Lymfekreftbladet 1/2019

Christian Berge står i spissen for et stort apparat med ansvar for herrehåndballen i Norges Håndball- forbund – massevis av talentfulle unge spillere ledet av dyktige trenere og støtteapparat.

meg kan relateres til kreften, helt eller delvis. Jeg føler nå at jeg er roligere enn for ti års tid siden – samtidig som jeg også har en god porsjon med utålmodighet i meg. Så tror jeg at jeg er blitt bedre som leder i den forstand at jeg er mindre autoritær og bedre til å lytte. - Og kreften er for godt ut av både kropp og hode? - Doktor Telhaug friskmeldte meg, og det begynner å bli noen år siden. Likevel hender det inni- mellom hvis jeg blir sliten og har litt vondt i lysken, da kjenner jeg etter, uten at det preger meg. Helt og totalt kvitt kreft-tankene, det blir jeg nok ikke, sier Chris- tian Berge. ♦

Knutsen, én av pluggene mine med seg til hallen, smiler Berge. Men det er ikke bare støyen fra idrettshaller som trigger den ube- hagelige susen i øret: - Også på kafeer og restauran- ter blir det fort for mye lyd for meg. Derfor kvier jeg meg for å gå ut og spise. Kompis- og ven- netreff får i stedet bli på hjemme- bane. Tinitusen er ubehagelig. Den ødelegger også ofte nattesøvnen. Men hvordan har kreften påvir- ket mennesket Christian Berge? - Jeg blir aldri helt den samme som før jeg ble kreftsyk. Så mye har jeg forstått. Likevel er det vanskelig å si noe presist om den forandringen som har skjedd med

18 

LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online