Ditt valg
Et nyhetsbrev fra Foreningen Retten til en verdig død - 2/2021
4 Tilbakeblikk på Protestfestivalen
5 Eutanasi og selvbestemmelse 7 Langvarig kamp
for legalisering 8 Hva slags modell skal vi velge i Norge?
i denne utgaven Bidragsytere
Olav Weyergang-Nielsen Styreleder, Foreningen Retten til en verdig død Ragnhild Bugge Styremedlem, Foreningen Retten til en verdig død Baard Thalberg Medlem, Foreningen Retten til en verdig død Carita Teien Sekretariatet, Foreningen Retten til en verdig død
Vi arbeider for at alle mennesker selv skal kunne velge en human og verdig avslutning på livet.
Layout Orgservice/ Tomy Hoang
Forsidebilde Unsplash
Testamentariske gaver Det er økonomisk krevende å drifte en forening som ikke kan motta noen former for statlige midler og vi er dermed helt avhengig av gaver fra de som støtter saken vår. Vi er svært takknemlig for testamentariske gaver. I forbindelse med gravferd er det også noen som ønsker at det gis en donasjon i stedet for blomster. Hjelp til å argumentere for saken Vi vet det kan være krevende å argumentere for aktiv dødshjelpsaken, spesielt når man diskuterer med de som er sterke motstandere. Derfor ønsker vi å hjelpe dere. Møter du argumentasjon som du ikke vet hvordan du skal svare på? Send det til oss på post@aktivdodshjelp. no så sender vi deg et svar tilbake. På denne måten er du godt forberedt neste gang. Etter hvert som vi får samlet opp ulik argumentasjon vil vi sende dette ut, sammen med svarene, til alle våre medlemmer.
Redaktør Orgservice/ Carita Teien Adresse Foreningen Retten til en verdig død Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo,
Kontortid Mandag – fredag kl. 09:00-15:00
E-post post@aktivdodshjelp.org
Telefon 991 26 980
Nettside www.aktivdodshjelp.org
Skuffelsen var naturligvis stor da vi etterlyste foredragsholderen, og det viste seg at han hadde glemt oss i en stressende valgkamp, til tross for at foredraget var bekreftet i god tid. Verdighetskonferansen 16. oktober vil gjennomføres årets Verdighetskonferanse på Litteraturhuset i Oslo. Vi tror at vi også denne gangen presenterer et godt program. Her er det mulighet for å oppdatere seg faglig og utveksle erfaringer og kunnskap. Slik situasjonen er i øyeblikket må vi av smittevernhensyn ha påmelding og registrering, men kanskje vil samfunnet åpne opp så mye at vi kan si at det er fri adgang i tide til konferansen. Hvordan påmelding og registrering skjer står på invitasjonen. Hjertelig velkommen. Hva betyr Stortingsvalget? Det var tidlig klart at stortingsvalget ikke ville gi så stort utslag for vår sak enten resultatet ble «Erna» eller «Jonas». Hva betyr det for oss at vi nå får et annet tyngdepunkt i Stortinget? dødshjelp, men også at mange stritter imot. Enn så lenge vil det nok være avgjørende at Jonas Gahr Støre selv har uttalt seg sterkt imot legalisering, og partiet stemte også imot en utredning av saken i Stortinget for ett år siden. Senterpartiet (SP) har ved flere anledninger stilt seg negativ til legalisering, og partiets helsepolitiske talsperson, lege Kjersti Toppe, er en tydelig motstander. Hennes ord veier nok tungt her. Sosialistisk Venstreparti (SV) hadde legaliseringsspørsmålet oppe på sitt siste landsmøte, men manglet noen få stemmer på få flertall. Audun Lysbakken, som har sagt at han støtter en utvidelse av abortgrensen, har sagt at i dødshjelpsaken har han ikke kommet Arbeiderpartiet (AP) har ikke et klart standpunkt utad, og vi vet at flere representanter ønsker legalisering av
Kjære medlem Først vil jeg få takke hver og en av dere for medlemskapet. Det er dere som gir oss «kjøttvekt» nok til å bli hørt i ulike sammenhenger og det er dere som gir oss den økonomiske styrken som gjør oss i stand til å drive vår virksomhet. Jeg vil også takke for alle små og store gaver som er gitt oss gjennom året, disse er også sterkt med på å styrke vår økonomiske plattform.
