Det er lang vei til å få en apnéskinne gjennom det offentlige helsevesenet. (Illustrasjonsfoto)
ved alvorlig obstruktiv søvnapné eller der hverken CPAP eller skinne alene er tilstrekkelig – kan du bruke begge etter en individuell vurdering, forteller Karoline Rygg i Helse Førde. Slik er saksgangen Kjersti Gjerde forklarer saksgangen for dem som ender opp med skinne: – Henvisningene kommer fra fastle- gene, og tannleger kan også henvise. Så blir pasienten kalt inn til en konsul- tasjon og får med seg en polygrafi hjem. Så blir dette vurdert av enten en lungelege, en ØNH-lege eller en syke- pleier. Da må du bli funnet syk nok til at du får behandling i det offentlige – altså at vi bruker skattebetalernes penger på dette, sier hun. Det betyr at det ikke holder at du er en sosialsnorker som den du deler sove- rom med, har klaget på. Er du det, må du gå til tannlegen og betale selv for å få laget en skinne. – Blir det stilt en diagnose, er det sånn at de fleste får tilbud om en CPAP først. Jeg er ikke alltid enig i det, men sånn er det – selv om vi har god forsk- ning på at skinner virker godt, spesielt på mild og moderat søvnapné, sier hun. Arild Dalen på St. Olav, derimot, er enig i at det er slik: – CPAP er mye mer effektivt enn søv- napnéskinne, og det tar mye lengre tid å få fremstilt og tilpasset skinne. I til- legg må vi i ettertid foreta en ny søvn- registrering for å undersøke om skinnen har effekt, sier han. – Dersom søvnregistreringen viser lite effekt, må vi gjøre en justering av skinnen, og deretter ny søvnregistre- ring for å undersøke effekten. Dermed kan det ofte gå mange måneder og opptil et helt år før du har en behand-
ling som fungerer, forklarer Dalen. – Søvnapnéskinner kan gi problemer med kjeveledd, tenner og bittforan- dringer. Dette er også gode grunner til at du alltid bør forsøke CPAP først, sier han. Konakter tannlegen Lynn E. Biserød i Helse Stavanger for- klarer at når søvnregistreringen viser at du trenger CPAP, starter ØNH-avde- lingen behandling selv. – Hvis det er indikasjon for skinne, bes pasienten om å ta kontakt med egen tannlege, som enten tilpasser selv eller henviser til tannlege som kan det. Det er da gjerne en spesialist i oral prote- tikk, forteller hun. Oral protetikk, det er et spesialfelt som også handler om å erstatte tenner og lage proteser. Gå via sykehuset Lill Tove Sengsdrag Brattbakk i Mosjøen advarer mot å skaffe deg skinne selv og regne med at helsevese- net skal dekke den: – For å få en apnéskinne må det være søvnregistrering i bunnen. Du kan ikke gå til fastlegen eller tannlegen selv og vente at den blir dekt; du må gå via oss, sier hun. Mange velger å skaffe seg skinne og ta regningen selv. – Hvis du sover dårlig, snorker, er sliten eller føler at du har konsentrasjonsproble- mer fordi søvnen er dårlig, så må du bli henvist for å få den dekket. Men så er det folk som sier at «det her gidder jeg ikke», sier Kjersti Gjerde i Bergen. – Når de ringer til meg, informerer jeg alltid om at de har rettigheter i syste- met hvis de har en diagnose som tilsier det. Men det er alltid noen som sier at «dette gidder jeg ikke; jeg vil ha en skinne».
Her er skinnene Sykehusinnkjøp har inngått ram- meavtaler om fire søvnapnéskinner i rangert rekkefølge. «Behandler skal velge det produktet som ut fra faglig vurdering er best egnet til den enkelte pasient», fastslår Sykehusinnkjøp. De fire produktene er: 1. Somnodent Flex fra Somnomed Nordic. 2. Somnodent Fusion fra Somnomed Nordic. 3. Somnodent Avant fra Somnomed Nordic. 4. Narval CC fra Resmed Norway. Inntil fem prosent av innkjøpene hvert år kan brukes til å prøve ut andre skinner som ikke er i ramme- avtalen.
Lill Tove Sengsdrag Brattbakk på sykehuset i Mosjøen forteller om arbeidsgivere som betaler skinne for ansatte slik at de kan bruke CPAP hjemme, men skinne offshore for å slippe ekstra vent på helikopterturen. (Foto: Privat)
33
SOMNUS NR 2 – 2025
Made with FlippingBook - Online magazine maker