– Det er imidlertid sårbart, fordi det ofte er enkelte «ildsjeler» rundt på helseforetakene, som har en særlig interesse for dette feltet og har bygget opp betydelig kompetanse. Der jeg jobber på Oslo universitetssykehus er vi så heldige å ha fire personer som har – om ikke hele – så dog en betydelig del av sin virksomhet knyttet opp til arbeid med denne typen saker, i form av brukerkurs, individuell behandling og veiledning av personalgrupper og pårørende, forteller Zachariassen. Han tror ikke alle habiliteringstjenester i landet som er så godt rustet med tanke på akkurat denne tematikken, og på barnesiden er inntrykket at det generelt står dårlig til med denne kompetansen.
– Det betyr ikke at de skal gjennomføre opplæring i onani eller bruk av et seksuelt hjelpemiddel, men det er viktig at vi får informasjon fra dem som kjenner vedkommende best, slik at vi kan sette inn relevante tiltak. Vi ønsker også å holde dem mest mulig informert om de vurderingene vi gjør og tiltakene som vi tenker kan være aktuelle å iverksette, opplyser han. Hjelpen varierer Hjelpen de pårørende og helsepersonell får varierer med hvilke fagpersoner – og miljøer man kommer bort i. Innen habilitering for voksne mener psykologspesialisten at det begynner å bli ganske god kompetanse rundt om i landet.
«Psykologspesialisten forteller at de sakene de jobber med i voksenhabiliteringen er det som regel aktive og interesserte foreldre eller andre pårørende, som de ønsker å ha best mulig samarbeid med.»
21
Made with FlippingBook Online newsletter maker