Tekst: Olav Weyergang-Nielsen
Vi får også mye god støtte og sympati for de sakene vi arbeider med gjennom kommentarer og «likes» på vår Facebook-side. Dette viser at det mange som sympatiserer med oss og som støtter saken, og det er bra og hyggelig. Det er likevel dere som medlemmer som utgjør selve ryggraden i foreningen. Jo flere medlemmer, jo større styrke på alle måter, og jeg oppfordrer dere alle til å gjøre foreningen mer kjent og å verve nye medlemmer. Opprinnelig skulle det vært avholdt i april, men først senere ble det såpass åpning i samfunnet at det kunne gjennomføres 31. august. Det ble som vanlig behandling av de formelle årsmøtesakene som årsberetning, regnskap og valg, og som alltid kom det gode kommentarer og spørsmål fra deltagerne. Årsmøtet Også i år måtte vi flytte på årsmøtet. Etter at de formelle sakene var gjennomført var det satt av tid til et lite foredrag fra en i Sentralstyret i Unge Høyre. På sitt landsmøte har Unge Høyre, i motsetning til Høyre, fattet et vedtak om at dødshjelp i kontrollerte former bør kunne legaliseres. Vi var spente på å få høre om veien fram til vedtaket og hvordan det er tenkt brukt inn mot moderpartiet.
/ 3 /
så langt at han vil gå for en legalisering. Men SV stemte for et forslag om utredning i Stortinget sa saken var oppe for ett år siden. Rødt og MDG har tidligere sagt at de kan støtte en utredning, men det er nok ikke en sak som ligger høyt oppe på agendaen. Ellers på Stortinget er Høyre fortsatt motstander av legalisering. De har beholdt sin formulering i partiprogrammet at «av hensyn til menneskeverdet sier de nei til legalisering av dødshjelp». Venstre er i litt samme posisjon som SV. De manglet også noen få stemmer for et ja på sitt landsmøte i år, til tross for at både leder og en nestleder argumenterte for. Enn så lenge er det bare Fremskrittspartiet som sier «ja til aktiv dødshjelp under særlige omstendigheter» i sitt prinsipprogram, men heller ikke i år har de tatt det med i arbeidsprogrammet for kommende stortingsperiode. At Kristelig Folkeparti (KrF) falt under sperregrensen, og Ropstad-saken kanskje har svekket tilliten til partiet, vil nok ikke ha så mye å si for vår sak på kort sikt. Partiet vil fortsatt ha tre representanter på Stortinget, og dette er nok en av sakene de vil ha et våkent øye i forhold til. Vi får kanskje tro at valgresultatet viser en trend i tiden, et tegn på at samfunnet blir mer sekulært, noe som på sikt vil være en fordel for vår sak. Som en enkel analyse kan vi kanskje tro på at når Høyre nå er ute av posisjon, vil det være lettere å få vinden til å snu der, og at SV og Venstre vil skifte standpunkt i løpet av få år. Der hvor det nok må settes inn størst kraft i øyeblikket er mot AP og SP. Det er nok der motstanden er sterkest i partiledelsen og jeg vil oppfordre alle som har en mulighet for innflytelse til å benytte den for alt det er verdt.
Tilbakeblikk på Protestfestivalen Tekst: Olav Weyergang-Nielsen
Onsdag 8. september deltok jeg i en samtale om aktiv dødshjelp på Protestfestivalen i Kris- tiansand. I utgangspunktet skulle lege Morten Magelssen fra Senter for medisinsk etikk delta, men på grunn av møtekollisjon ble han erstat- tet med sin nære bekjente og kollega Torstein Husby. På sin side hadde han med lege Kathri- ne Næss Hald. På «vår» side i samtalen fikk jeg svært god støtte av filosof Ole Martin Moen. Samtalen ble ledet av Hilde Kristin Dahlstrøm, lektor ved medialinjen på Høgskolen Gimle- kollen. Samtalen foregikk i svært rolige og hyggelige former, og vårt argument om at selvbestem- melse over egen kropp ved livets start også burde være mulig ved livets slutt, ble stort sett møtt med at det ville være umulig å sette gren- ser, at leger ikke kunne settes til å avgjøre disse grensene, og at det aldri kunne bli rettferdig. Et annet velkjent argument som kom fram, var at de som hadde innført legalisering, særlig Benelux-landene, hadde opplevd utglidnin- ger og ukontrollert vekst i dødshjelp. Saklige svar imot bet ikke særlig på motparten og argumentasjonen holdt seg stort sett innenfor velkjente rammer. Mot slutten av samtalen fremførte Ole Martin Moen en tanke som likevel fikk motstanderne til å stoppe litt opp. «Som en vri på tanken om det å ville be om dødshjelp eller ikke. Tenk deg at du i tidlig voksen alder blir bedt om å signe- re en avtale om at du aldri under noen om- stendigheter skal motta noen form for døds- hjelp, en avtale som du ikke vil kunne trekke tilbake. Ville du signert en slik avtale?» Hans konklusjon og også min, var at svært få ville signert en slik avtale.
