bare 20-30 prosent, og de fleste har altså normalt kognitiv funksjon, forklarer forskeren. Økt gjenkjenning – En annen årsak er at det i dag er økt gjenkjenning av autismespekterdiagnoser. Det ble omtalt som sosiale vansker, ADHD eller angst, men blir nå diagnostisert som autisme. Før ble kanskje problemene oppfattet som psykiske vansker, men i dag ser man heller det underliggende problemet som en utviklingsforstyrrelse sier forskeren og utdyper: – Har man ikke ønsket eller forventet effekt av annen behandling, ser man nå på bakenforliggende årsaker. Dette er det vi kaller et diagnostisk skifte, at en i dag får en annen diagnose enn man fikk tidligere, sier Høyland. I tillegg er det også en reell økning i forekomsten. – Det er ikke tvil om at flere småbarn i alderen to til fire år får en autismediagnose enn før, vi ser en større gruppe barn enn det vi så tidligere.
Hun understreker at det her er ekstreme forskjeller fra land til land, og hun er nysgjerrig på hvorfor det er så store ulikheter. Etnisitet påvirker Flere studier, inkludert en studie fra Sør-Trøndelag publisert i Tids skrift for Den norske legeforening, viser at forekomsten av autisme spekterdiagnoser opptrer hyppigere hos små barn født av mødre født utenfor Norge. – Her er alle barn mellom to og seks år som har fått en autismediagnose i årene 2016 til 2019 talt opp. Det vi kom frem til er at det er nesten åtte ganger større sjanse for å få en autismediagnose om mor har en annen etnisk bakgrunn, sier forskeren som er sisteforfatter av den aktuelle studien.
9
Made with FlippingBook Online newsletter maker