekte stormen»: Helt naturlig ønsker kroppen deres å legge seg senere og stå opp senere. Samtidig kommer telefonen og de sosiale mediene og bidrar til at de
Ingvild West Saxvig på Sovno utfordrer kollegene: Mange av dem som har sympto- mer på insomni, har noe helt annet og skal kanskje ikke få kognitiv atferdsterapi som første alternativ.
ønsker å være oppe lenger om kvelden. – Senere skolestart ser ut til å gi mulig- het til lengre søvn, og mer og bedre søvn henger sammen med både bedre mental helse og bedre ytelse på skolen, slår hun fast. Bedre karakterer Tallene viser at de som sov lenger første gang de var med på undersøkelsen, i 2019, hadde bedre gjennomsnittskarakte- rer to år senere. De som hadde de alvor- ligste symptomene på insomni i 2019, viste seg å ha lavere karakterer i 2021. Men lider de egentlig av insomni? Nei, ofte gjør de ikke det, mener Saxvig. Hun tar til motmæle mot annen forskning som viser at veldig mange tenåringer har insomni. Symptomene er ikke spesifikke bare for dem som faktisk lider av insom- ni. Også forsinket døgnrytme – som er helt vanlig blant ungdommer i puberte- ten – gir de samme symptomene.
Tenåringer har vanskeligere for å sovne, og det er vanskeligere for dem å stå opp om morgenen. – Så vi bestemte oss for å bruke dataene til å se på hvor ofte tenåringenes insom- ni-symptomer kan forklares med forsin- ket døgnrytme, forteller hun. Ofte ikke insomni Svar: Veldig ofte. Mange av tenåringene som hadde symptomer på insomni, kva- lifiserte ikke til diagnosen. Og av dem som ville fått insomni-diagnose i hen- hold til Bergen Insomnia Scale, rappor- terte nesten 90 prosent om minst ett symptom på forsinket døgnrytme. – Dette bør vi ta hensyn til både i forsk- ningen og i behandlingen av pasientene. Kanskje det ikke er kognitiv atferdstera- pi som er den første behandlingen av den som har symptomer på insomni, utfordrer Ingvild West Saxvig.
27
SOMNUS NR 2 – 2025
Made with FlippingBook - Online magazine maker