/ 4 /
Individuelle rettigheter gjør folk i stand til å ta avgjørelser for og i eget liv som andre kan være sterkt uenige i. Det er langt på vei en beskrivelse av hva frihet er. En rettighet eller frihet vi ikke har i Norge i dag er retten til selv å bestemme å kunne få dø når helse, sykdom, lidelse og livssituasjon ikke er til å holde ut lengre. Verken den som ønsker å få dø eller noen andre, som familie eller lege, har rett til å bestemme det. Dette er et område hvor det per i dag finnes få rettigheter. Man kan kun nekte å bli behandlet for de sykdommene og lidelsene man har og annen livsforlengende behandling. Det å nekte samtykkekompetente mennesker å bestemme i og over eget liv på denne måten er en vesentlig innskrenkning av selvbestemmelse og frihet. Dette mener vi i Foreningen Retten til en verdig død er uverdig. Samfunnet skal ikke påføre mennesker unødvendig lidelse og frata dem selvbestemmelse. Retten til å slippe lidelse og det som oppfattes som et liv uten positivt innhold bør den det gjelder ha det avgjørende ordet om.
Noe egentlig svar på dette fra motdebattantene fikk vi vel egentlig ikke, men det var åpenbart at de hadde fått en vanskelig problemstilling. Etter at den offisielle samtalen var over, svarte Torstein Husby et høflig «ja» på mitt spørsmål om han synes de landene som har legalisert dødshjelp er etisk sammenraste samfunn. For meg selv tenkte jeg at det er ganske sterkt at en norsk lege kan mene at Nederland, Canada, Spania og mange flere, er etisk ødelagte sam- funn. Det sier kanskje noe om hvor en stor del av våre motstandere står. Eutanasi og selvbestemmelse Tekst: Baard Thalberg Noen av de viktigste avgjørelsene i menneskers liv bør i størst mulig grad tas av dem det gjelder selv. Og slik har vi det i hovedsak i Norge. Lovverket sikrer oss rettigheter til selv å velge og bestemme hva vi vil tro, mene og gi uttrykk for, valg av utdanning og yrke, hvor vi vil bo, om vi vil gifte oss eller være samboer med noen, om vi vil ha barn eller ei, hvem vi vil stemme på i valg. Og selvsagt en hel masse mindre alvorlige ting som gjør hverdagen triveligere som hva vil spise, lese, la oss underholde av og hvilke hobbyer og aktiviteter vi vil drive med. Alt dette har ikke alltid vært like selvfølgelig. Alle disse rettighetene er kjempet fram gjennom tidene. Likestilling mellom kvinner og menn, fattig og rik har vært langvarige og tidvis tøffe kamper. Kvinners rett til selv å avgjøre om eller når de vil bli mødre er bare noen få tiår gammel. Og det er stadige forsøk på omkamper fra dem som mener at denne retten ikke burde finnes. Det illustrerer at det også er en kamp å beholde rettigheter som er tilkjempet.
Grasrotandelen
Grasrotandelen gjelder for alle spil- lene til Norsk Tipping, bortsett fra fysiske Flax-lodd og Belago. Du kan tilknytte deg en grasrotmot- taker hos en av våre kommisjonærer eller logge deg inn på nettsiden til Norsk Tipping. Du kan når som helst bytte grasrotmottaker. Vi er takknemlig for all støtte!
