Behandlingshjelpemiddelsentralen på Ullevål holder til i Bygg 15, midt på området, bak noen andre bygninger. Grei parkering, ikke så lett å finne.
Masketilpasning for CPAP er kritisk og det hadde vært fint om denne sen- tralen på Ullevål som betjener så mange, også hadde hatt et par ansatte som jobbet med masketilpasning – samme sted – i nyoppussede lokaler.
Behandlingshjelpemiddelsentral eller behandlingshjelpemiddelen- het brukes som betegnelse på en avdeling, seksjon eller enhet som er ansvarlig for innkjøp, vedlikehold og distribusjon av det medisinsk tekniske utstyret og tilhørende for- bruksmateriell. De regionale helseforetakene bruker hvert år over 400 millioner kroner på behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell. Det kan grovt anslås at det er rundt 70 000 pasienter som benytter dette tilbudet. Det finnes trolig rundt 100 000 utstyrsenheter som er i bruk. Pasienten kan i henhold til retten til fritt sykehusvalg selv velge hvor utredning og oppfølging skal skje. For behandlingshjelpemidler vil verken pasienten eller legespesia- list som søker, ha muligheten til selv å velge hvilket utstyrmerke som skal brukes. Utstyr av objektivt sett forsvar- lig/god kvalitet er for de fleste av pasienter i de fleste tilfellene nok til å oppfylle kravet om "lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet" jf. bestemmelsene i spesialisthelsetje-
nesteloven og pasientrettighetslo- ven. Pasientens adgang til å velge mellom tilg jengelige og forsvarlige behandlingsmetoder er oppfylt når pasienten har blitt tilbudt det utstyret som helseforetakene anser å dekke behovet. Dette er utstyret som leveres g jennom avtaler inngått med leve- randørene etter anbudskonkurran- se. Helseforetakene eier alle behandlingshjelpemidlene i sin region. Pasienten låner med andre ord utstyret. Det er således viktig at behandlingshjelpmidlene håndte- res og brukes på en akseptabel måte. Pasienten er erstatningsmessig ansvarlig for skade og tap av utsty- ret som skyldes uaktsomhet eller forsett. Ekstra utstyr som kun har med komfort å g jøre, eller å dekke behov ved utøvelse av fritidsakti- viteter eller hobbyer, vil ikke bli dek- ket. Dette må vurderes i forhold til om pasientens livskvalitet ikke blir ubetydelig nedsatt. (Fra Nasjonal veileder for behandlings- hjelpemidler)
Det hadde nok hjulpet på humøret på alle de ansatte om lokalene hadde vært litt mer inspirerende.
39
SOMNUS NR 2 - 2014
Made with FlippingBook Online newsletter