Trygderett og de strenge reglene for «Ung ufør» Høyesterettsdom
Folketrygdloven har særregler for personer som er født uføre eller blir uføre før fylte 26 år. Kravet for å få ung ufør, er klargjort i en fersk høyesterettsdom fra desem- ber 2024. Det kan være nyttig å se hvor strenge kravene er.
nevnt i andre ledd henholdsvis 2,709 og 2,959 ganger grunnbeløpet. (Minstesats for uføretrygd er i utgangs- punktet 2,529 ganger grunnbeløpet) Staten anket frifinnelsen Staten anket Lagmannsrettens avgjørelse til høyesterett. Høyesterett påpeker i sin avgjørelse følgende: «Folketrygdlovens § 12-13 tredje ledd første setning gir tilleggsytelser for per- soner som er født uføre eller blitt uføre før fylte 26 år. Disse har ikke hatt mulig- het til eller hatt avgrenset mulighet til å ha pensjonsgivende inntekt før uførhe- ten. Sett i sammenheng med grunnvilkå- ret i folketrygdlovens § 12-6 første ledd, blir det her stilt opp tilleggsvilkår: Før fylte 26 år må varig sykdom, skade eller lyte være ‘alvorlig’, og dette må være ‘klart dokumentert’. Vilkåret om alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte – som samlet gjerne blir omtalt som alvorlig medisinsk lidelse – er presisert i en annen høyesterettsdom fra 2021. Faktum i denne saken, var i korthet at en kvinne som var blitt ufør, krevde tillegg i uføretrygden etter «ung ufør»-ordningen. Etter en lett hjernerystelse hadde hun fått betydelig nedsatt funksjonsevne. Enkle oppgaver som husarbeid og butikkbesøk var en stor mental belastning for henne, men det forelå ingen medisinsk diagnose eller objektive funn knyttet til en alvorlig medisinsk lidelse. Det springende punktet var om den medisinske lidelsen var alvorlig i lovens forstand. Høyesterett svarte enstemmig nei på dette. Opprettholdt avslaget Høyesterett kom i motsetning til lag- mannsretten til at den medisinske lidelsen ikke var alvorlig nok til å opp- fylle de strenge vilkårene for å få høyere trygd som ung ufør. Lidelsene var der- imot eksempler på slike diffuse og sammensatte plager som er i kjernen av det lovgiveren har ment ikke oppfyller tilleggsvilkårene for å få høyere trygd. Staten ble frifunnet.
I høyesterett gjorde staten gjeldende følgende:
Kravet om alvorlig sykdom skjerper kra- vet til den medisinske lidelsen og stiller opp en høy terskel for å få tillegget for ung ufør. Karakteren av den medisinske lidelsen er avgjørende – ikke fungering i arbeids- og dagliglivet. Fungering er bare relevant der det foreligger en klart dokumentert medisinsk lidelse, og det er tvil om denne er alvorlig. Domstolene skal uansett være tilbakeholdne med å sette Trygderettens faglige vurderinger til side. Dokumentasjonskravet skjerper kravet til bevis. Dette gjelder både for vilkåret om alvorlig lidelse og tidfestingsvilkåret. Den medisinske lidelsen må være klart dokumentert, og det samme gjelder alvorligheten av lidelsen i det aktuelle tilfellet. Det kreves skriftlige bevis – og disse må være basert på noe annet enn på forklaringer fra den som søker om ytelsen. Bevisene må i utgangspunktet være tidsnære og fra sakkyndige. Det er et krav om kvalifisert eller klar sann- synsovervekt. I avgjørelsen heter det: Slik lidelsen er skildret av Trygderetten og i de medisinske dokumentene som lagmannsretten har vist til, er lidelsen ikke alvorlig nok til at de strenge vilkårene for ung ufør er oppfylte. (…) Den medisinske lidelsen er et eksempel på diffuse og sammensatte pla- ger som lovgiver mente ikke oppfyller tilleggsvilkårene for ung ufør etter folketrygdlovens § 12- 13 tredje ledd. Det er ikke tale om et tvilstilfelle der den nedsatte funksjonsevnen kan være avgjø- rende. Kvinnen har ikke hadde en alvorlig og varig sjukdom, skade eller lyte. Hun har derfor ikke krav på tilleggsytelser som ung ufør. Staten fri- finnes og Trygderettens avgjørelse blir stående. Kilder: Lovdata, Høyesterettsdommen, Folketrygdloven og de juridiske sidene i Advokatbladet.
Marit Aschehoug Tekst
I dommen fra 2024, heter det: En ung kvinne som fikk innvilget uføretrygd i 2020, hadde også fremsatt krav om til- legg i trygden etter særreglene om ung ufør i folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første punktum. Etter å ha blitt skal- let ned på jobb, hadde hun fått en lett hjernerystelse med hodepine, betydelig svekket hukommelse og konsentrasjons- evne, med manglende orienteringsevne og tidsperspektiv. Denne medisinske lidelsen hadde redu- sert funksjonsevnen betydelig. Det forelå derimot ingen diagnose eller objektive funn knyttet til en alvorlig medisinsk lidelse. NAV avslo kravet. Anket avslaget Kvinnen anket NAVs avslag til Trygderetten. Trygderetten fant at kvinnen ikke hadde en tilstrekkelig alvorlig medisinsk lidelse, slik at til- leggsvilkåret for høyere trygd som ung ufør ikke var oppfylt. NAVs avslag ble stående. Kvinnen reiste sak for lagmannsretten for å få opphevet NAV og Trygderettens avslag. Frostating lagmannsrett opphevet avslaget og mente hun hadde krav på ung ufør. Lagmannsretten fant ingen diagnose eller objektive funn til hjerne- skaden, men at kvinnen hadde et invali- diserende funksjonsfall som skyldtes skaden da hun ble skallet ned. Retten mente at funksjonsfallet var så stort at det oppfylte alvorlighetsvilkåret i folke- trygdloven § 12-13 tredje ledd første set- ning: For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsene som
40
SOMNUS NR 2 – 2025
Made with FlippingBook - Online magazine maker