mien vurdert samlet. Inntektsgrensen er 369 000 kro- ner for ektefeller og andre som lever sammen og har felles øko- nomi. Først når advokatbistanden blir ansett for å være betydelig i for- hold til den inntekten du har, kan det bli gitt dispensasjon fra disse inntektsgrensene. Egenandelen - hvor mye må du betale selv? Advokatene er pålagt å kreve inn en egenandel i disse sakene, og denne egenandelen kan bli innkrevd på forskudd. Tjener du mindre enn 100 000 kroner i året, slipper du likevel å betale egenandelen. For tiden er egenandelene føl- gende: I saker som gjelder rådgiv- ning utenfor rettssak (fritt rettsråd) utgjør egenandelen 965 kroner. Beløpet tilsvarer den offentlige timesatsen (salærsatsen) advokatene får i slike saker. I saker som går for domsto- lene (fri sakførsel), skal du selv betale 25 prosent av kostnadene. Det er imidlertid satt et tak som innebærer at
ingen skal betale mer enn 4525 kroner i egenandel. Dette tilsvarer fem ganger salærsatsen. Fri rettshjelp - dette bør du være klar over Selv om du har fått innvilget fri rettshjelp, kan du bli pålagt å betale motpartens saksomkost- ninger dersom du taper rettssa- ken. Din økonomiske situasjon kan komme til å endre seg mens saken pågår. Selv om du hadde krav på fri rettshjelp da saken startet, kan økt inntekt eller økt formue føre til at du ikke lenger omfattes av ordningen. I slike tilfeller kan staten frata deg støtten, eventuelt kreve tilbake støtte som allerede er utbetalt. Det kan også hende at økono- mien din blir svekket underveis i saken slik at du blir kvalifisert for fri rettshjelp. I så fall er det viktig å søke om fri rettshjelp i etterkant. Staten vil i slike til- feller kunne etterbetale støtte. Selv om det er satt en inntekts- og formuesgrense, er det åpnet for en viss skjønnsmessig vur- dering av den økonomiske situ- asjonen. Regelverket er kompli- sert, og det kan være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad. Unntaksvis kan det også bli inn- vilget fri rettshjelp i andre typer saker enn de som er nevnt ovenfor. Dette gjelder saker som har spesielt stor innvirk- ning på søkerens velferd. Som du ser, kan det noen gang- er være vanskelig å vite om du har krav på fri rettshjelp. Er du i tvil om du har krav på fri rettshjelp, søk!
Kan overta foreldreperm
Hva skjer når en nybakt mor eller far har narkolepsi med katapleksi? Da er det mulig for den andre forelderen å overta hele eller deler av den lønnede foreldrepermisjonen, forteller Nav. Søvnforeningen har fått spørsmål fra en mor som har opplevd at det er mer tvil om reglene nå enn da hun og mannen fikk det første barnet sitt, og han fikk sju måneders betalt permisjon. Men har du legeerklæring, så kan det frem- deles løses på den måten, melder regel- verkskontoret i Nav: – Far kan overta hele eller deler av forel- dreperioden dersom mor på grunn av syk- dom er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Det forutsetter at far har rett til foreldrepenger. Han kan kun ta ut fedrekvo- ten dersom både han og mor har rett. Det er altså ingen ekstra permisjon, men kun fordeling/overføring, svarer Nav på spørs- mål fra Somnus.
17
SOMNUS NR 2 - 2014
Made with FlippingBook Online newsletter