www.norsk-tipping.no/ grasrotandelen
/ 5 /
Langvarig kamp for legalisering
Tekst: Ragnhild Bugge Foto: Mikkel Ekrem Moxness
Kari Vigeland er en nestor i arbeidet med å gjøre aktiv dødshjelp lovlig i Norge. Nylig fylte hun 85 år og kan se tilbake på en solid innsats fra saken ble satt på dagsordenen tidlig på nittitallet og frem til i dag. Da fagboken Assistert død, en etisk utfordring ble utgitt i 1996, henvendte den ferske psykologen seg først og fremst til studenter og yrkesgrupper innenfor helsesektoren, i tillegg til jurister og filosofer. Men det varte ikke lenge før målgruppen ble utvidet. Gjennom debattinnlegg, intervjuer og kronikker i aviser og tidsskrifter, har hun ikke bare gitt uttrykk for hva hun selv mener, men gjort relevant forskning og dokumentasjon tilgjengelig for enhver som ønsker å sette seg inn i saksområdet. En periode etter tusenårsskiftet satt hun også i foreningens styre. Samlet sett er det derfor ingen tvil om at Kari Vigeland har en stor del av æren for at en rekke befolkningsundersøkelser viser at et klart flertall støtter det som Foreningen Retten til en verdig død kjemper for. For de av oss som har atskillig kortere fartstid, er det dessuten tankevekkende at hun for lengst har gitt gode svar på innvendinger som motstanderne aldri blir lei av å gjenta. Så her er et knippe argumenter mot aktiv dødshjelp som fortsatt fremmes, sammen med Kari Vigelands utrettelige forsøk på å tilbakevise den ene påstanden etter den andre i kronologisk rekkefølge:
Medisinske eksperter har bedre forutsetninger for å ta stilling til aktiv dødshjelp enn resten av befolkningen. Debatten om assistert død utspiller seg ikke bare i fagmiljøene; måten vi skal dø på, engasjerer de fleste mennesker. - Fra boken Assistert død, en etisk utfordring, 1996. Det er i tidligste laget å utrede om legalisering har noe for seg. Ifølge folkemeningen er tiden for lengst moden, ikke bare for å gjøre hjelp til selvmord straffritt, slik det var før 1902, men også for å innføre en rett for syke mennesker til å få hjelp til å avslutte livet når bare håpløs lidelse gjenstår. Det viser blant annet en landsdekkende meningsmåling av nyere dato. - Fra kronikk i Aftenposten 20. mai 2009. Satsing på palliativ behandling vil gjøre aktiv dødshjelp overflødig. Aktiv dødshjelp gjelder de unntakene hvor befrielse fra livet er den eneste utvei fra uutholdelig og meningsløs lidelse, og den syke selv anmoder om dette. Selv om slike tilfeller vil kunne reduseres sterkt med en opprustning av den lindrende behandlingen, så vil ikke det være tilstrekkelig for alle. - Fra innlegg i Morgenbladet 2009.
/ 6 /
Det er moralsk forkastelig å gi leger pålegg om å utføre handlinger som strider mot deres egen samvittighet. Ingen lovgivning eller lovforslag innebærer at leger forpliktes til å utføre aktiv dødshjelp. De har reservasjonsrett, som ved selvbestemt abort. - Fra innlegg i Norsk psykolog forening, 2009. Pleietrengende mennesker kan kjenne seg presset til å avslutte livet på en måte de egentlig ikke ønsker for å unngå å være til bry for familien og/eller hjelpeapparatet. Dokumenterte undersøkelser viser at dette er et motiv som kommer langt ned på listen. Det viktigste motivet er å bli befridd fra meningsløs lidelse. Det kan inkludere tap av alle viktige kroppsfunksjoner, med derav følgende total hjelpeløshet og avhengighet. - Fra innlegg i Norsk psykolog forening, 2010. Innføring av aktiv dødshjelp vil ramme pasienter som har behov for palliativ behandling. I de land som har legalisert aktiv dødshjelp har det i forkant vært foretatt en opprustning, og ikke en nedbygging, av den palliative (lindrende) behandlingen. - Fra kronikk i Morgenbladet 2014. Det er umulig å sikre seg mot den såkalte skråplaneffekten. Siviliserte land kan kontrollere at aktiv dødshjelp praktiseres innenfor de rammer loven setter. Det krever selvsagt at man har utarbeidet gjennomtenkte kriterier for i hvilke situasjoner aktiv dødshjelp skal være legalt. - Fra innlegg i Religion og livssyn, 2014.
