Lymfekreftbladet 1/2019

- Det første jeg tenkte var, når kan jeg spille igjen? Når er jeg tilbake på banen? Det var hånd- ball jeg kunne, det var den arena- en jeg hadde planlagt å opptre på. Håndballen var hele livet mitt. Jeg fornektet sykdommen, på et vis. Men jo mer jeg tenkte på det, så ség alvoret inn, innrømmer Berge i dag. Ordet «kreft» består av fem bokstaver som til sammen danner en fryktelig enhet. Mange forsø- ker å gjøre det mindre fryktelig ved å bruke det engelske ordet «cancer». I Tyskland opplevde Berge det samme. I stedet for «Krebs» sa man gjerne «en ond- artet svulst», «ein bösartiger Tu- mor». - Da sykdommen skulle offent- liggjøres, først for lagkamerater og klubb, deretter til media, så ønsket klubbledelsen å bruke det minst skremmende uttrykket. Jeg syntes ikke noe om det, ble rett og slett irritert og forlangte at man kalte sykdommen med nav- net som alle forsto – «Krebs» - Jeg innser i dag noe jeg ikke var like klar over da, hvor viktig

Det er landskamp og Christian konfererer med én av sine nærmeste medarbeidere, Zeljko Tomac.

det er å snakke om sykdommen. Likevel var åpenhet om diagno- sen en ting jeg mente vi skulle praktisere. Men på samme tid forsøkte jeg å holde litt avstand til min egen tilstand. Jeg var ikke flink til å fortelle ordentlig om hvordan jeg hadde det. Jeg bød ikke på meg selv. Nå innser jeg at jeg burde gjort det. Ragnar Telhaug, som ble Ber- ges kreftlege etter at han flyttet hjem til Trondheim og fikk be- handling på St. Olavs hospital, sa blant annet «en 30-åring (Berge var 31 da kreften ble oppdaget) som får kreftdiagnose vil i svært mange tilfeller føle at verden ra-

14 

LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online