til seneffekter av kreftbehandling utover den rutinemessige polikli- niske oppfølgingen. Dette fun- gerer godt for pasienter som kan ta ansvar for egen helse, mens en stor gruppe ikke er i stand til dette. ♦ Hovedutfordringene ved langtidsoppfølgingen av seneffekter • Mangel på en nasjonal modell • Uklar ansvarsfordeling mellom fastlege og onkolog • Mangel på kontinuitet gjennom hele kreftforløpet • Begrenset kunnskap om seneffekter hos legene • Vanskelige kommunikasjonsforhold mellom onkolog og fastlege • Opplevelse av manglende interesse og ressurser for seneffekter fra kolleger og politikere
dringen er at langtidsoppfølgin- gen ikke er satt i tydelig system. Dette fører til at oppfølgingen blir veldig personavhengig der den enkelte lege finner sine egne løsninger. På mindre steder har fastlegene ofte god kontakt med sykehuslegene, men andre ste- der ender pasientene opp som en kasteball hvor ingen ser helheten. Ønsker en oppskrift Mange onkologer oppgir at de synes det er tungt at de ikke får følge pasientene i en tid et- ter behandling. Dermed aner de ikke hvordan det går med pasi- entene på sikt. Mange fastleger er ærlige på at de har begrenset kunnskap og ønsker seg en tyde- lig oppskrift. Gjerne i form av en en-sides oppsummering med informasjon om hvordan den en- kelte pasienten bør følges opp og hvilke seneffekter hun har risiko for å utvikle, sa Lie under Onko- logisk Forum. I dag er systemet basert på at pasienten selv må ta kontakt med lege når det er behov for vurde- ring av, eller oppfølging knyttet
2 7
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 9
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online