- «Død» ble bare brukt som en slags galgenhumor. Død som uunngåelig konsekvens av kreft gjaldt ikke meg på en måte. Le- gene sa helt fra starten at prog- nosene for å bli frisk, de var gode. Det hjalp selvfølgelig. Ondar- tet, men en snill kreftform, det var ordene legene brukte. Disse meldingene gjorde naturligvis at «død» ikke satte seg fast i hodet mitt. Strålebehandling ble forordnet. Matlysten forsvant, kiloene raste av, det var ikke mye han kunne spise uten at det kjentes som om han svelget piggtråd. Allerede fra dag én var Christian Berges syk- dom også kona Turid sin kreft. De snakket om vår kreft, om vår kamp mot kreften. - Turid var til uvurderlig støtte. Ett eksempel: Det var ikke mye spennende mat jeg fikk i meg. Turid laget det lille jeg orket å spise – og spiste selv det samme, forteller Berge og understreker hvor viktig han mener det er å ha bare positive folk rundt seg når tilværelsen settes på alvorlig prø- ve:
ser sammen rundt dem. Samti- dig vil manges reaksjon være å få kontroll over livet sitt igjen, å komme seg ut av krisen.» Berge var på linje med det siste, han skulle tilbake på banen så fort som mulig. Han skulle spille topphåndball igjen. Kreften behandlet han nærmest som en skade, og skader hadde han lang erfaring med. For svært mange er kreft ens- betydende med en snarlig død. Hvor hardt satt den tanken i den 31-årige toppidrettsutøveren?
15
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online