Langvarig kamp for legalisering
Tekst: Ragnhild Bugge Foto: Mikkel Ekrem Moxness
Kari Vigeland er en nestor i arbeidet med å gjøre aktiv dødshjelp lovlig i Norge. Nylig fylte hun 85 år og kan se tilbake på en solid innsats fra saken ble satt på dagsordenen tidlig på nittitallet og frem til i dag. Da fagboken Assistert død, en etisk utfordring ble utgitt i 1996, henvendte den ferske psykologen seg først og fremst til studenter og yrkesgrupper innenfor helsesektoren, i tillegg til jurister og filosofer. Men det varte ikke lenge før målgruppen ble utvidet. Gjennom debattinnlegg, intervjuer og kronikker i aviser og tidsskrifter, har hun ikke bare gitt uttrykk for hva hun selv mener, men gjort relevant forskning og dokumentasjon tilgjengelig for enhver som ønsker å sette seg inn i saksområdet. En periode etter tusenårsskiftet satt hun også i foreningens styre. Samlet sett er det derfor ingen tvil om at Kari Vigeland har en stor del av æren for at en rekke befolkningsundersøkelser viser at et klart flertall støtter det som Foreningen Retten til en verdig død kjemper for. For de av oss som har atskillig kortere fartstid, er det dessuten tankevekkende at hun for lengst har gitt gode svar på innvendinger som motstanderne aldri blir lei av å gjenta. Så her er et knippe argumenter mot aktiv dødshjelp som fortsatt fremmes, sammen med Kari Vigelands utrettelige forsøk på å tilbakevise den ene påstanden etter den andre i kronologisk rekkefølge:
Medisinske eksperter har bedre forutsetninger for å ta stilling til aktiv dødshjelp enn resten av befolkningen. Debatten om assistert død utspiller seg ikke bare i fagmiljøene; måten vi skal dø på, engasjerer de fleste mennesker. - Fra boken Assistert død, en etisk utfordring, 1996. Det er i tidligste laget å utrede om legalisering har noe for seg. Ifølge folkemeningen er tiden for lengst moden, ikke bare for å gjøre hjelp til selvmord straffritt, slik det var før 1902, men også for å innføre en rett for syke mennesker til å få hjelp til å avslutte livet når bare håpløs lidelse gjenstår. Det viser blant annet en landsdekkende meningsmåling av nyere dato. - Fra kronikk i Aftenposten 20. mai 2009. Satsing på palliativ behandling vil gjøre aktiv dødshjelp overflødig. Aktiv dødshjelp gjelder de unntakene hvor befrielse fra livet er den eneste utvei fra uutholdelig og meningsløs lidelse, og den syke selv anmoder om dette. Selv om slike tilfeller vil kunne reduseres sterkt med en opprustning av den lindrende behandlingen, så vil ikke det være tilstrekkelig for alle. - Fra innlegg i Morgenbladet 2009.
/ 6 /
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker