Knut Arne Gravingen og Annika Fallsen Huhtala holdt en presentasjon for NAV-tiltak Innlandet.
På mange måter følte jeg at det ikke var bare meg det sto på. Det var også måten jeg ble møtt på, og ledernes holdning til hva de forventet av meg. Mine to første arbeidsoppgaver var enkle og konkrete; lag en besøksstatis tikk på web-trafikk, og skriv en blogg. Enkelt, hva? Etter et år utenfor jobb og fag skulle jeg være påkoblet fra dag én. Jeg begynte med statistikken. Etter 10 minutter gikk skjermene rundt som to lykkehjul på tivoli. Jeg ble redd, og tenkte «Hva nå?» Satte meg ned, la hodet i hendene og en mann på 51 strigråt! Jeg klarte det ikke! To enkle oppgaver som jeg hadde gjort så mange ganger før! Verden sto stille, skyene over var svarte. Bedre ble det ikke da lederen sto på døra og med hevet røst utbrøt: – Er du ikke ferdig ennå? Skal vi ha ansatte, så må de klare å jobbe! Min reaksjon ble tre nye uker med 100 % sykemelding. Denne gang relatert til jobb, mer enn kreft. Og da jeg satt hjemme og så på alt jeg hadde fått til i hagen begynte tankene å sortere seg på nytt. Det var som om to uværs
fronter kom på en gang, hvor den ene var kreftrelatert, det andre relatert til jobbsituasjon. Og det store spørsmålet var: Var det sykdommen, behandlingen og presset på å bli frisk, eller var det noe mer som gjorde at jeg ikke orket å jobbe fullt? Det var da jeg også forsto at «Kreftoverleverboka» var et savn! Det har som nevnt gått fire år siden jeg var ferdig behandlet. I fjor deltok jeg som frivillig i Stafett for livet, har tidligere deltatt i ulike HPV-kam panjer, blitt intervjuet i TV, radio og aviser, blitt valgt inn som nestleder for Munn- og halskreftforeningen, tatt
35
MUNN OG MÆLE 1:2024
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online