Sitatene fra Kari Vigeland levner liten tvil om at det er vanskelig å få gjennomslag for gode argumenter i dødshjelpsaken. Da hun ble bedt om å kommentere dette høsten 2021, var svaret slik: – Allmennheten, ca. ¾ av befolkningen i Norge, som i andre vestlige land, er positive til aktiv dødshjelp. Det er en klar sammenheng mellom religiøsitet og holdning til aktiv dødshjelp. Det dreier seg om en minoritet av religi- øst troende som er på barrikadene og kjemper imot aktiv dødshjelp, slik de tidligere gjorde det mot retten til selv- bestemt abort. KrF har jo også tidligere forhandlet seg frem både til høyre og venstre om garantier for at dersom de blir med i en regjering, skal ikke aktiv dødshjelp på agendaen. Liknende politiske forhand- linger har man sett også i andre land. Savner du et fora for å delta i diskusjonen om legalisering av aktiv dødshjelp? På Facebook finnes det en side som heter ”Ja til aktiv dødshjelp”. Her kan du selv legge ut synspunkter, dele lenker fra media og delta i diskusjonen. Velkommen til debatt (eller bare observasjon). www.facebook.com/ groups/265463540294369 ”Ja til aktiv dødshjelp” på Facebook
Innleggene det er sakset fra og andre bidrag fra Kari Vigeland kan leses i sin helhet på foreningens nettside:
aktivdodshjelp.org/bidrag- til-dodshjelpsdebatten/
/ 7 /
sine lover hele tiden. I Canada drøftes nå om loven skal åpnes på dette området. En tredje skillelinje er om man må være terminalt syk eller ikke. Oregon-modellen krever terminal sykdom med forventet levetid på seks mnd., mens andre har kriterier som bare krever at det er en dødelig sykdom uten utsikt til forbedring. En fjerde skillelinje går på om man gjennom forhåndssamtykke kan åpne for dødshjelp til demente, en femte om bare kvalifisert helsepersonell skal kunne assistere, og en sjette om det bare skal foregå privat eller om det er en oppgave for det offentlige helsevesenet. Det er altså en rekke ulike forhold som det må tas stilling til og momentene over er ikke uttømmende. Hva skal vi gå for her i Norge og hva vil kunne fungere her? Noen mener at dilemmaene er så store og mange at det er umulig å få til en rettferdig lov, og at vi derfor må stå på forbudslinjen. Andre igjen mener at argumentet om at «siden man ikke kan hjelpe alle så skal man ikke hjelpe noen» er en menneskelig og etisk umulighet. Klart vi må hjelpe innenfor de rammer som samfunnet kan akseptere. Det er nettopp hvilke rammer samfunnet kan akseptere som må være den modellen som vi skal gå for. Vi skal ikke nødvendigvis ha Oregon-modellen eller en annen fungerende modell, vi skal utarbeide vår egen norske modell. En undersøkelse i 2020 blant foreningens medlemmer viser at det er stor majoritet for en mer liberal lov som i Benelux- landene enn for en strengere modell som i Oregon. For å kunne se om det er grunnlag for å utforme ut en norsk modell må vi få til en offentlig utredning av saken slik som blant annet vi og Human-Etisk Forbund har gått inn for. Foreløpig er det stor motstand mot et slikt utredningsarbeid blant politikerne, men vi ser små tegn som gjør at det etter hvert kan være håp om å få det til.
I debatten rundt dødshjelp har det lenge vært snakket om hva slags modell vi skal gå inn for i Norge. I mange år har foreningen antydet at Oregon-modellen vil kunne være et godt utgangspunkt for oss, mens andre igjen har sagt at den ikke dekker behovet og at vi må se en annen modell. I utgangspunktet er det en del grunnleggende forskjeller som vil være aktuelt å ta stilling til. En viktig skillelinje går mellom de som bare tillater assistert dødshjelp der legen fremskaffer den dødbringende medisinen, men hvor pasienten selv inntar denne, og de som tillater eutanasi, at en lege setter en dødbringende injeksjon i pasienten. I Oregon tillates bare assistert dødshjelp, og de andre statene i USA som tillater dødshjelp har laget lover som i stor grad bygger på Oregon- modellen. Heller ikke Sveits tillater eutanasi, så der er det også pasienten selv som må foreta den siste handlingen. Benelux-landene har hele tiden siden de fikk sine lover for ca. 20 år siden, tillatt eutanasi. Det samme er tilfelle f.eks. i Canada, New Zealand og nå sist Spania. En annen skillelinje er om det bare er somatiske lidelser som skal gi mulighet for dødshjelp, eller om også psykiske lidelser skal kunne kvalifisere til hjelp. Oregon-modellen tillater ikke bistand til psykisk syke, mens Benelux-landene har hatt åpning for dette i Hva slags modell skal vi velge i Norge? Tekst: Olav Weyergang-Nielsen Foto: Pixabay
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8Made with FlippingBook - Online Brochure Maker