Målet med dette prosjektet er å få vite mer om utviklingen av eksekutiv funksjon hos deltagerne med autisme, sammenlignet med deltagere med ADHD og kontrolldeltagere uten autisme/ADHD. Eksekutiv funksjon er en samlebetegnelse for flere kognitive prosesser som er viktige for vår evne til å regulere tanker, følelser og atferd, og vil derfor kunne påvirke vår fungering på skolen, i jobb eller i sosiale settinger (Goldstein & Naglieri, 2014). I en artikkel fra 2021 så vi på modning av eksekutiv funksjon, når dette ble målt med nevropsykologiske tester (Fossum et al., 2021). Vi fant at disse funksjonene modnes relativt likt hos deltagerne med autisme eller ADHD fra barndom til ung voksen alder. Deres vansker så ut til å vedvare sammenlignet med kontrolldeltagerne, noe som understreker behovet for tilrettelegging for disse vanskene også hos unge voksne med autisme eller ADHD. Videre fant vi en sammenheng mellom nedsatt eksekutiv funksjon i barne- og ungdomsår og høyere nivå av psykiske tilleggsvansker 10 år senere, hos personer med og uten autisme (Fossum et al., 2023). Dette tyder på at tilrettelegging og læring av kompenserende strategier for personer med eksekutive vansker kan være nyttig for å fremme god psykisk helse.
Vi har også undersøkt utviklingen av psykiske tilleggsvansker hos deltagerne med autisme eller ADHD (Orm et al., 2021). Vi fant en nedgang i psykiske tilleggsplager hos deltagere med autisme eller ADHD fra barndom til ung voksen alder. Deltagerne med autisme og deltagerne med ADHD hadde imidlertid fortsatt forhøyede nivå av psykiske tilleggsplager også i ung voksen alder sammenlignet med kontrolldeltagerne. I en tredje artikkel undersøkte vi den diagnostiske stabiliteten hos deltagerne som ble diagnostisert med autisme i barnealder (Orm et al., 2022). Vi fant at 65% av deltagerne fremdeles fylte diagnosekriteriene, mens 35% ikke lengre fylte kriteriene for en autismediagnose etter 10 år. De som ikke lengre fylte diagnosekriteriene, hadde høyere IQ enn de som fremdeles fylte dem, og det var vanligere blant jenter enn gutter å ikke lengre oppfylle kriteriene. I en fjerde artikkel fant vi at deltagerne i ung voksenalder hadde lavere livskvalitet enn kontrolldeltagerne våre, men at livskvalitet i større grad var bestemt av vansker med angst og depresjon i ungdomstiden mer enn
37
Made with FlippingBook Online newsletter maker