så langt at han vil gå for en legalisering. Men SV stemte for et forslag om utredning i Stortinget sa saken var oppe for ett år siden. Rødt og MDG har tidligere sagt at de kan støtte en utredning, men det er nok ikke en sak som ligger høyt oppe på agendaen. Ellers på Stortinget er Høyre fortsatt motstander av legalisering. De har beholdt sin formulering i partiprogrammet at «av hensyn til menneskeverdet sier de nei til legalisering av dødshjelp». Venstre er i litt samme posisjon som SV. De manglet også noen få stemmer for et ja på sitt landsmøte i år, til tross for at både leder og en nestleder argumenterte for. Enn så lenge er det bare Fremskrittspartiet som sier «ja til aktiv dødshjelp under særlige omstendigheter» i sitt prinsipprogram, men heller ikke i år har de tatt det med i arbeidsprogrammet for kommende stortingsperiode. At Kristelig Folkeparti (KrF) falt under sperregrensen, og Ropstad-saken kanskje har svekket tilliten til partiet, vil nok ikke ha så mye å si for vår sak på kort sikt. Partiet vil fortsatt ha tre representanter på Stortinget, og dette er nok en av sakene de vil ha et våkent øye i forhold til. Vi får kanskje tro at valgresultatet viser en trend i tiden, et tegn på at samfunnet blir mer sekulært, noe som på sikt vil være en fordel for vår sak. Som en enkel analyse kan vi kanskje tro på at når Høyre nå er ute av posisjon, vil det være lettere å få vinden til å snu der, og at SV og Venstre vil skifte standpunkt i løpet av få år. Der hvor det nok må settes inn størst kraft i øyeblikket er mot AP og SP. Det er nok der motstanden er sterkest i partiledelsen og jeg vil oppfordre alle som har en mulighet for innflytelse til å benytte den for alt det er verdt.
Tilbakeblikk på Protestfestivalen Tekst: Olav Weyergang-Nielsen
Onsdag 8. september deltok jeg i en samtale om aktiv dødshjelp på Protestfestivalen i Kris- tiansand. I utgangspunktet skulle lege Morten Magelssen fra Senter for medisinsk etikk delta, men på grunn av møtekollisjon ble han erstat- tet med sin nære bekjente og kollega Torstein Husby. På sin side hadde han med lege Kathri- ne Næss Hald. På «vår» side i samtalen fikk jeg svært god støtte av filosof Ole Martin Moen. Samtalen ble ledet av Hilde Kristin Dahlstrøm, lektor ved medialinjen på Høgskolen Gimle- kollen. Samtalen foregikk i svært rolige og hyggelige former, og vårt argument om at selvbestem- melse over egen kropp ved livets start også burde være mulig ved livets slutt, ble stort sett møtt med at det ville være umulig å sette gren- ser, at leger ikke kunne settes til å avgjøre disse grensene, og at det aldri kunne bli rettferdig. Et annet velkjent argument som kom fram, var at de som hadde innført legalisering, særlig Benelux-landene, hadde opplevd utglidnin- ger og ukontrollert vekst i dødshjelp. Saklige svar imot bet ikke særlig på motparten og argumentasjonen holdt seg stort sett innenfor velkjente rammer. Mot slutten av samtalen fremførte Ole Martin Moen en tanke som likevel fikk motstanderne til å stoppe litt opp. «Som en vri på tanken om det å ville be om dødshjelp eller ikke. Tenk deg at du i tidlig voksen alder blir bedt om å signe- re en avtale om at du aldri under noen om- stendigheter skal motta noen form for døds- hjelp, en avtale som du ikke vil kunne trekke tilbake. Ville du signert en slik avtale?» Hans konklusjon og også min, var at svært få ville signert en slik avtale.
/ 4 /
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker