INTERVJU: OLAUG NILSSEN
«Det er helt åpenbart for meg at det er viktig å snakke om seksualitet. Dette er noe som mange pårørende er opptatt av. Det er jo mulig å få seksuelle hjelpemidler, men hvor langt skal man gripe inn med opplæringen?»
seg til det. At Janne ønsker å ta avstand fra sin egen bror er også vanskelig for henne å akseptere. I boken beskriver Nilssen hvordan dette får konsekvenser. Det er nettopp grensen mot overgrep som er det essensielle her. For hvor går grensen mellom læring og overgrep? – Det er mange som trenger å diskutere dette. Det er helt åpenbart for meg at det er viktig å snakke om seksualitet. Dette er noe som mange pårørende er opptatt av. Det er jo mulig å få seksuelle hjelpemidler, men hvor langt skal man gripe inn med opplæringen? Ingen gode verktøy – Slik jeg ser det er det ingen opplagt gode verktøy for hverken pårørende eller personalet, når det gjelder alvorlig psykisk utviklingshemming og
seksualitet. Andre ting læres jo inn ved bruk av håndleding, men det går jo ikke her. Det er et vanskelig dilemma for de pårørende, mener Nilssen. Hennes erfaring er at mange pårørende synes det er vanskelig å snakke om dette, at det er tabubelagt. Oppfølgingen familiene får på feltet er også ulikt. – Det virker som det varierer veldig om man blir tilbudt kurs eller ei, og om de kurs som blir gitt, inneholder gode verktøy. Mitt inntrykk er at andre pårørende mener det jeg har beskrevet er relevant for dem, og at det ikke finnes veldig gode løsninger på problematikken. Det behøver jo ikke bli et problem for alle, men det kan bli det. For mange er nok dette tung lesning, men jeg ønsket å bidra til å løfte
18
Made with FlippingBook Online newsletter maker